|
|
  Norsk » Ungdomstrinn » Bakgrunnsstoff
|
« Tilbake |
DET SPØKER PÅ SUOMIJÄVRE
Denne historien utspant seg på slutten av 1970-tallet oppå fjellet ved finskegrensa, ved et vann som heter Suomijävre. Det ligger cirka åtte timers gange fra Guolas i Kåfjord kommune. Det er en fin gåtur, for det går en gammel kjerreveg opp.Halvparten av vannet ligger på den finske siden av grensen, den andre halvparten på den norske. Området rundt er preget av fjell-landskap; myrer og låge åser. Ved vannet lå det ei lita hytte før i tiden i en liten gressbakke. Denne var åpen for alle fjellfolk.
Denne historien handler om da Jon, ekteparene Helene og Petter, Klara og Bjørnar, dro til fjells for å fiske i september måned. De var slitne og sultne da de kom opp til Suomijävre, så de gikk inn i hytta for å ta seg en matbit. Der inne var det alt annet enn rent, og alt tydet på at det hadde vært en fuktig fest der. Det var så ille at de to ekteparene bestemte seg for å slå opp telt ved siden av hytta, men Jon derimot mente at han skulle klare å sove der. Han var ungkar og godt vant til rot.
Da de hadde gjort unna de praktiske gjøremål, ville de ut for å prøve fiskelykken. Jon hadde med seg gummibåt., så han dro over finskegrensa mens de andre stod på land og fisket med stang. Da de hadde stått der en stund, kom det tett tåke sivende over vannet mot dem, og med ett hørte de et skrik som lignet daumål. Noen rein stod og beitet like ved, de reagerte momentant og samlet seg i flokk. Bjørnar og Petter speidet engstelig etter Jon, men til deres store lettelse så de han komme padlende mot dem. Kvinnfolkene ble sendt for å se hvordan det stod til med teltet. De kom ikke langt før de ikke torde mer og måtte snu. På vei til fiskeplassen møtte de mennene inklusive Jon. De gikk alle sammen tilbake til leirplassen for å spise kvelds. De var en nydelig kveld. Tåka var forsvunnet, fullmånen stod på skyfri himmel og speilte seg i det blikkstille vannet. Da de hadde hygget seg i mange timer, gikk Jon til hytta for å legge seg mens de andre krøp inn i soveposene sine i teltet.
Senere på natta måtte Helene ut for å tisse. Hun torde ikke gå alene så Petter måtte være med henne. De skulle gå forbi hytta da de hørte lyder innenfor. Det var høylytt prating og lyder av stoler som ble trekt bortetter gulvet. De trodde først Jon hadde fått besøk og bestemte seg for å smugtitte gjennom vinduet for å se hvem det var han samtalte med. Inne i hytta var det stilt og rolig. Jon lå og sov i sin dypeste søvn. De kjente det gikk kaldt nedover ryggen og snudde seg og sprang alt de maktet ned til teltet.
Neste morgen hørte de med de andre om de hadde hørt det samme som dem, men nei, de andre inklusive Jon hadde sovet som en stein. Sammen ble de enige om at det var nok best å komme seg derfra.
De er ikke de eneste som har opplevd merkelige ting på hytta.Ingen samer ville overnatte der, og vante fjellfolk valgte heller å sove ute i telt. Hytta er nå revet ned, og det er blitt bygd ei ny hytte. Om nedrivningen skyldes de mystiske hendelsene, vet jeg ikke, men de fleste påstår at det er derfor.
Sagnet er hentet fra boka: «Det uforklarlige Nord-Norge. Levende sagntradisjon fra landsdelen» av Roald Larsen.
|
|
 
|
Skrevet av Liv Johansen, fredag, 21.05.2010 - klokken 13:32
Sist endret: fredag, 21.05.2010 - klokken 13:33 |
|
|
|
