|
|
  Historie » Ungdomstrinn » Bakgrunnsstoff
|
« Tilbake |
Skapelsen av planeten Tellus
Gud skapte jorda og stjerneverdenen på 6 dager står det i Bibelen.
Det står og i Bibelen at 'en dag er som tusen år.' Altså at en dag i skapelsesprosessen varte i lang, lang tid. Folk hadde ikke forstand på 700 millioner eller eller 1700 millioner år .Men 1000 år kunne man kanskje forstå.
Under oppbygging av jordkloden var det prosesser som hadde som oppgave å skape gode forhold for menneskene som skulle skapes og som skulle befolke jorda.
Den nordlige jordkule har hatt sterke varmeperioder som har bygd opp lagre av kull , olje og gass i jordbunnen .I tillegg kom så fornybar energi som vannkraft, bølgekraft, vind og solskinn og annet, goder som menneskene i det aller siste har forstått å utnytte for åoverleve.
Lyngenfjorden ender i Nallovuoppi ( utlagt til å bety Nålbukta.) Kåfjord og Storfjord ble betrakta som sidefjorder til Lyngen-fjorden. Lyngen: På samisk : Ivgo. Kvensk :Yykiæ. Det kvenske navnet kan komme av gammel-karelske hygiæ , som har tilknytning til ordet for sand.
Og sand var det nok i utløpet av Skibotn-elva, elveutløpet med leira og sandbakkene innover. Skibotn-elva på russisk : Ivgo Rieka.
Skibotn ligger ved Lyngenfjorden , med Skibotnbukta.
Oppover mot øst er så Skibotndalen, den ender i Sopphijærvi eller Sargijærvi, og en liten sidebekk kommer fra Hærgijauri .
For lenge sida, kanskje 20.000 år eller noe seinere lå Nord-Troms og Finskekilen under veldige ismasser, kanskje 3 kilometer tykk eller enda mere. Det var under den siste store istid.
Men nordspissen av Andøya i Nordland skal ha vært isfri. Og i Tysfjorden er det en stor hule der det er funnet rester etter mus og smådyr som er omtrent 30.000 år gamle. Det kan ikke ha vært is i dette området da.
For ca 15.000 år sida kom det så en svært varm periode og ismassene begyndte å smelte. Isen tinte og vannet rant ned i Bottniska Viken i Østersjøen og ned til Nordishavet. Vannet strømmet ned Bardudalen, alle dalene i Målselva, Signaldalen, Kitdalen, Skibotndalen, noe ned Manndalen , men der er ikke elveutløpet særlig stort. Det rant mye vann ned Kåfjorddalen og i den store Reisadalen. Vannet fosset ned og rev opp jorda og presset seg ned i fjellet ved å bruke småstein som ' boremaskiner. '
Oppe i Lulle ( som betyr ' mot sør ' i samisk . Navnet kan og komme etter Lulle- Lassi som skal ha bodd der for lenge sida .) var det en innsjø. Men elva grov seg ned ved Brannfjell og innsjøen ble borte.
Når ismassene med sin voldsomme tyngde begynte å forsvinne så begyndte jorda å heve seg.
Jordkloden er ikke kompakt av stein og sand, men det er mere flytende med flater og lag av forskjellige sorter masser utafor den glødende massen i jordas indre. I den første tida for menneskenes innvandring , for kanskje 12.000 år sida lå havet rundt Lyngen ca 60 meter høyere enn i dag.
Oppe ved vanninntaket til Skibotn vannverk ved Velma i Abaja ser man rester etter sjøskjell i elveskråningen av Erik-elva . Velma: Fra samisk fielbma = sakterinnende , dyp bekk. Velma er et kvensk ord.Det kan og ha vært brukt i det eldgamle samiske språket i Nord- og Midt-Troms. Dette språket er nå tvangsflyttet inn i nord-samisk, som bygger på Karasjok-språket.
Elva ned dalen førte med seg store sandmasser som la seg der elva rant mere sakte. Lag på lag ble bygd opp og older-treet satte i gang med å bygge opp matjord, godt hjulpet av vier-treet , via. ( Sørnorsk: Selje. Older på sørnorsk: Or. ) Men elva var vill og utemmet og på grunn av tyngdekraften og jordas omdreiing forandret elva sitt løp heile tida. Elva grov seg ned i sandbakkene ved elva, de kalles for meler, mæl . På den andre kanten ble det en slett sandflate som så begynte å vokse til. Og det gikk ganske fort, for det var varmt i luften den gangen. Vintrene må ha vært korte og milde.
På grunn av at elva mange ganger har revet opp sandslettene i flatlandet i Skibotn så finnes det ikke noen oldtidsfunn der. Alt som mtte ha vært der, av gjenstander og tufter er tatt av vannmassene og maset ned i elvebunnen.
Den eneste plassen der det er funnet gjenstander fra gammel tid, steinalderen er i området
mellom Einar Kohts hus og dit Nina og Reidar Nilsen bor, Her er det funnet flere steinøkser.
Dette området lå ved sjøkanten , i en bukt og elva raserte ikke her. Røykenes var vern om storsjøen som kunne komme inn Lyngenfjorden . I Olderelva var det lett å fange småfisk til mat og ellers var det mer enn nok av annet spiselig, bær, sopp, egg og vilt av alle slag. Tett furuskog ( forra på nordnorsk) sto det der og den gikk i ett over Russland og Sibir til Stillehavet.
Menneskehetens alder er av vitenskapen delt inn i epoker: Eldre steinalder er fra ca 8 .000 før Kristi fødsel til ca 4.500 år før Kristi fødsel . Dette passer inn i Nordkalottens historie, for menneskene begynte å komme for ca 12.000 år sida eller før , vandrende og roende østfra, forbi Kvitesjøen ( på finsk Vienan-meri ) , Onega ( finsk: Äänesjärvi ) og Ladoga til Finskebukta ved St. Petersburg.
Den russiske professor G.Pankrusev har funnet flintrester som forteller at det har bodd folk ved bredden av Kvitesjøen . Han forstår det slik at restene er 10.000 år gamle.
|
|
 
|
Skrevet av Oddvar Ørnebakk, fredag, 27.10.2006 - klokken 12:39
|
|
|
|
