|
|
  Historie » Barnetrinn » Bakgrunnsstoff
|
« Tilbake |
Minneboka
 |
|
Skoleåret 2001/2002 hadde elevene i 6. og 7. klasse ved Skibotn skole et prosjekt som het 'Skibotn i gamle dager.' Elevene samlet inn gamle sagn fra Skibotn, og minner fra gamle minnebøker.
Prosjektlærer var Liv Johansen.
Noen minner fra en gammel minnebok. Skibotn den 5/5 1927
Minde
Og går du enn på rosen vei
så finder du en forglem mig ei.
Ta den op og se den
der er er hilsen i fra din ven.
Den største ros
på Denne jord
At du må elske
din sviger mor.
Mens andre
venner dig større
glæde giver. Så tenk
på mig som disse linjer skriver.
Når berg og dal oss skiller, og du meg ikke ser,
så husk at det var jeg som skrev det here´ her
Et minne vil jeg gi deg , et lite, men godt.
Om verden går imot deg, så gi da aldri opp.
Gid solskinn og hell måtte følge deg til livets siste kveld.
Tre ord på snei, 'glem meg ei'.
Tre ord i kroken, gjem minneboken.
Når jeg intet vers kan finne ,
setter jeg mitt navn til minne
Går verden i mot deg
og alle deg sårer,
så smil kjære du ,
ja, smil gjennom tårer.
Når skolen og leken og alt er forbi,
la dette da være et minne fordi,
de sorgløse skjønne barndomsår,
du aldri, nei aldri tilbake mer får.
Noen liker kaffe,
noen liker te,
men du liker best
å sitte på guttenes kne.
Det står en blomst i den ville
hei ,den hvisker stille
'for - glem- meg- ei.'
Alltid søt og grei, slik vil jeg minnes deg.
Jeg ønsker deg glede
som skygger i solen,
og sorger så få
som blåveis ved Polen.
Jeg ønsker deg lykke,
Jeg ønsker deg hell
Til livets siste kveld.
Ingen hvet hvor haren hopper.
Ingen vet hvor Anne-Britt
Stopper,
Ingen hvet hvor reven går
Ingen hvet hvem Anne-britt
Får.
Et minne du spurte om jeg
ville skrive, og nå skal
jeg prøve å få det i stand.
Jeg håper det ikke med
strømmen må drive,
men lykkelig nå dine
drømmes land.
Lykkelig blir du
og livet blir lett,
hvis du vil leve
for sannhet og rett.
Lykken den er som en liten fugl,
den flyver og kommer tilbake.
Gid den hos deg åtte finne ut skjul,
og blive du alle dager.
Livet har mange dager,
dager som blir til år.
Måtte de åra bringe
deg lykke og lyse kår.
Jeg tar en pinne og riper
et minne.
Det blir en flekk,
som aldri går vekk.
Se ingen over hodet.
Den dag kan kanskje
bli, da nettopp den du
overså blir den som står deg bi.
Når solen bak åsen forsvinner,
og himmelen tennes i brann.
Du seiler på solyse minner
Til drømmenes eventyr-land.
Jeg skulle plukke roser
og binde en kans.
Men marken den var froset
så jeg ingen roser fant.
Går verden imot deg
Og alle deg sårer,
så smil kjære NN,
ja, smil gjennom tårer.
Når du er i din største nød,
kjøp deg da et wienerbrød.
Sett deg bak en eine,
og spis det opp aleine.
Når dagen atter sender
sitt lys vell over jord.
Vi rekker våre hender,
mot deg, vår konge stor.
Jeg er liten, men jeg vil
alltid høre Jesus til.
Tenk han hører meg og ser,
når jeg ber.
Med en gutt i båten,
blir NN belåten.
Livet går på kryss og tvers,
det gjør også dette vers.
NN laget seg en dukkemann,
av trå og stoppegarn.
Tenk at hun ble gift med han,
og fikk mange pene dukkebarn.
Lys og lykke på din vei,
bedre ønske har jeg ei.
Enn er livet som en leik.
Siden blir det verre.
Hjelp deg selv,
så går det lett,-
da hjelper deg Vår herre.
Å leva, det er å elska det beste
di sjel fekk nå. Å leva, det er i arbeid
mot rikare mål å trå.
Inntil nå har kjære hjemmet,
vært din verden og din gavn.
Aldri følte du deg fremme,
aldri følte du deg savn.
Men nå skal du ut i verden,
den er kanskje kald og stor.
Ta da derfor med på ferden,
minnet om din far og mor.
Kan du skimte gjennom tårer,
Når din drøm blir knust til støv.
Kan du skimte nye vårer,
gjennom høstens visne løv.
Jeg tok en pinne og skrev
et minne. Jeg dyppet den
i blekk, da ble det en flekk
som aldri går vekk.
Du er selv din lykkesmed,
la din vilje bli som stålet.
Kjemp deg fram og du skal
se, at du engang når til målet!
Vokser du fra barne skoen,
voks da ei fra barne troen.
I mitt hjerte skal jeg bære
minner fra min barndomstid,
i disse minner skal du være
du som er så glad og blid.
God i ord og god i tanker
Er en trøst hvor hen du går.
Det gjør ferden gjennom livet
Lettere i all slags kår.
Men på veien, glem da ikke
De som ga deg kjærlighet.
Minner blir til større lykke
Som du aldri glemme kan.
Minne
Ute i verden vide
kaller en sang deg hjem.
Hjemlandets bakker blide
-Herren velsigne dem !
Glem ei din barndomskirke
hvor du enn ferdes på jord.
Den vil dog prege ditt virke
og give deg lykke stor.
minne
Jeg ønsker deg alt som er
strålende rikt, jeg ønsker deg
solskinn og sommer. At livet
må bli som et jublende dikt,
selv også når motgangen
kommer.
Som ei jente kjekk og grei
vil jeg alltid minnes deg.
Full av godhet, full av smil.
hyggelig jente uten tvil!
Lykke og hell til livets siste kveld!
minne
Tro ikke alt hva du hører.
Fortell ikke alt du vet.
Da sparer du mange bører
på sinn og samvittighet.
Jeg ønsker på din bryllupsdag
at du må knekke halsen av.
Jeg mener ikke halsen din,
men halsen på en flaske vin.
Et minne på en pinne,
hilsen fra din venninne.
Roser kan jeg ikke
skjenke.
Alltid freidig når du går,
veier Gud tør kjenne.
Selv om du til målet når,
Først ved verdens ende.
Aldri redd for mørkets makt.
Stjernene vil lyse.
Med et Fader Vår i pakt,
Skal du aldri gyse.
Kjemp for alt du har kjert,
Dø omså det gjelder.
Da blir livet ei så svært,
Døden ikke heller.
En blomst fikk din mor i gave,
den var plukket i himmelenes have.
En pike hennes favn,
NN var pikens navn.
Alt man kan miste,
kun minnene ei.
De vil deg følge på
ensomme vei.
Rolig du vandrer kun
minnenes skatt,
følger deg selv i den
mørkeste natt.
Kjærlige tanker og
gode ord, alltid
må følge din ferd
på jord.
Fars pike, mors
skatt, hele husets
apekatt.
Glem meg om du
vil, men husk meg
er du snill.
Som blomsten oppvoksen
uskyldig og skjønne.
Se til at du denne kan
legne, så skal du i
himmelen finne den
løna og gud deg
evig velsigne.
La meg rulle i ditt hjerte
som en liten sukkererte.
La meg sitte i ditt minne
på en bitte liten pinne.
Hva du gjør, gjør det
helt ikke stykkevis
og delt.
L
ev
ivet
enge
ykkelig
V
LEV
L
S
SØT
T
Vil du solskinn ha på ferden,
Elsk i Gud da hele verden.
For hvert smil du giver hen,
Får du tusen fold igjen.
Jeg ville plukke roser
Og binde deg en krans,
Men marken den er frossen
Så jeg ingen roser fant.
Spinn,spinn datter min.
Imorgen kommer frier`n din.
Dattera spann, og tåran rann,
Men aldri kom den frier`n fram.
Vær et solskinn først i hjemmet
Der du med dine kjære bor.
Alt du der i kjærlighet ofrer,
Gagner mer enn selv du tror.
Når du på skolen sitter,
Og bort på de kjekke gutter titter.
Da tenker du vel i ditt stille sinn,
Bare en av dem kunne bli min.
N.N. satt på trappa
Med lysegrått skjegg,
Sitter hun\han der for lenge,
Så verper hun\han et egg.<
Når du vandrer ut i verden,
lykkelig og glad. Kall da
frem i dine tanker hvem som
skrev på dette blad.
Oppe på en bakkehell,
satt en liten gutt en
kveld. Vendte stadig
hode om, for å se om
NN kom.
På skolen du satt og drømte,
drømte om slett ingen ting.
Da kom det i dine tanker,
et lite brev og en ring.
Med disse ord vil eg gje
eit minne, som lett er i
denne bok og finne. Du er
ein pike med lyst humør,
din make fins verken i
nord eller sør. Og hvis
du er snill og ikkje slem
får du sikkert mang ein klem.
Jeg ønsker deg solskinn
på din veg, bedre ønske
vet jeg ei.
Forglem meg ei når lykken
mot deg smiler. Forglem
meg ei når sorgen trykkes
deg. Forglem meg ei når jeg
i graven hviler. Til den tid
vil jeg ei forglemme deg.
NN her , NN der, hun er så populær.
Hvor hun går , hvor hun står, alle guttehjerter slår.
Mange har du nok å minne,
mange minnes også deg.
La et lite minne finnes i din
Minnebok fra meg.
På skolen NN satt og drømte,
drømte om slett ingen ting.
Da kom det i hennes tanker,
NN og en liten ring.
Roser kan jeg ikke skjenke,
for det vokser ei på min vei,
men alt godt som jeg kan tenke,
jeg av hjertet ønsker deg. Huk og hei , glem ikke meg,
Gå pent på din vei.
Skvalpe vann på hvalpemann
Ser du barna skvalpe vann
på en liten hvalpemann?
Denne hvalpen heter Pjokk
og kan aldri vaskes nok!
Gyrre Myrre Maks
Gyrre Myrre Maks
fant en liten saks
som hun klippet jorden med
først i to og så i tre,
Gyrre Myrre Maks!
PAB
Vi har en tulle med øyne blå
med silkehår og med ører små,
og midt i fjeset en liten nese
så stor som så.
Du er så søt og du er så liten.
Du er som rene sukkerbiten.
Når du er i din verste nød,
så kjøp deg da et wienerbrød,
og sett deg bak en eine,
og spis det opp aleine.
Aldri redd for mørkets makt
stjernene vil lyse,
med et fader vår i pakt
skal du aldri gyse.
Alltid freidig når du går,
veier Gud tør kjenne
selv om du til målet når,
først ved verdens ende.
Når dagen atter sender sitt lys
vell over jord,
vi rekker våre hender mot deg,
vår konge stor.
Som en jente kjekk og grei,
vil jeg alltid minnes deg,
full av godhet full av smil,
hyggelig jente uten tvil.
Vil du solskinn ha på fereden,
elsk i Gud da hele verden.
For hvert smil du giver hen,
får du tusen fold igjen.
Så høyt går din lykke,
så beint går din sti,
så dypt kan du falle i din ungdomstid.
|
|
 
|
Skrevet av Edith S.B.Båhl, fredag, 12.03.2010 - klokken 11:46
Sist endret: fredag, 19.03.2010 - klokken 10:51 |
|
|
|
