|
|
  KRL » Ungdomstrinn » Bakgrunnsstoff
|
« Tilbake |
Læstadianismen
 |
|
Forside til foredraget, se bilde 1 i bildearkivet nederst
SAMFUNNSFORHOLDENE FØR VEKKELSEN
-sterke naturbaserte tradisjoner
-sosiale forhold forverret
-utnyttet av kjøpmenn og brennevinslangere
-gjeld og alkoholisme
-samisk kultur og verdier svekket
POLITISK
-skattelagt av flere nasjoner samtidig
-hardhendt assimileringspolitikk i forhold til samer og kvener
KRISTENDOMMEN FØR VEKKELSEN
-kirkas retorikk fikk ikke feste, forkynt i et ukjent språk og i fremmede lignelser.
-en viss grad av kristen kunnskap, men folket hadde ikke et eksistensielt forhold til kristendommen
VEKKELSESTID
Vinteren 1846 ble begynnelsen på en vekkelsestid som endret folkelivet helt.
Gjennom denne vekkelsen ble kristendommen samenes egen tro, den ble som Elgvin så fortreffelig utrykker det «en plante på hjemlig jord» (Elgvin).
LÆSTADIUS STYRKE SOM FORMIDLER AV BUDSKAPET:
-Kom fra livet på vidda til sine egne, kjente naturen, kulturen og anvendte folkets morsmål, hjertes språk.
-Kristendommen ble nå formidlet ved hjelp av et rikholdig bildebruk fra hverdagslivet på vidda
-Den muntlige samiske kulturs fortellertradisjoner ble utnyttet som mønster for oppbygging av prekenene
-Gjorde bruk av sterke kontraster som svart/hvit, sann/falsk, venn/fiende, død/levende
Ingen forble uengasjert.
Bevegelsen fikk umiddelbar virkning på det samfunnet som fram til da holdt på å gå i forråtnelse:
SOSIALE KONSEKVENSER:
-Jordbruksreformen som Læstadius drømte om å få igangsatt på Lappmarken ved statlig hjelpeinnsats, kom av seg selv etter som vekkelsen bredte seg
-De omvendte fikk orden på livet sitt, betalt gjelda si og fikk sin egenverd tilbake
IDENTITET
-Vekkelsen omskapte mennesket ved å gi det en ny selvforståelse og selvbevissthet
-Samene ble opplært til å se sin egen kultur som mer verdifull og i større overensstemmelse med skriften enn den rikssvenske kultur
-Bevegelsen førte til en oppvurdering av samisk levesett
-Materiell fattigdom ble åndelig rikdom
Et eksempel på at alkoholmisbruket avtar hurtig
fra biskopens årsberetning,
fra Skibotnmarkedet:
1848: «Ikkun Sværme af berusede Mennesker»
1853: «Beruselse sjælden å se»
1854: «Bare 1/8 del av folket bruker brændevin»
1858: fantes ikke drukkenskap i prestegjeldet
Vekkelsens omfang of intensitet er forsøkt forklart i lys av flere teorier
Religionssosiologisk: gjennom deprivasjonsteorier
-at vekkelse oppstår ved erfaring av sterk utilfredshet og urettferdige ordninger og som derved fører til reform eller opprør.
Sosialantropologisk: som en kulturell forskansning for samisk identitet, skjult i læstadianismen
Og/eller som Bjørklund forutsetter: at bevegelsen fra starten av hadde en politisk hensikt, men denne åndeliggjøres i det politiske mislykkes
Eller rett og slett kristendomsfaglig: Som Guds frigjørende inngripen i menneskers liv
Forskernes etiske bevissthet
-For læstadianere kan det bli vanskelig å kjenne seg igjen i forskerenes teoretiske konstruksjoner – og her bør man gå varsomt fram – det kan være støtende å hevde at det som en læstadianer anser som frukter av troen blir tillagt helt andre motiver.
LÆSTADIANISMENS MØTE MED DET MODERNE SAMFUNNET
VERDEN KOMMER NÆRMERE
Se bilde 2
MØTET MED MODERNISMEN
Industrialisering,
urbanisering,
demokratisering,
seksualisering,
nasjonalitet,
internasjonalisering,
framvekst av ein velferdstat,
nye markedsføringsmetoder,
nye forbruksmønstre,
og et mediesamfunn
er noen av de stikkord ein gjerne samler under de diffuse begrepene «modernisering» og «modernitet».
DET MODERNE SAMFUNNET PREGET AV:
-svekket foreldreautoritet
-svekkelse av tradisjonelle livsformer
-høy mobilitet som svekker bånd mellom generasjonene
-overføring av kunnskap ikke lenger bare mellom generasjoner, men via massekommunikasjon etc. (før godtok folk de eldstes bestemmelser).
-øket pluralisme
-media som viktig påvirkningsfaktor
-nye kommunikasjonsformer, internett, «informasjonssupermotorveien»
-nye samlivsformer
-økende skillsmisser
I det moderne samfunn konkurrerer læstadianismen hele tiden mot:
Nye tankestrømninger, nye idologier, nye ismer, --> og økende sekularisering i verden omkring den
Under føler noen konkrete og kjente eksempler på det moderne samfunnet inntreden som har forvoldt problemer opp gjennom årene:
Innflyttere (nye ideer i nabolaget)
Radio ( Symbolene faller / flyttes sakte, Når det kommer nye farer, godtas det gamle.)
TV & Video
Trend- og motepress
Moderne media bringer det urbane miljø inn i det enkelte hjem.
Urbanisering også en prosess på bevissthetsplanet.
HVORDAN MØTE ALT DETTE NYE?
Splittelsen i Lyngen – retningen kan sees på som en tilbaketrekkingsstrategi eller forsøk på skjerming?
Sosiale identiteter blir viktig i det øyeblikket de blir truet, og tendensen til globalisering av kultur, som truer med å utslette viktige kulturforskjeller, fører ofte til motreaksjoner.
Kanskje kan hendelsene beskrives som et forsøk på å styrke en identitet som er i ferd med å gå tapt. Det er flere måter å reagere på kulturell endring på og i denne sammenhengen er det noen som er dypt bekymret for tradisjonens forfall og forsøker å redde den?
(Jakten på den tapte uskyld?)
Kanskje var spørsmålet om gjengifte og spørsmålet skapelsesdagens lengde bare utløsende for en langt dypere frustasjon?
Vanskelige spørsmål: det at bevegelsen trekker seg tilbake, er det identitetsvedlikehold eller motsatt?
Aktuelt spørsmål:
Hvordan skal man delta i samfunnet,
-gjennom deltakelse eller distanisering?
Mange har valgt tilbaketrekking som strategi. Gjennom distansering er antallet møtepunkter redusert, noen av de siste skansene er:
skole
kirke
Noen velger tilbaketrekking også her
Gjennom etbalering av privatskoler
Truer med å melde seg ut av statskirka
Ut ifra en kulturfaglig synsvinkel trenger læstadianismen en konfliktarena i forhold til storsamfunnet rundt seg – for å bevare samholdet innad.
-Med andre ord, ved å trekke seg på alle felt, kan man risikere å forskyve konflikter inn i organisasjon i stedet.
-og som vi har sett – interne konflikter er ikke læstadianere flinke til å håndtere.
MAKT?
Noen splittelser kan analyseres i maktperspektivet. Kanskje også denne siste. I konflikter om makt kommer primitive utslag til uttrykk. Når makt råder grunnen kan vi bruke samme modell som i politikk for øvrig, og spesielt når målet helliger midlet. Her vises en sterkt forenklet modell:
Se bilde 3
Læstadianere har desverre ikek vært fri for disse mekanismene og det er merkelig at man i en bevegelse som så til de grader fokuserer på ydmykhet til stadighet skal oppleve maktkamp!
Biskopen har følgende teori om splittelsen:
Se bilde 4 og 5
Kanskje er det slik at mange læstadianerne selv ikke har gjort seg kjent på sin sosiale og kulturelle bakgrunn, men vært mest opptatt av de religiøse dogmene, uten å kjenne sin sosiale historie – jmf. boka «Folk uten fortid».
Hvorfor slo læstadianismen sprekker på 1900-tallet?
Splittelsene på 1900-tallet kan utvilsomt analyseres i mange perspektiver. Den mest nærliggende er at de geografiske avstandene ble så store at det ble vanskelig å holde bevegelsen intakt.
Se bilde 6
Jeg vil i det følgende se nærmere på om det finnes uklarheter i bevegelsens første fase som kan bidra til å kaste lys over dens problemer i ettertid.
Todelt læregrunnlag
Dagmar Sivertsen sier i sin doktoravhandling fra 1955:
«Det som har gjort avvikende oppfatninger mulig, er at bevegelsen begynte som en ren vekkelsesbølge, knyttet til en eneste norm: Læstadius' personlige oppfatning av nåden gjennom en bestemt trinnvis nådevei... Imidlertid døde Læstadius uten å ha utarbeidet noe fast lærebygg ut fra sin forskynnelse». (Sivertsen, 1955:342)
Bare få år etter Læstadiuses død før det ble sagt at predikantene hadde forandret læren. Raattamaa tok dette opp i et forord til Læstadius's postill i 1877. Der heter det:
«Da der har lydt røster om at Læstadius's predikanter har forandret lære etter han død, vil vi ennu til slutt minne om at heller ikke det er sant. For alt det som nå for tiden er lært, er den samme lære som den som ble prediket i Læstadius's tid» (Læst., postill 1877)
Bare 16 år etter at Læstadius var borte var det allerede oppstått uklarheter.
Kan ha sammenheng med at:
Læstadius' først og fremst etterlot seg en vekkelsesforkynnelse og utarbeidet ingen konsekvent og sammenhengende teologisk lære – det var derfor rom både for utdypning og tolkning i ulike retninger.
Dette løse ble vanskelig, spesielt etter at bevegelsen hadde fått store menigheter i Amerika, hvor de kirkelige forhold avvek fra de skandinaviske.
I mangel på et mer helhetlig læregrunnlag gav Johan Raattamaa i 1870- 80 årene klare retningslinjer for bevegelsen, det vil si dens dogmatiske grunnlag. På den måten ble «læren» systematisert etter hvert. Læstadius var i så måte bevegelsens grunnlegger, men dens læremessige teoretiker ble Johan Raattamaa.
Dagmar Sivertsen mener at oppkomsten av ulike læstadianske partier blant annet skyldes denne todelingen.
Alle fraksjonene hevder å ha sitt feste i Læstadius, mens flere dissenterer fra Raattamaa utpensling av læren. De fleste mener likevel at Raattamaa var en fremdragende predikant.
Skille i synet på dogmet om «den førstefødte menighet»
Raattamaa var sterkt opptatt av å holde bevegelsen samlet og oppfordret til enighet, forlikelse og innbyrdes kjærlighet.
Til tross for dette er det nettopp noen av Raattamaas læresetninger som har skapt mest uenighet i den læstadianske bevegelsen, spesielt hans lære om den førstefødte menighet.
-Menigheten i Gellivare blir ansett som modermenigheten for alle gjenfødte hvor de enn skulle være bosatt.
Mange førstefødte menigheter samtidig er en absurditet.
Strid om lederskap
Den første og avgjørende splittelsen i den læstadianske bevegelsen handlet om:
-Striden om lederskapet etter Raattamaa (1900) og hvilken forsamling som skulle ha lederskapet i hele bevegelsen.
-I den vestlige retningen ble det hevdet at Jonas Puru var utpekt, nærmest innvigd, til å være læstadianernes øverste leder.
-I Læstadius tid samlet bevegelsen folk i «enhetens bånd». Nå begynte en lang vei med eksklusjoner og nye fraksjoner hvor mange så på seg selv som den eneste rette blant mange som navngav seg som kristne og læstadianere.
Etter Raattamaas død ble retorikken omkring hva han egentlig mente svært viktig.
Ingen ville gi slipp på kontinuteten bakover i tid. Men uansett hvor mye det ble henvist til Læstadius og Raattamaa kunne ikke autoriteten fra de døde hindre splittelser.
De ulike fraksjonene tilskriver Raattamaas mening med dogmet ulikt innhold og går på den måten fortsatt god for Raattamaa som læstadianismens andre lærefader. «Raattamaa lærte ikke feil, det var i tiden etter hans død at de begynte å ta hans syn til inntekt for egne særoppfatninger»
Skille i synet på bekjennelsen
Læstadius' nådevei krevde offentlig syndbekjennelse, noe som var vanlig fram til ca. 1890.
Mot slutten av 1890 årene var privat skrifte blitt normen stort sett overalt (Sivertsen, 1955).
Erik Johnsen fryktet gjerningshelhet og stilte spørsmålstegn ved nødvendigheten av et absolutt krav til syndsbekjennelse i nådens orden.
Ved denne innstillingen fjerner Erikianerne seg fra den læstadianske nådens orden og glir over i den Pontoppidanske (luthersk framfor læstadiansk)
SKILLE I SYNET PÅ RØRELSENS BETYDNING
Fra kirkens side ble rørelsen oppfattet som et fremmedelement og et ytre kjennetegn på den uro prestene opplevde i kirka fra læstadianernes side.
Etterhvert gikk rørelsen over fra spontane uttrykk til praktisering av rørelse i mer faste former. Man kan si at rørelsen ble institusjonalisert.
I Lyngen- retningen ble man utover 1900-tallet mer skeptisk til rørelsens betydning som nådetegn, og hevdet at rørelsen var blitt vanemessig og kunne føre til gjerningshellighet og tro bygget på ytre følelser.
Forandringene kan også sees i sammenheng med at syndsbekjennelsen falt som krav i nådens orden. Dermed falt også grunnlaget for rørelsen, som jo bæres av syndbekjennelse og absolusjon.
I vekkelsestiden var engasjementet meget sterkt, de personlige og samfunnsmessige omveltningen var enorme.
-Det er grunn til å anta at de følelsesmessig og synlige utbruddene ble svekket etterhvert som vekkelsen stabiliserte seg og de nye samfunnsformene gjorde seg gjeldene.
Med læstadianismens krav om referanse bakover i tid ble dette trolig et problem for etterslekten. «Tegnene på den levende tro var så sterke før i tiden, men ikke nå lenger».
Den oppvoksende slekt har alltid blitt konfrontert med disse tilbakeskuende vendingene. Men det er uoppnåelige størrelser det hele måles mot. Man kan ikke ta tiden tilbake.
Derfor byr det på problemer når menighetens «sunnhet, vekst og beståen» hele tiden måles mot fortiden. Det er vanskelig å bevare de synlige uttrykkene med samme intensitet og form som før.
SKILLE I SYNET PÅ DÅPEN
Et annet emne som har ført til konflikter er spørsmålet om barnedåp.
Læstadius haddee tvetydige uttalelser om dåpen, noe som skulle vise seg å bli et problem for bevegelsen.
-Det sies at Raattamaa fastslo frelse for udøpte barn og at det ikke skjer noen gjenfødelse ved dåp.
-Erik Johnsen, som var kjent for å stå sterkt på luthersk grunn, kunne ikke godta et dåpssyn han mente avvek fra Luther og kirkens lære. Erik Johnsen mente at dåp var nødvendig for frelse, grunnet arvesynden.
Han fikk imidlertid ikke forståelse for sitt dåpssyn og brøt med de andre retningene (1907-1910).
Se bilde 7
KAMPEN OM DEN RETTE TOLKNING AV LUTHER OG LÆSTADIUS
Luther en sentral posisjon hos læstadianere generelt og i lærestrid blir det ofte kamp om den rette tolkning av Luther
Om dåpsstriden:
«Alle parter søker nu å bevise sine standpunkt såvel med Luther som med Læstadius» (Sivertsen:417)
Mens Erik Johnsen viser til flere artikler og prekener hos Luther, finner hans motstandere fram til unntaket hos Luther.
Mens Erik Johnsen siterer en tale av Læstadius, siterer hans motstandere fra samme tale, bare noen avsnitt senere.
Det henvises til autoriteter som har og har hatt stor betydning lærdomsmessig. Fra disse autoritetene velges det utdrag som passer til egne standpunkter.
Det blir derfor skapt forvirring når representanter for to ulike syn henviser til felles lærebøker og felles autoriteter og står igjen med motsatt konklusjon.
Det blir en kamp med ord hvor tilhørerne har vanskelig for å få tak på den innholdsmessige siden.
Mange velger da å følge sine ledertyper, og spørsmålet om lære står i fare for å bli redusert til et spørsmål om person.
I SLIKE SITUASJONER BLIR OFTE DET Å PÅPEKE KONTRASTER MELLOM DE ULIKE GRUPPENE SVÆRT VANLIGE.
-Dette både som angrep på motgruppen,
-og for å styrke samholdet i egengruppen.
-Det blir utviklet stereotypier, bilder av de andre, som ikke nødvendigvis er riktige.
-På den måten begynner mytene å leve etter sin egen dynamikk og det blir vanskelig å finne tilbake til det som bandt dem sammen (felles grunnlag for forsoning).
ULIK TOLKNING AV DET GAMLE
Et av de viktigste kjennetegn ved læstadianismen er dens engasjement i å holde på den gamle lære. Noe som ofte blir holdt fram som bevegelsens styrke. Det gamle er noe som alle skal samles om. Problemet er likevel at det til stadighet er personer i bevegelsen som hevder at noen har forandret eller er i ferd med å forandre læren. Hvorfor skjer dette?
Trolig fordi det gamle ikke er noe entydig. Der er i enkelte sammenhenger uklarheter eller ulik tolking av hva det gamle er, eller hvordan det gamle skal forstås
I slike sammenhenger kan bevegelsens styrke også å være dens svakhet, noe som samler og spreder.
I stedet for å vektlegge betingelsene for samhold har man brukt stor energi på å måle selv de mest perifere spørsmål «mot det symbolsk sterke, men lite presise begrepet «det gamle».
Kontinuiteten bakover i tid er viktig, også når det gjelder navn
Eksempler:
«Gammel læstadianer»
«Gammel gammel læstadianer»
«De førstefødte»
«De konservative»
etc.
Se bilde 8
INGEN VIL GI SLIPP PÅ NAVNET
Nord – Troms namsrett
Saksøker: Luthersk Læstadiansk Menighet Pollen – Lyngseidet v/ Arvid Langgård,
9060 Lyngseidet
Prosessfullmektig: Advokat Oddmund Enoksen
Postboks 1211, 9001 Tromsø
Saksøkt: Luthersk Læstadiansk Menighet Pollen – Lyngseidet v/ Magnar Fjellstad,
9060 Lyngseidet
Saken gjelder: Bruk av forsamlingshuset i Oksvik i Lyngen
Se bilde 9
VI FÅR UTTRYKKSKONKURRANSER OM Å VÆRE MEST KONSERVATIV!
Se bilde 10
Begge parter konkurrerer om å være mest konservativ. Beslutninger blir derfor noe mer oppsiktsvekkende enn den trolig ville blitt hvis man ikke hadde en splittelse hvor man vokter hverandres konservatisme.
Man frykter mer dårlig reklame innad i bevegelsen, enn utad. Om verden ikke forstår...Så gjør ikke det noe.
Den nye betydningen som kristendommen fikk under vekkelsen på Nordkalotten medførte også endringer i skriftspråkets status og innflytelse.
-Skriftene fikk i løpet av kort tid høyeste autoritet i en muntlig forteller- og kulturtradisjon.
-Læstadianernes begrensninger på skriftlige hjelpemidler i ettertid kan kanskje forstås som en måte å klare å absorbere denne omstillingen på.
Bevegelsen vektlegger de gamles tolkninger meget høyt.
-Det er derfor et dokumentarisk problem at det i læstadianismen ikke ble produsert et eget skriftlig materiale i større grad.
Skriftlige nedtegnelser
-En viktig hukommelse for et samfunn
-Samtidig som de ivaretar den dokumentariske validiteten som kreves når historiske spørsmål reises.
-Mangel på konkret kunnskap og ulik oppfatning av fortiden kan være en svært viktig årsak til at det til stadighet oppstår konflikter og kamp om de riktige tradisjonene.
NÅR MUNTLIGE OVERLEVERINGER RÅDER GRUNNEN BLIR GRADEN AV PRESISJON SVEKKET.
-Fortiden blir løs, og framstilles på høyst ulike måter, alt avhengig av hvilken kampsak som står på dagsorden.
-Dette er karakteristisk for læstadianske konflikter. Spesielt gjelder dette saker som er lite bearbeidet i tradisjonene.
-Det man umiddelbart trodde var den samme «fortiden» trekkes inn i kamp og blir brukt for å legitimere høyst forskjellige ståsted.
-Fortiden brukes med andre ord i den samhandlingskontekst som man til enhver tid befinner seg i.
AVSLUTNING
Læstadianismen er trolig Nordens største kirkelige folkebevegelse, og sånn sett meget vellykket. Men som et enhetlig fellesskapsprosjekt ble den mislykket blant annet på grunn av de uklarheter som ble lagt allerede ved etableringen av bevegelsen.
-I ettertid har man vært nødt til å bruke meget tid og krefter på å diskutere hva og hvem som forvaltet de riktige tradisjonene etter Læstadius og de gamle.
En diskusjon som til tider har blitt så utålelig at noen til stadighet har valgt å bryte ut.
ET FELLESTREKK SER UT TIL Å VÆRE AT:
-forståelse om forholdet til de utenfor, den ytre fiende, ser ut til å styrke og vedlikeholde fellesskapet
-mens spørsmål som rører ved egne forhold ser ut til å splitte og skape kaos i læstadiansk selvforståelse.
-Læstadianerne har alltid vært fokusert på de ytre fiendene, men det som rev opp bevegelsen, var den selv.
-Etter en splittelse har det vel knapt skjedd at noen har slått seg sammen. Bevegelsen har i stedet sprukket og sprukket.
Det mest iøyefallende kjennetegn fra Læstadius sin tid har man med andre ord ikke tatt vare på, nemlig det at folk fra alle himmelretninger fant sammen i troen. Hadde man vært flinkere til å ta med seg også den delen av fortiden ville det nok styrket bevegelsens muligheter for å overleve.
Se bilde 11
|
|
 
|
Skrevet av Liv johansen, fredag, 11.05.2007 - klokken 13:16
Sist endret: fredag, 11.05.2007 - klokken 14:00 |
|
|
|
