Her er du: Startsiden » Vis artikkel
Kontakt/ informasjon

  Historie » Barnetrinn » Bakgrunnsstoff

« Tilbake  
Gamle sagn fra Skibotn

Skoleåret 2001/2002 hadde elevene i 6. og 7. klasse ved Skibotn skole et prosjekt som het 'Skibotn i gamle dager.' Elevene samlet inn gamle sagn fra Skibotn, og minner fra gamle minnebøker.

Prosjektlærer var Liv Johansen.

Blomster døden

En dame fra Skibotn drømte en gang at hun hadde vinduet fult av roser, men en dag døde alle rosene. Da hun våknet gikk hun i skogen og plukket tyttebær.

Hun kom ikke hjem den kvelden, da begynte de å lete. Senere den kvelden fant en mann henne død på en tyttebær tue.

Fortalt av : Gudrun Karlson
Skrevet ned av Mona Hansen



Drømmen om sauan

Han Peder Hansen fra Skibotn drømte engang at han så sauan mellom Njolvi og Aksogeikoma.

Når han stod opp, gikk han dit han drømte at sauan var, og der fant han dem.


Fortalt av: Viktor A. Koht
Skrevet av Mona Hansen.



Huldregropa i Gunnarskogen

Da bestemor var barn og bodde i Skogårdan, var det en grope i marka de kalte for Huldregropa. Den lå oppå 'Bakken' helt i kanten av Gunnarskogen.

Ungene brukte å leke rundt den, og de var redde for å ramle ned i gropa. De trodde at gropa var døra til huldra sitt hus, og hvis de ramlet ned i gropa, kom de rett ned til huldra.

Det bodde en gammel dame like ved. Hun fortalte at hun hadde vært plaget med at kua ikke kunne bære fram kalv. Det var liksom så ufredelig i fjøset. Så en dag da hun kom inn i fjøset, var det en gammel, liten kone der. Kona sa at hun måtte flytte kua til den andre båsen, som var tom.

'Når kua skiter, lander kuskiten rett på bordet mitt.', sa hun.
Den gamle dama flyttet kua.
Da begynte kua å klare å bære fram kalv og det var liksom fredeligere i fjøset.


Johanne



Kniven

Nils Henrik Tomasen opplevde dette.

De hadde slåttegamme oppe i Gordines ved Storelva.

En dag mistet han kniven der oppe. Han lette og lette men fant den ikke, men visste at den skulle være der.

Natta kom og han drømte at det kom en mann og sa at han måtte låne kniven, fordi de fått laks og de trengte kniven. Han skulle få god betaling for den.

Dette var på 1800-tallet. Nils Henrik glemte helt historien. I høstmarkeds tida finner han 20 shilling eller kroner på veien. Og det var masse penger i den tida.

Om natta drømmer han at den samme mannen kommer til han og sier: «Nå har du fått betaling for kniven.»

Da husket han kniven som forsvant og den tidligere drømmen.

Slåttegammen er nå rast ut i elva.




Ole, Anna og Huldra

Ole og Anna bodde i Skibotn.

I fjøset hadde de sauer og en ku. Det var fredelig og rolig i fjøset. Men en dag fant de ut at de skulle forandre i fjøset for å få bedre plass til kua.

Det var ikke så lurt, for kua ble så urolig på den nye plassen. Det hente seg at kua rautet om natten og flere ganger gikk Anna for å se hva det var, men hver gang hun kom inn fant hun ikke noe unormalt.

Kua fortsatte å være urolig så de visste ikke hva de skulle gjøre.

Men så en natt drømmer Anna at Huldra kommer til henne og hun sier
«Hvorfor har dere plassert kua mitt i matbordet mitt?»

«Er det derfor kua er så urolig om natta?» spør Anna.
«Ja», sier Huldra. «Kua står å pisser på matbordet mitt og det kan jeg ikke godta. Flytt heller kua til sies så skal hun få stå i fred».
Om morgenen står Anna og Ole opp og Anna fortalte hva hun hadde drømt. Da ble de enige om å gå til fjøset å flytte kua som Huldra hadde sagt.

Da ble det fred i fjøset igjen.



Rasch - gården

Albrekt Rasch og hans kone Ane-Lisa kom til Skibotn i midten av 1840 - årene. Han bygde en stilig gård der, i nærheten av havnen og i utkanten av den nye markedsplassen.

En dag på slutten av 1840 - årene kom Albrekt i en heftig krangel med en full sameprest. Etter mye om og men ble presten sint og sa : «Like fri for hus som jeg er nå, skal du også bli». Deretter gikk han 3 ganger rundt huset, mot sola.

1. juledagsmorgen samme år kom en forferdelig sterk vindrosse fra sydvest. Den tok huset og smadret det helt, så vedbitene lå strødd ut over hele markedsplassen.

Ingen av de som var i huset fikk en skramme, unntatt Rasch selv som ble litt kvesset. Det var bare denne ene vindrassa, og ikke et hus på Skibotn ble rørt unntatt Rasch-gården.

Med stormkastet kom en stygg fugl som lignet en ravn, og alle forstod hva som var årsaken til denne merkelige stormen.

Det fortelles også at før stormen, lå en liten jente og sov i annen etasje på Rasch - gården. Da stormen kom ble både hun og senga tatt av vinden og satt så pent ned på skare sneen, så hun fortsatte å sove.

Historien er hentet fra et gammelt avis utklipp om sagn og sagaer fra Lyngen.

Skrevet av Julie Rasch Lambela



Det hellige treet

Etter krigen utbedret veivesenet veien opp i gjennom Skibotn dalen, de utbedret og rettet ut svingene.

Det gikk bra helt til de kom til Halsebakken for da stoppet plutselig alle anleggs maskinene, der hvor maskinene stoppet måtte man rette ut en kraftig sving og felle noen gamle trær.

Dette skjedde hver gang maskinene kom til Halsebakken og veivesenet skjønte at de holdt på å utfordre naturkrefter.

En dag kom en gammel same gående fra Galgo som skulle til Skibotn og veivesenet spurte samen hvorfor deres maskiner stoppet rett før den kraftige svingen, samen sa det sto et hellig tre der de skulle utbedre veien, derfor stoppet maskinene.

Den gamle samen viste vei sjefen hvilke av de gamle trærne som var det hellige treet.

Det hellige treet var et stort og gammelt tre som hadde hulrom inne i treet, og inne i det hulrommet var det gull penger som samene hadde sjenket treet. Samene hadde sjenket penger til det hellige treet fordi det skulle bringe lykke når de kjørte opp og ned dalen med reinsdyr.

Den gamle samen sa at hvis dem felte det hellige treet kom den veien aldri bli ferdig. Og han sa videre at hvis dem utbedrer den gamle veien da kom det til å gå bra og dem kom til å bli ferdig med veien.

Dette lovte de og veien ble ferdig.

Den dag i dag står treet der hvor den stod før ifølge sagnet.




På markedet

I gamle dager holdt folk marked i Nallevuohppi om vinteren.

En gang var det en samemann rundt 50-årene som hadde dradd dit og han hadde kommet med en raide fra Karesuando. En raide er sleder som blir trukket av kjørerein.

Han hadde kommet til markedet dagen før det startet og mannen satt opp vinterlavvoen på det stedet hvor markedet skulle holdes. Reinene bandt han fast i trærne.

På markedet skulle han bytte rypene han hadde med seg mot mel, kaffe og salt. For på denne tiden fantes det ikke penger. Rypene lot han være i raidene.

Samen gikk for å sove veldig tidlig på kvelden, plutselig på natten hørte byfolk fra Tromsø noen fryktelige rop om hjelp og de løp for å finne ut hva det var.

Ute ved en raide så de en mann som satt fast som stein og når de prøvde å hjelpe mannen som satt fast, så ble byfolkene sittende fast også.

Og nå ropte alle som satt fast om hjelp, men ingen turte å hjelpe til for alle var redd for å bli sittende fast.

Etter en stund kjente en nordmann hvem sin raide folkene satt fast i, men han turte ikke å vekke eieren av raiden. For hvis han gjorde det visste han at han måtte han også stå der hele natten. Nordmannen sa til de som satt fast at de ikke måtte rope for ellers fikk ikke eieren av raiden ro for å sove.

Først dagen etter da markedet skulle holdes turte nordmannen gå å spørre eieren av raiden som var den gamle samen, om han kunne løse menneskene av raiden med sine noaide-ord. Uten byfolkene fra Tromsø som hadde satt seg fast kunne ikke markedet starte. Derfor måtte den gamle samen løse dem med sine noaide ord.

Byfolkene slapp løs, men det var enda en som satt fast, og han var ikke en av byfolkene. Og den gamle samen spurte han som enda satt fast:
-Hva skulle du med mine ryper på natten?
Og mannen som var en omstreifer svarte:
-Jeg skulle stjele dem.
Omstreiferen spurte den gamle samen om ikke han også slippes løs. Og den gamle samen svarte:
-Men du må først love å aldri stjele mer.

Og han måtte jo love, for ellers hadde han ikke kommet løs, og først da løste den gamle samen omstreiferen med sine noaide ord. Da fikk både samen og omstreiferen være med på markedet.

Samen dro til markedet, men omstreiferen var blitt skremt og dro. Bekjente av omstreiferen har senere fortalt at han aldri mer i sitt liv stjelte noen gang.



Samefamilien oppe ved toppen av Middagsfjellet

Da min oldefar var guttunge, bodde det en samefamilie oppe ved toppen av Middagsfjellet.

De var der om sommeren, da flyttet de med reinene sine dit. De gikk bakfra fjellet for å komme dit.

Min oldefar brukte å se mannen i familien når han kom ned for å handle. Kona og ungene kom aldri ned i bygda, det er jo langt å gå og veldig bratt fra Middagsfjellet.

Min far har vert der oppe og sett eter sauer. Da så han rester etter en steinmur som samefamilien hadde bygd ytterst på kanten nedover. Det var også rester etter en boplass, antakelig en jordgamme.




Sauen

Før i gamle dager når Ingrid var liten jente, brukte hun og de andre ungene å brekke små kvister som dem brukte til gjerder som de hadde kyr og andre dyr som de laget av skjell.

Og en dag når Ingrid lekte med dyrene hørte hun en sau som brækte forferdelig. Da hun gikk for å se hva det var så hun bare ryggen på en vær som satt fast i leirmelen.

Så sprang hun hjem for å si hva hun hadde sett.

Når dem hadde fått hørt hva som hadde skjedd for faren og noen andre menn for å prøve å få den opp fra leiren.

Når de endelig hadde fått den opp var den så full av leire i ullen så den klarte ikke å gå. Når de spylte den klarte den fortsatt ikke å gå fordi ulla var så full av vann.

Når den hadde ligget noen dager var ulla blitt ren og tør.




Elsker, elsker ikke

Det var en gang i markeds tiden det var en så pen jente som veldig mange syntes om.

Og det var særlig to gutter som var veldig forelsket i henne, så hun lovte å kjøre en tur med en av dem.

Når den dagen kom at hun skulle kjøre med han, tok hun med seg den andre gutten i stedet for han hun hadde lovet å ta med.

Da han hun hadde lovet å ta med oppdaget det, så prøvde han å nå dem igjen, men når han kom til Roviokk skjønte han at de var forn over grensen og at det ikke var noe håp igjen. Så derfor kjørte han ned i juvet.

Så kom det noen rypejegere og da de så at det var en hest for de til Helligskogen og sa ifra.

Når de fikk hesten opp trodde de at det ene benet var brukket, men det var bare oppskrapt sår. Når de gjedde litt høy til hesten klarte den å gå og stå.




Ulveflokken

Det var en gang mann som kom ned dalen med hest. Antagelig i Bolags tida, kanskje før.

Plutselig oppdager han ulveflokken som kommer etter dem. (De var ved Helligskogen). Han pisker på hesten og kjører det de kan, men ulveflokken kommer nærmere og nærmere. De angriper hesten.

Da måtte han skjære skoklene løs fra sleden. Hestene fortsetter i full galopp nedover dalen. Han bikker risla rundt og legger seg under den.

Ulveflokken snur da de ikke når hesten og prøver å angripe mannen. Men hver gang potene kommer under sleden , kjører han kniven i dem. Det resulterer i at resten av ulveflokken angriper den skadde ulven og dreper den.

Plutselig hører han et skudd og en ulv detter. Da var det en jeger som hadde sett hesten på vill flukt ned dalen med skoklene etter seg. Han forstod at noe var galt. Dette ble redningen for mannen.




Ulv


Magnus Høgs far og Erika bodde i Helligskogen, hadde gårdsbruk der. Det var ulv i fylket, men de hadde aldri angrepet buskap eller folk.

Det var samer på besøk og de mente at ulven var farlig og kunne angripe. Gamle Høg påstod at dette var tull, ulven angrep ikke mente han.

Senere skulle de kjøre ned til Skibotn en tur. Da de var kommet et stykke nedenfor Helligskogen kom det plustelig to ulver etter dem, en på hver side av sleden. Det så ut som de skulle angripe. Da de nådde til Lulle, snudde plustelig ulvene og dro til fjells.

Da de kom ned til Skibotn fortalte Høg historien. Han sa da at man bør høre på samene, og ikke si at de farer med tøvprat.














Skriv ut artikkel.

Skrevet av Edirh S. B. Båhl, fredag, 12.03.2010 - klokken 11:04
Sist endret: fredag, 19.03.2010 - klokken 10:52
- Design/ utvikling: STORFJORD DATA 2©06 -