|
|
  Samisk - Samigiella » Barnetrinn » Undervisningsopplegg
|
« Tilbake |
Nils Aslak Valkeapää
Undervisningsopplegg om Nils Aslak Valkeapää:
Elevgruppe: 5 og 6 årstrinn, samisk andrespråkelever.
Mål: Få kjennskap til multikunstneren Valkeapää ved å lage en bok om han.Bruke digitale verktøy under arbeidet.Elevene er med på å sette arbidet inn på 'trestammersmøte' internettside.
Elevdeltakelse:Elevene har skrevet endel av diktene hans på pc, på samisk og norsk.De har vært ved 'Lásságámmi' og tatt bilder av huset til Valkeapää.Elevene har skannet bilder og tekster/ dikt, og lagret det på maskinen og skrevet det ut.De har limt inn bilder og tekst inn i boken.Samt at de har malt akvareller som er inspirert av maleriene hans.Boken presenterer Valkeapää som kunstner, musiker, joiker, forfatter og dikter.Vi har også en joike cd av han som følger med boken.
Nils Aslak Valkeapää- Áilluha
Nils Aslak Valkeapää var en kjent multikunstner som skrev dikt, malte, laget musikk, , hadde forestillinger og joiket. Han var en god representant for samisk kultur gjennom sin måte å skape kunst som skilte seg ut, stakk seg fram, og stod for noe nytt i det nordiske landskapet.
Nils Aslak var født i 1943. Han var født inn i en reindriftsfamilie, men så ingen framtid i reindriftsnæringen. Han gikk lærerskolen i Kemijärvi i Finland, der fikk han skolering i blant annet litteratur og musikk.
Familien hans bodde en stund i Ádjagorsa, senere flyttet de til Beattet( Pättikä), som er et sted mellom Kilpisjärvi og Karesuando i Nord-Finland. Senere overtok han huset til foreldrene i Skibotn. Moren hans hørte til en familie som hadde sommerbeiteland i Uløya i Troms,mens faren var reindriftssame fra Karesuando området.
Han inspirerte mange unge poeter, joikere, og bidro til at de fikk oppmerksomhet og veiledet de praktisk. Mange unge var med på mange av reisene hans.Valkeapää utga selv mange joikeplater/cd`er. Han medvirket også blant annet i en film som heter «Solens datter- månens sønn» hvor han hadde en rolle. Serien har blitt vist på Nrk for en stund tilbake.
Nils Aslak Valkeapää sovnet stille inn i Helsingfors 26.november 2001, på tur hjem fra Japan.Han ble 58 år gammel. Han hadde gjort et stopp i Helsingfors for å samle stoff til en planlagt essaybok. I Helsingfors hadde han gledet seg å komme hjem til Skibotn og «Lásságámmi» (Svaberggammen) hvor han bodde. Huset var bygd på et svaberg nært sjøen hvor han hadde god utsikt , hvor han kunne høre lydene fra bølgene og måkenes skrik. Man kunne se han ofte gående i fjæra i Skibotn. Storfjord kommune tilrettela at han kunne få bygd huset «Lásságámmi» på svaberget. Han ble begravet i Birtavárre/ Gáivuotna i Nord- Troms, stedet hvor foreldrene hans også er begravet.
Áilluha
Áilluha lei dovddus dáiddár. Son čálii divttaid, málii govaid, dagái musihka ja juoigai. Son anii fuola sámi árbevierus ja kultuvras. Áilluha lei riegádan 1943. Son gulái boazodoallubearraii, muhto valljii eara eallingeaidnu. Son váii oahpaheadje skuvlla Suomas, doppe son oahppai eambbo musihkka ja girjálavuođa birrá.
Su beara orui álggos Beattegis Suomas, maŋŋel son orrui Ivguvuonbahtii, Omásvutnii, su vánhemiid vissui. Son movttidahttii sámi nuoraid omd.juoigat, ja sii besse leahkit su mielde su máŋgga reaissuin. Áilluha lea addán olggos juoigan cd`aid ja lea máid leama mielde «Beaivvi nieida- mánu bárdni» filmmás mii čájehuvvui Nrk`as moadde jagi áigi.
Áilluha jámii 26. beaivvi Skábmamánus 2001 Helsingforses lulli Suomas. Son lei boahtime ovtta reaissus Japanes. Son lei illudan boahit fas ruoktot lásságámmii Ivguvuonahtii. Viessu lea huksejuvvon mearra gáddai, Son oidnui dávja váime fiervvas. Son lea hávdaduvvon Birtavárrii davvi Romssa gildii gos su vanhemat leat hávdaduvvon.
Dikteren og forfatteren Nils Aslak
Diktbøkene han har skrevet er «Vindens veier», originalversjonen heter «Ruoktu váimmus». «Vindens veier» består av tre deler, tre bøker som har vært utgitt som separate diktsamlinger tidligere, som han valgte å gi ut som en bok med helt nye illustrasjoner til. I boken får man et bredere intrykk av hvordan dikt og illustrasjon står til hverandre. Diktet «Heimen min er i hjertet mitt» er på 24 sider, flere sider er illustrasjoner. Dette utgjør en helhet som på en fremragende måte viser hvordan urfolk verden over har prøvd å argumentere for sine egnerettigheter både til land og vann, og åndelige verdier.
For diktboken «Beaivi, áhčáan- Solen, min far» fikk Nils Aslak Nordisk råds litteraturpris i 1991. I boken er det også eldre bilder av blant annet samer, og illustrasjoner som er inspirert blant annet av runebommen. Diktene hans kan leses isolert, men forstås best når det leses inn i en sammenheng, også i forhold til de andre diktene.Diktene kan også sees i sammnheng til et bilde, maleri eller en joik.
Valkeapää levde nært innpå naturen. Gjennom diktene skrev han naturen, ikke om naturen. Han formidlet direkte når han skrev, derfor taler diktene direktene til sansene.
Nils Aslak sin siste bok kom til å bli «Eanni, eannázan- Jorda, min mor». Den ble lansert på en konsert langfredag kveld under påskefestivalen i Kautokeino i 2001.Han holdt konserten som en takk til livet for at han overlevde en trafikkulykke og kunne fortsette sitt arbeid. Det var også viktig for han å holde konserten for å vise den takknemlighet han følte overfor samefolket fordi han dette året kunne feire førtiårsjubileum som dreng for samene, som han sa det.
Kunstneren Nils Aslak
Nils Aslak fikk også mye oppmerksomhet for sin billedkunst. Han var festspillkunstner på Festspillene i Nord -Norge i 1991, og reiste verden rundt på utstillinger, han var både i Kina og Japan. Japanerne likte spesielt godt kunsten hans, og han likte godt Japan.Han var på vei hjem fra en poesifestival i Japan da han døde under et opphold i Helsingfors.
Kunsten hans er åpen og inkluderende, på samme måte som han selv var. Han var åpen for inntrykk og impulser utenfra, noe som inspirerte han og brukte i sitt arbeid.
Mange av motivene/ figurene i kunsten hans var inspirert av runebommen og helleristningene. Mange av hans kunstverk henger på ulike institusjoner i Finnmark fylke. Det har vært snakk om å samle alle hans kunstverk på en plass, slik at det er mulig å beskue disse samlet, noe som ikke har vært helt vellykket. Planene er også at huset hans i Skibotn- «Lássigámmi» skal bli til noe museumslignende hus. Huset er kjøpt opp av Fylkeskommunen.
Musikeren Nils Aslak
Fra 1980 og fram til bilulykken som nesten kostet han livet i 1996, var en hektisk tid for multikunstneren. Han mottok mange litterære påskjønnelser for sitt arbeid. Hans nyskapende musikk fikk også internasjonal anerkjennelse, blant annet fuglesymfonien «Goase due» ble tildelt Prix Italia- prisen i 1993. Symfonien består i store deler av lyder i naturen, fuglesang, vann klukk, vind sus, satt sammen slik at det virker at naturen synger eller joiker.
Joikeren Nils Aslak
Nils Aslak skapte interesse for samisk joik ved å fornye den, ved å bruke instrumenter, og ved å kombinere den både med jazz og klassisk musikk. Han utviklet også en ny form for joik, som har fellestrekk med klassiske komposisjoner, som i musikken til lyrikkbilledverket «Beaivi, áhčáán». Valkeapää mente at joik er samenes klassiske musikk, og hvorfor ikke la den europeiske og den samiske musikktradisjonen møtes? Nils Aslak åpnet OL i Lillehammer i 1994 med en mektig joik, likeledes joiker han åpningsscenen i Nils Gaup sin spillefilm «Ofela»- Veiviseren. Han holdt forestillinger med multikunstneriske innhold blant annet ved å holde joikepoesikonserter, der hans selv leste dikt på samisk, en annen framførte dem på engelsk, og en tredje joiket. Forestillingene/konsertene kunne inkludere musikk og at han selv malte bilder under konsertene.
Nils Aslak Valkeapää sin begravelse i Kåfjord/Gáivuotna kommune.
Minneseremonien til Valkeapää ble holdt i Olderdalen kirke i Kåfjord i Nord-Troms. Han ble begravet på samme kirkegård som hans foreldre i Birtavárre. Mange deltok i begravelsen til Valkeapää, de var kommet fra både Sverige og Finland for å ta siste farvel med han. Daværende kulturminister Valgjerd Svarstad Haugland representerte regjeringen i begravelsen til multikunstneren.
Dikt fra boka 'beivvii áhčáán'
govva
gova
govaid
govvái
govadasa govat
girjái
govvás máilbmi
bilde
bildets
bildenes
til bildet
bildets bilder
til boken
bilderil verden
muittán gal
ahte in muitte
in hálitge muitit
husker vel
at jeg ikke husker
vil ikke huske
dáhtan lea min orohat
min ruoktu
min eallin
dette er vårt land
vårt hjem
vårt liv
fiervá,
hájat viidis máilmmis
máilmmmi máŋggat hájat
fjæra
lukter fra den vide verden
verdens mange lukter
dát eanan
dolos olbmot
hámit
mu miela
vájaldit
dette landet
fortidens folk
ansiktene
i mitt sinn
vandrer
Kilder:Heftet,oppvekst i litteraturen: 'Nils Aslak Valkeapää' utgitt av:Bibliotek og kulturformidling, Troms fylkeskommune.
Beaivvi áhcáan: Nils Aslak valkeapää
Internettsiden:http://troms.kulturnett.no/kunst/Kunstroms/Tromso_Kunstforening/aillohas.htm
|
|
 
|
Skrevet av Edith S.B. Båhl, fredag, 05.01.2007 - klokken 13:59
Sist endret: fredag, 30.05.2008 - klokken 08:43 |
|
|
|
