Skibotn marked Hovedtema: Næringsveier og levesett Målgruppe: Elever i 4. - 6. klasse i Storfjordskolene. Mål: Gi elevene kjennskap til og kunnskaper om det tradisjonsrike markedet for Nordkalotten. Gi elevene positive opplevelser ved å besøke markedområdet. Formidle identitet og tilhørighet til Nordkalotten som geografisk og historisk område for samkvem over landegrensene. Markedet er et symbol på tre-stammers møte med vekt på handel og sosialt- og religiøst felleskap. Tid: November. Gjerne i forbindelse med grunnskolens uke. Dersom vintermarkedet gjenopptas som lokal tradisjon, kan elevene være aktive deltakere. Omfang: 1 skoledag pr. 3. år til ekskursjon. For- og etterarbeid i den enkelte klasse på den enkelte skole. Oppstart. Høst 1996 Temaet er en del av en lokalhistorisk rulleringsplan for mellomtrinnet i Storfjord. 1.år:Skibotn Marked og Helligskogen 2.Signalnes, Horsnesbrygga og Opdal 3.Vestersida. Lokale sagn. Progresjonsplan: Næringsett og leveveier, 1 gang pr. 3. år. Ungdomsskolene har temaene: «Her bor mitt folk»- regional lokalhistorie. Ungdomsskolen har «Læstadianismen» som tema i samfunnsfag og kristendom. Ressurspersoner: Olav Seppola, Rasmus Engstad, Odvar Ørnebakk, Anton Sommerseth, Ingrid Rasmussen Stasjoner: Antall 4 Elever: ca.15 på hver gruppe. 2 voksne + forteller Fortellere: ressurspersoner,lærere, foreldre, kulturkonsulent, tilsatt ved NTRM. Guide på bussen fra Hatteng: Odvar Ørnebakk. Forteller om steder, severdigheter på turen fra Hatteng til Skibotn. Bl.a. Bohlmansveien og Nallovoupio gamle markedsplass. Stasjon 1. BOLAGSBAUTAEN Her orienteres elevene om Bolagstida og transitthandelen. Stasjon 2. AUNEBUENE Her orienteres elevene om Skibotn Marked. Handel og sosialt fellesskap. Gamle gjenstander utstilt. Eksempler på gamle handelsvarer. Stasjon 3. RASCH-GÅRDEN. HOTTISTUA: DET GAMLE POSTHUSET (eldste bygning i Skibotn). SMIA. Stasjon 4. SKIBOTN BEDEHUS – OMVISNING Opphold på hver stasjon: ca. 10 minutter MOMENTER TIL SAMTALE OG DISKUSJON SPRÅK-KOMPETANSE: Trespråklighet muliggjorde samtale og kommunikasjon mellom menneskene. Språkene finsk, norsk og samisk levde ved siden av hverandre og de fleste kunne gjøre seg forstått på alle tre språk. Enkelte tilreisende fra bl.a. kyst-områdene hadde behov for tolk. HANDEL: Naturalhusholdning – pengehusholdning. Blanding av disse to. Kjøp – salg – bytte. Hvem hadde med seg hva. Naturgitte og næringsbestemte salgs- og byttevarer. Kyst, fjord og fjell. RELIGION: Læstadianismen. Skibotn bedhus- historia i korte trekk. Se vedlegg. SOSIALT FELLESSKAP: Muligheter for å treffe slektninger. Ungdommer traff hverandre. Giftemål over landegrensene. Nyheter fra nabo – landene og nabo – bygdene. REISEMÅTER: Båter, fiskeskøyter, rein – raider, til fots. TVERRFAGLIG TILKNYTNING MATEMATIKK: Elevene skal lære om pengeverdier.Gamle sedler / mynter kan tas med. NORSK: Lese artikkelstoff. Lese avis – notiser og beskrivelser fra markedene. Skrive ned inntrykk. Eget skriveverksted der elevene kan velge teksttype og evt. Illustrasjoner. Bearbeide inntrykkene gjennom tekstskaping. Bidrag til Storfjordboka. Kan sende bidragene til Årboka eller lokalaviser og skolens info – skriv. FORMING:Doudji. Votter og lester ( som var de mest anvendte bruks og salgsvarer på markedet. ) Innarbeides i formingsplan for høst – halvåret. MUSIKK: Hver skole synger sanger på finsk, samisk og norsk. HEIMKUNNSKAP: Markedsmeny GROVSKISSE FOR EKSKURSJONSDAGEN Sted: Skibotn Markedsplass Helligskogen fjellstue og den «nye» skolehytta. Siden det skal være markedsdag med markedsstemning, oppfordres elever og voksne å stille i klær fra «gamle dager». Ullskjørt, stakker, ullgensere, sjal,skaller, biekso, beksømsko, knickers, strømper, toppluer, skinnluer, skjerf. 09.30– 10.00 Elevene fra de tre skolene møtes i Samfunnshuset. Ca. 60 elever og 7 lærere. Lærer fra Skibotn skole orienterer om planen for resten av dagen ( tid, sted, pauser m.m.) Orientering om gruppeinndeling. Allsang: Sangene som elevene har øvd inn. 10.00 – 10.15 Elevtog – klassevis – skolevis til Markedsplassen. 10.00– 11.00 Samling rundt Bolags – bautaen. Gruppene fordeler seg. De ulike stasjonene er merked. Voksne ( lærere, foreldre, besteforeldre fra Skibotn ) er fortellere. 11-00 – 11.45 Matpause og sosialt samvær. Servering av typisk «markedsmat». Foreldre, lærere, elever fra Skibotn skole. 12.00– 12.30 BUSSTUR TIL HELLIGSKOGEN 12.35– 13.15 6.kl.elevene fra Skibotn har ansvaret for å fortelle historia om Helligskogen. Metode: Klassen bestemmer hvordan de vil formidle stoffet. 13.RETUR fra Helligskogen. FAKTA OM GAMLE SKIBOTN MARKED Det er lite materiale om Skibotn – markedet før 1700 – tallet, men det er besvist at markedet har eksistert fra det 16.århundre. År 1608: Kvenske / svenske handelsmenns buer blir revet, det er usikkert om de ble benyttet til handel. 1740-åra: Marked 2 ganger pr år, 4 – 5 uker før jul og 4 – 5 uker etter jul 1859 – 1916: 3 markeder pr år; i november, januar og mars. Etter 1848: Også læstadianerstevner samtidig. Markedsdeltagere og kjøpmenn fra Bergen, Kristiania, Tromsø og Torneå. Etter 1916 : 2 markeder pr. år; i november og februar. REISEMÅTER TIL OG FRA MARKEDET Folk reiste med lokalbåten, egne skøyter, ro – og seilbåter og reinraider. Finner og svensker reiste med hester. HANDELS- OG BYTTEVARER. Reinkjøtt, skinn, skaller, reinhår, ryper, moltegrøt, kukjøtt, kaffe, sukker, smør og margarin, hvetemel, saltfisk, tørrfisk, vevegarn og metervarer, kroklisser og klede, damesko, hodetørklær, godluktsåpe, hårkammer, søljer og pynt, votter og lester, vevde komagband, Manndalsgrener m.m. Et eksempel på hvor store vareparti som kunne omsettes: I år 1900 ble det bl.a. solgt ca. 40 000 ryper og ca. 3000 reinskrotter. MARKEDSPLASS OG LANDSBY Selve markedsområdet var på ca 45 dekar, det var ca. 450 meter langt og ca. 100 meter bredt. I nordenden, i samme område som de restuarerte buene Kåfjordbua og Aunebua er nå, lå det ved århundreskiftet ca. 15 handelsbuer. Det var trolig flere i forrige århundre. I år 1900 bodde 156 personer på området rundt Markedsplassen. Langs «Gata» var det tett av boliger, fjøs, laer og andre uthus i tillegg til butikker, kafeer og hotell. Mange gårder lå slik tett sammen med potetåkre imellom. For til dyra ble hentet fra utmarksslåtter. Slik fikk Markedsplassen et landsbypreg, og ble også kalt for «Byen» eller «Marked». Byggestilen var en blanding av det som var vanlig på kysten av Troms, men med elementer østfra. De tilreisende fikk losji hos slektninger eller kjenninger, og hadde som regel tørrmaten med seg. De som hadde bedre råd leide seg rom på Karina sitt hotell, der kunne de også kjøpe mat. I «Gata» var det dessuten to kafeer; Hans Henriksen`s og Hans Koht`s som også hadde bakeri.Tilreisende markedsfolk solgte også middager til folk.I samme område var også de to fastboende kjøpmennenes forretninger; Rasch og Beck. MARKEDETS BETYDNING Skibotn – markedet var det største markedet i Nord – Troms, og det er ikke tvil om at markedet hadde stor betydning for lokalsamfunnet. Markedene skapte virksomhet og aktivitet rundt omkring i bygdene. Småbrukere, fiskere og husmødrene skaffet fram produkter som ble ettertraktede salgsvarer f.eks. fisk, vilt, votter, strømper m.m. Markedet bar preg av internasjonalt samvirke og samhandel. Ca. 20 handelsbuer har antagelig vært i sving under markedene. Handelsmenn fra Tromsø og de største handelsmennene fra distriktet hadde egne markedsbuer, mens andre leide privathus eller buer til handelen. På maekedene deltok handelsmenn fra Bergen, og ca. 10 – 12 kjøpmenn fra Finland og Sverige var også vanlige markedsdeltakere. Samer fra Enontekiø, Karesuando, Kautokeino og Jukkasjærvi kom med reinraider, det kunne være opp til 3000 dyr i raiden. FORLYSTELSER Markedet var et møtested for ungdom fra ulike bygder hvor de ofte fant «markedskjærest» som de senere ble gift med. Det var ulike slag av underholdning som f. eks. skytebane og dans, og det var gjøglere av mange slag som fant veien til markedet. MARKEDET OPPHØRER I 1916 kom jernbanen til Gællivare, og da begynte interessen for og betydningen av markedene å dabbe av. Kommunikasjonene ble bedre, og folk fikk kjøpt varene på hjemstedet. Etterhvert gikk markedene over til en annen form; handelen minsket, men de læstadianske stevnene fortsatte. Handelsmarkedene ble offisielt opphevet i 1960 – årene, men de læstadianske stevnene har fortsatt til i dag.

Skrevet av Liv Johansen, fredag, 28.09.2007 - klokken 14:32