Tre stammers møte

Her er du: Startsiden » Vis artikkel

Kontakt/ informasjon

Samisk - Samigiella » Barnetrinn » Undervisningsopplegg

« Tilbake

Rievssat- Rype

Rypeprosjekt- 3. Årstrinn

1.time: Teori, hefte om rypa, lære begreper på samisk

2.time: Lage av rypesnarer ved Nederstevannet

3- 4 time: Sjekke rypenarer, gå på skøyter

5-6. time: Lage rypebilde av papir

7. time: Lage av leirryper

8.time: Lytte sagnet om jostedalsrypa, samisk rypesang, lytting av rypelyd

9. time: Pusse leirryper

10. time: Igangsette råbrann i tønne til leirryper

11. time: Male rypene

12. time: Lakke rypene

13- 15 time: Rypeprosjekt presenteres som utstilling på temakveld for småtrinnet

Rypeprosjekt 6. Årstrinn

1.time:Teori- heftet om rypa, lære begreper på samisk

2.time:Teori om rypa

3.time:Lage rypegjerde- snare(inne)

4.time:Lage leirryper

(råbrann av ryper sammen med 3. klasse)

5.time: Skrive skilter på samisk/norsk til utstillingen

6.time: Pusse leirrypene

7. time: Male leirrypene

8. time: Lakke leirrypene

Utstilling av rypeprosjektet under temakveld for småtrinnet

Begreper:

giron – fjellrype (også stedsnavnet Kiruna) ( lat:lagopus muta)
rievssat – lirype (lat:lagopus lagopus)
reivssatgiella- rypesnare
giella – snare
uksa – dør
rievssargárdi – rypegjerde
gárdi – gjerde
veahkkeneavvut – hjelpemidler
niibi – kniv
rievssatjuolgi – rypebein
rievssatgazza – rypeklo
rievssatluodda – rypespor
rissi – kvist
rissit – kvister
muohta – snø
čakča – høst
čakčat – om høsten
dálvi - vinter
dálvet – om vinteren

Rievssahat

:/: Eadni duđđu gá, ga, ga, gá, ga!
Áhčči čuorvu bevg, bevg, bevg!
Čivggat stohket bi, bi, bi, bi bi!
Buohkat skeiket beavgga, beavgga, bevg!:/:

:/: Eadni duđđu gá, ga, gá, ga!
Áhčči čuorvu bevg, bevg, bevg!
Čivggat stohket bi, bi ,bi, bi!
Buohkat skeiket beavgga, beavgga, bevg!:/:

Pekka Lukkari

Sagnet om Jostedalsrypa

Mange av de rikeste og gjeveste ættene i Sogn dro opp i Jostedalen, på den måten kunne de unnslippe svartedauen. Der bosatte de seg, bygde hus og gårder , men de hadde gjort den avalen med folk nede ved fjordene at de ikke måtte ledes folk fram til de på noen måte før faren var over. Ville noen skrive til de måtte de legge brevene under en viss stein, den steinen har de siden kalt brevsteinen. Under den kunne også de som levde ved sjøen hente brev. Steinen ligger tett atmed veien fra Jostedalen til Luster på eiendommen til gården Ormbergstølen. Det er i grunnen to steiner som hvelver sammen som man kan smette igjennom, men det ser ut som om det er kun en stein. Den kalles for styrkesteinen, og det er fordi folk stopper opp for å hvile, ete og hente styrke der. Uansett hvor forsiktige de var kom svartedauen til Jostedalen også, der døde alle bortsett fra en liten jente. Det fortelles at så mye som syv kyr kom til nabobygda Gudbrandsdalen, og ingen kom og letet etter de. Noen mente at de kom fra Jostedalen, og gjorde de det var det gått skikkelig galt i Jostedalen. Det ryktes at det var sendt folk fra nabobygdene i Sogn for å undersøke hvordan tilstanden var da det ikke var lagt flere brev under steinen.

Husene stod tomme, mange av de døde var ikke blitt gravlagt. Dette var vel om høsten. De dro gjennom hele dalen, men de så ikke røyk fra eneste hus, og det var ikke tegn til liv. Da de kom til Mjelvesdalen så de spor etter menneske i nysnøen, de fulgte etter sporene, og på gården Bjørkahaug oppdaget de en liten jente. Med det samme hun så de la hun til å springe inn i bjørkeskogen, men de nådde henne igjen. De spurte henne forskjellige ting, men hun skjønte ikke de, og de skjønte henne, bare noen få ord: ”mor- vetle rjupa”.

De forteller at når moren hennes var døende satte hun veslejenta i en fjærseng, mat på bordet og i senga så hun iallfall ikke skulle sulte i hjel. Da de fant henne var det vokset fjær på henne.

Mennene tok jenta med seg hjem, og hun ble en skikkelig bra jente. Noen forteller at hun senere ble gift og bodde på Bjørkahaug, der hun siden ble værende til hun døde. Men flere sier hun hun bosatte seg på Runnøy i enden av Gaupnefjorden der Jostedølene kjører til sjøs. De kalte henne Jostedalsrypa etter det moren hennes hadde sagt da hun stakk henne ned i fjærsenga, og slekta hennes som var mektige kalte de for rypeslekta. Den slekta skulle ha til merke at de hadde ”fuglehold”, det vil si store åpne svettehull i hodet og i huden etter dunen som hadde begynt å vokse på henne. Noen fortalte at hun ble gift med en storkar fra Danmark og flyttet med han.

Arbeidsgang: laging av leirryper

§ Lag rype av leire.

§ Del leirrypa i to med streng midt på( i bredderetning).

§ Hul ut leirrypa på begge sider og videre under den, slik at det blir en sammenhengende åpning Det skal være smalere åpning under.

§ Risp opp streker med et redskap på leiren hvor du delte den. Fukt med vann og sett sammen den delte rypa. Bruk eventuelt mer leire om nødvendig.

§ Tørk leirrypa.

§ Puss den først med grovt sandpapir og deretter med fint sandpapir.

§ Råbrenning av rypene i tønne ute.

§ Male og lakke leirrypene.

Råbrenning av leirprodukter i tønne:

§ Bruk en gammel bensinfat/tønne(av metall).

§ Skjær av hele toppen av tønna.

§ Lag 15- 20cm x 15- 20cm åpning nederst mot bunnen av tønna. Ikke skjær bunnen av tønna.

§ Bygg tønna opp slik fra bunnen og oppover:
I bunnen en god del med never, deretter små tenningsved og større vedkubber.
Hell eventuelt tennvæske på vedene. Oppå dette legges hønsenetting,
dekk til godt i kantene. Deretter legges sagflis nesten til toppen. Legg
leirproduktene i sagflisen, alt skal være dekt. Sett tilslutt en lokk på av jern,
metall eller tykk sponplate. Tenn på i åpningen nederst, se til at det tar
ordentlig fyr. Dette skal brenne til det slukkes av seg selv og leirproduktene
er blitt kalde. Da først kan produktene taes ut av tønna. Dette kan ta 12 timer
eller mer. Det kan være lurt å la det brenne over natta. Resultatet på
produktene kan bli forskjellig, men det skal bli delvis
sotfargede produkter. Leire er levende materiale, og kan derfor sprekke under
brenning. Råbrenning bør skje under tilsyn av voksne på grunn av tønna blir
veldig varm.

Kilder: http://historielaget.jostedal.no/rypa-1892.htm
”Ánde ja Risten jagi fárus” – Kerttu Vuolab

Forside til rypeheftet