| Skibotn gamle marked Av Oddvar Ørnebakk ”Nordkalotten har alltid vært en utkant i Norden og Europa. Hvordan markedet oppsto veit man ikke sikkert, det ligger i mørke må man si. For å holde marked måtte det komme en del kjøpedyktige folk, eller folk som hadde noe å bytte.” For ca 1000 år sida var det mildt klima og dermed lettere å oppholde seg, og å reise langs kystene nordpå. Ottar fra Lenvik hadde reist fra området ved Arkhangelsk i Kvitesjøen ned til Danmark og derfra til England ca år 890. Ottar fortalte den engelske kongen at han hadde 600 tamrein. Ottar var altså reindriftsutøver, muligens reinsame. Tromsø bys historie ”Troms gjennom 10 000 år” funderer over om man på denne tid var ”Nordmann ute, same hjemme?” Ca. år 1250 etter Kristus ble kirka i Tromsø bygd. Samtidig tok de større fiskerier i vest Finnmark til. Til vern for kirka ble det bygd en liten festning, skanse i Tromsø. Dette fordi det nå hadde begynt å komme røvere østfra til Troms. Det var bjarmere, tsjuder, karelere eller russere, kanskje samme folket med forskjellige navn. Storpolitikken hadde gjort sitt inntog for alvor i disse nordlige egner. Århundret fra år 1250 til Svartedauen år 1349 var ei god tid for Troms. Man fisket godt og hadde avsetning for tørrfisken til Bergen. Også jordbruket hadde gode år, det blomstret og vaks. Kirka i Tromsø var velstående med gode skattekilder. Fisketienden var lett å inndreive og ga faste inntekter. I Lauksundet mellom Arnøya og Laukøya i Skljervøy foregikk det et lite ”lofotfiske” på ettervinteren. De runde restene etter gammer ved fjæra på Laukøya kan være rester etter kirkegammer som kirka lot føre opp, for å forkynne ordet og drive inn tiende? Om den gamle markedsplassen i Nallovuopio i Skibotn fortalte gamle folk at der hadde det vært kirke og kirkegård i gammel tid. Under bygging av riksveien Oteren- Skibotn i 1940 fant man rester etter svære grunnmurer i sanden i øverkanten av sletta. Dette er ikke nærmere undersøkt. Det kan ha vært kirkemurer man her kom over. Denne kirka lå i så fall like sør for grensen som var satt opp for russisk skatteinnkreving ca år 1250/1251 mellom kong Håkon Håkonsson og storfyrst Aleksander Nevski fra Novgorod. (Elva Melaå = Ivgoeatna, Kalkku- eatna, Skibotnelva.) Men det finnes ikke et ord om dette nedskrevet så langt man veit i dag. Det finnes lite og ingenting nedskrevet om Ravnholt (Rounala) ved Saarikoski mellom Kilpisjärvi og Karesuando. I denne reinsamebyen har ca 1300- 1400? betalt skatt til Norge. Innbyggerne oppholdt seg ved kysten i Nord- Troms om sommeren. Etterpå, ca 1550 hadde de måttet begynne å betale skatt også til Sverige som fra da av overtok all skatteinnkreving og øvrighetstjeneste. Derimot er innvielsen av kirka i Vardø 1307 omtalt, erkebiskopen sjøl foretok den kristelige handling. Tromsø nye historie omtaler årene fra år 1000 til 1536 som ”Ei gåtefull tid for Tromsø- området”. En årsak til dette var muligens Svartedauen i 1349. Pesten drepte de fleste som ble smitta og prestene var sterkt utsatt. Mange av dem døde og dermed ble det lille som ble skrevet ned også borte. Det antas at det for øvrig var mange flere slike epidemier, muligens hvert 10. år som herjet samfunnene og drepte folket. Etter reformasjonen i 1536 ble den katolske kirke fordrevet fra Norge og Nordkalotten. Det var kanskje ikke så stor interesse lenger for å bevare skriftlig materiale som gjaldt disse gamle områdene når den lutherske kirke totalt hadde overtatt både kongehusene og kirkene? Erkebispesetet i Trondheim ble nedlagt og erkebispen sjøl rømte til Holland. Erkebiskop Aslak Bolt i Trondheim laga ei ”jordebok” i 1432, dette var et skatteregister. Her går det fram at den norske (ariske) bosetting da var nådd til Karlsøy, Tromsøysund og Ullsfjord. Men områdene var ikke folketomme av den grunn. I 1536 kom reformasjonen av kirka. Danskene tok fullt ut i sin varetekt og laga ei luthersk statskirke av det som hadde vært en katolsk kirke. For de få sjeler som bodde i fjordene nord i Troms var vel neppe forskjellen med den nye kirka særlig stor. Ulf L Vinje fremholder i boka ”Kirke under nordlyset” at det kan ha vært kirke i Karlsøy på 1300 tallet. Lyngen lå under Karlsøy sogn. Den første presten man veit om hette herr Hans, han var prest ca 1550. Men før ham hadde det vært holdt gudstjenester i 250 år i Karlsøy. Hvordan var det med befolkningen på svensk side på denne tida? Finland tilhørte Sverige og kirkearkivene fra denne tida ble ført i bispesetet i Härnösand. Året 1543 var det første året det ble laga skattelister oppe i Tornedalen. Det nærmeste stedet som hadde fastboende befolkning var Pello med 10 gårder (skatteytere). Kirkelig tilhørte stedet Torneå sokn. I Pajala var det på denne tid ingen fastboende som betalte skatt. I Norrbotten var det i år 1549 6604 personer. I 1523 var Gustav Eriksson Vasa blitt konge og begynte straks å modernisere Sverige. Middelalderen var over i Sverige, men gikk over i Vasatid. Hans sønn Karl IX fortsatte der faren slapp. Han effektiviserte skattevesenet og tok mye makt fra birkarlene (skatteinnkrevere og handelsmenn som hadde levd godt blant folkene i grenselandet mellom fastboende og det folket som flyttet mer og mindre etter årstidene. Nå fikk birkarlene bare drive handel på godkjente markedssteder og der skulle de føre opp faste boder som de skulle bruke. Brudd på disse nye bestemmelsene kunne medføre dødsstraff. Gudstjenestene ble lagt til tider da det var lett å holde markeder (på snømark). På den måten fikk den svenske staten lettere kontroll med skatteinnkrevinga. I 1553 var det 19 birkarler i Torneå. Og i disse årene må Skibotnmarkedet ha vært i full utvikling. Sverige prøvde å utvide sitt territorium nord- og vestover. De bygde skanse i Alta og kirke i Karasjok og krede inn skatt fra Væstersjøsamene, fra Tysfjord til Varanger. Danskekongen likte ikke dette og ga i 1608 ordre om å brenne de svenske birkarlenes markedsboder i Nallovuoppi, som lå i Yykiänperä, Ivgopohta og Skibotn. Fogden Nils Pålsen utførte oppdraget. På svensk side var Lars Larsson fogd over Torneå lappmark og bodde i Torneå. Ødeleggelsen hadde vel ikke så stor praktisk betydning, markedsfolket kom som før og kunne bo i lavvuer som de hadde med seg. Det samme kunne kjøpmennene. Men den nordiske om skatteinntektene og landområdene hadde fått et konkret utspill på markedsvollen innerst i Lyngenfjorden. Kilde: Framtid i Nord, 18.06.1996 |
|
Skrevet av Edith S.B. Båhl, fredag, 08.06.2007 - klokken 11:46
Sist endret: mandag, 17.12.2007 - klokken 12:11
Sist endret: mandag, 17.12.2007 - klokken 12:11