Sommerskolen i Kitdalen

Sigrid Båhl (født 1929) fra Galgo og Skibotn forteller om sin skolegang.

Skolegangen.

Jeg var åtte år gammel når jeg begynte på skole, året var 1937/1938. Sommerskolen i Kitdalen varte fra juni/juli til september. Vinterskolen varte fra 10.desember til april. Jeg gikk 6 vintrer på skolen, det vil si 1. til og med 6. klasse. Jeg var tre somre i Kitdalen på sommerskole. Fra april til desember hadde vi fri fra skolen. Vi flyttet med reinraider til Galgojavreområdet omkring 1.mai. Vi hadde veldig tamme kjørerein.

Ferden til skolen.

Vi brukte å gå fra Galgo, nedenfor Rieppifjellet og Kitdalen ned. Min avdøde far/ bestefar og anne siessa (tante anne) fulgte oss til skolen. To ganger dro vi med båt fra Skibotn til Kvesmenes. Vi gikk deretter mot Moskogaisi, skolen var under fjellet. Det var to skole/lærer lavvoer pluss fire lavvoer hvor elevene og lærerne bodde. Det var åtte elever som gikk på skolen der, og det var to lærere: Wilma Lindal fra Stockholm og Elina Pesonen fra Karesuando, Elina lever ennå. Første gang på tilbaketur fra skolen til Galgo dro vi med hest Kitdalen opp, også til Goltaluokta, over Malla, og til Perskogen. Resterende av turene fra skolen tok vi båt til Skibotn og gikk opp Skibotndalen til Perskogen hvor familiene våre hadde lavvoer. Ofte på tilbaketuren kom familien i møte.

Selve skolen- sommerskolen i Kitdalen.

I lavvoene var det reinskinn som vi satt og sov på, så hadde vi ”rákkas” som er innertelt til lavvoer som vi sov inne i. Som teppe hadde vi kun et pledd. Til middag fikk vi fisk, saukjøtt, ellers var det egg, melk og pannekaker. Det var to kokker som lagde maten. Vi hadde kun to bøker som vi brukte, en samisk ABC bok og en mattematikkbok. Skrivebøker og blyanter hadde vi selvsagt også. Den første oppgaven vi fikk når vi begynte i 1.klasse var å flette et band av fire tråder(ruvdet). I den ene enden av fletten skulle man knyte penn i , og i den andre enden viskelær, slik at vi ikke skulle miste de. Litt naturfag hadde vi også, i 2. og 3. klasse, vi presset blomster og lærte navnene til de. Vi hadde skole seks dager i uken, fem timer pr. dag. Læreren underviste på svensk og vi hadde samisk tolk i 1.klasse. I 2. og 3. klasse hadde vi Elina som lærer og tolk, hun kunne svensk språk. Lærerne brukte kofter på hver dag.

I fritiden vasket vi klærne vår i Kitdalselven som rann like ved. Et av tingene som vi likte å gjøre i fritiden var å fange mus.

Ferden mot Sverige.

I september måned dro vi til Keinovuopio og til Rostu. Vinterbeitet var i Karesuando, Kuttainen og Saivomuotkaområdet.
Vi dro fra Galgo med kløvrein mot Sverige. Ungene var plassert i en neverkiste på kløvreinens ryggside. Vi dro forbi Gallajávri hvor vi hadde lavvoer, og til Keinovuopio. Deretter til Sikavuopio med reinraid.

Vinterskolen

Vinterskolen var i Karesuando i plankelavvoene som enda fins ved Grape hotell/campingen på svensk side av Karesuando. Det var utrolig kaldt å gå på vinterskole i lavvoer, og vi frøs mye. Det var de samme lærerne som vi hadde på sommerskolen. Vi gikk seks vintre der, og mange av elevene ble syke, fikk betennelse, bronkitt, og mange døde. Det var så kaldt at pleddene frøs fast på veggene. Vi gikk fire vintre på vinterskole før vi kunne gå på ordentlig skole.

Vi hadde året rundt bolig i lavvoer bortenfor Kuttainen, d.v.s. Saivomuotka. Det var i hverfall fire lavvoer der.
Vi fikk ikke reise hjem fra skolen, men foreldrene kom på besøk når det var stevne i Karesuando i jula og påska. Det var fire, fem vinterskolelavvoer i Karesuando. Guttene måtte sage ved til skolen, og jentene dro vann fra elva. I lavvoen var det reinskinn og pledd til å sove med. Jeg hadde med ekstra teppe som var ei mandalsgrene. Når vi skulle bade så leide skolen sauna i bygda. Svenske barn hadde klasserom i hus, og bodde på internat. Hvordan har vi overlevd dette?
20. april sluttet skolen i Karesuando. Etter krigen flyttet nomadeskolen til Keinovuopio hvor det ble drevet skole i lavvoer i noen år. Det var kun Elina som var lærer der i den perioden.

Språket på skolen

Undervisningen foregikk på samisk og svensk i 1. og 2.klasse. Elevene måtte lære seg svensk i 1.klasse og 2.klasse. I 3.klasse kunne elevene såpass godt svensk at de klarte seg med svensk lærer.
Kokkene var samer og elevene pratet samisk med de.I fritiden pratet elevene samisk,og på skolen kunne de spørre læreren på samisk hvis de lurte på noe. På skolen var fokuset på undervisninga som foregikk på svensk.
Skolen var tilpasset samenes nomadeliv,og elevene tapte ikke det samiske språket.

Sommerskolen i Kitdalen

Elina Pesonen med elevene sine.Alle svart hvite bildene er fra boken:"Trerikslandet-Karesuando 1890-1960".Datastugan Karesuando har utgitt boken i 1999.