Samtale om Skibotn marked 1983 16. november 2005 Tilstede ved intervjuet 7. mars 1983 var Anton Sommerseth (1909-1998), Mathias Seppola (1902-1995), Ingvald Eriksen (1916-1998) og Kalle Eriksen (1914-1986). Intervjuere var Tore Hauge, Olav Seppola og A. O. Hauglid. MS: Eg var så ung i den tida så det var faderen som beslo pulker og sleder i den tida. Særlig pulker, der skulle det være kolossale krusefilla på kjørepulken. Han arbeidet en kollosalt masse. Og så var det uttynning av økser, stålsetting av økser, det har eg vært med på med faderen. For å slå ut en øks husker eg at det kosta 1 krone og 50 øre, for å stålsette en øks var det 4 kroner. AS: Markedet varte i alle fall til 1939 og da var du bare 37 år så du må vel huske godt. MS: Jada, markedan husker eg godt . Det var tre markeder. Det var høstmarked, mellommarked og vårmarked. AS: Marsmarked var inntil 1916. Etter det var det bare to markeder. 20. februar og 12. november. MS: Men ikke i min tid da var det tre markeder. Det var lite folk i det mellommarkedet. I: Men kunne vi få en beskrivelse av hvor denne markedsplassen lå hen? MS: Det var liksom sentrum der borte ved Beck sin gamle butikk. I: Hvor langt strakk den seg oppover? MS: Reinan var no fastbundet i skogen hist og her, og så slapp dem reinan løs til fjells. Og da dem skulle hente reinan så var det mange mann med hunder. Da var de der vi kaller det for Gustavgjerdet, der fanga de rein. Det var kolossalt med folk der som såg på når dem kasta dem fast. Det var jo en stor flokk, sikkert femti rein på det meste. Og så var det hestefolk utenom. Så det var jo en stor skokk med rein kjørerein og - i raidene. I: Kor mange raider kunne det være? MS: Det var jo raider helt fra Karasjok. Fra Kautokeino var det mye. Og i fra Lappland var det mange, både finske og svenske. I: Kom det noen fra Enoktekiö? AS : Ja, det var det. MS: Men fra Karasjok kom det, men de søkte til Alta for det meste for det var mye kortere vei dit. I: De reinraidene fra Kautokeino og Karasjok hvilken vei. kom dem? AS: Eg trur ikke det kom nokka raider fra Karasjok. I: Men fra Kautokeino i allefall? AS: Fra Kautokeino kom det, og fra Enoktekeiö og Muonio. Og fra svensk side var det fra Karesuando. I: De som kom fra Kautokeino, brukte dem samme vei som dem bruke no med trekk gjennom Ditno-skaret? MS: Dem kom igjennom Ditno-dalen mye godt, og så opp Borruvuoma og De finske lappan kom der, men de Kautokeino-lappan kom igjennom Borruvuoma. AS: Veien som blei brukt i gamle daga det var., men det var lenger oppe i fjellsida. MS: Jada, den går jo helt oppe på snaufjellet. Og han Mikkel fortalte at dem kom ned der med då i den gamle tida. I: Se her, her har eg et kart som viser den gamle veien hvis dokker kjenner den igjen. Det er en kopi av et eldgammelt kart. Her er det riktignok tegnet inn på kartet, men vi veit jo ikke om disse her blei brukt. Her har vi Rieppi, og her er Helligskogvatnet. Her oppe er grensen Galgo der er Lombola og så har vi veien nedover dalen her. I: Her nede ved Helligskogvatnet tok dem veien opp, og det ser ut som om den har gått helt oppe i skoggrensen ved Råvvejokk. MS: Ja men det var ikke den første veien. KE: Dem kom no nedom skogbandet ved Råvvejokk. I: Vil du se her Kalle? KE: Den vegen har eg gått en masse ganger. I: Der har eg sett spor etter den veien for ikke så mange år sida. MS: Der er vel steinrøys som fremdeles som går inn til ------- KE: Der vil man fortsatt finne rester av rein-kjøretøy , av pulk, det vil man finne fortsatt. AS: Det var masse av det før, ja. I: Var den veien brukt så langt tilbake som dokker kan huske? AS: Veien blei brukt. KE: Den blei brukt, for i hvertfall kan eg huske at han Levi Markinn han sa at han kom med hest over der. AS: Dem brukte jo pulker i den tida,, og dem var rund i båtten. Det gikk ikke an å bruke pulk på en bakkeside, då kunne den trille ned, men derimot beint opp en bakke og rett ned en bakke det gikk. MS: Men dokker nevnte i sted om kor mange raidar som kunne være nede, eg kan ikke si kor mange det var på heile markedet, men i hvertfall var det 20 som kom på en dag. AS: Eg har hørt at det har vært 200 raider, men det var før århundreskiftet. Då var det reingjerde der kor han Anton Sommerseth bor, der hadde dem et sånt gjerde kor dem satte fast rein. Det var et nokså langt gjerde, og der satte dem fast all rein før dem slepte dem til fjells. Dem ville ha dem alle samla. I: Var det mellom huset våres (O.S.) og dokkers? KE: Det var mellom huset dokkers og der kor han Anton bor. Vi kalte det for reingjerdet. I: Det måtte no blei litt langstrakt? KE: Ja, det var langt, og det trur eg at han Ingvald også husker? IE: Ja, eg husker. Det var bare to - tre stolper og så var det slått bord langs med det i to høyder. AS: Det var no så seint som i min tid og, men det var ikke så mange igjen da. KE: Men dem var slik at dem ville helst ha reinen i en krok for seg sjøl. IE: Men han starta med at han ville vite hvor sjølve markedsplassen var? Man må vel prøve å beskrive det. MS: Bygda var ikke så stor i den tida. I: Husker du Mathias disse Kåfjord-buene som var der borte? MS: Ja, ja ikke bare Kåfjord, men det var jo fra Rasteby også. AS: Dem kan ikke eg huske, men du husker vel for du bodde jo her. MS: Per Hansa, Karina sin bror hadde en der. AS: Litt hitafør Veikroa, Skibotn Turisthotell kalles det vel for nå, der var det en sånn grop og der har de altså vært de gamle buene. I: Neri det søkke der? MS: De gamle buene var der rundt om øvrebutikken og de er der fremdeles. Det var litt på den sida og hist og her var de. AS: Eg meiner de der Kåfjordbuene. De var bortenfor, mellom Dreyer og Jens Rasmussen for eksempel. I: Det har eg ikke fått med? AS: Nei, det er ikke noen som kan huske det av dem som lever nå, men eg har hørt om det. KE: Men når det gjelder kor dem var samla med rein og raiden, så hadde dem faktisk talt dem der kor det er bebygd no, der kor han Rolf Knutsen bor, derifra og heilt ned til fjæra. MS: De der pulkan var der, men dem slapp reinan laus. KE: Ja, men dem hadde det området der. I: Mathias nevnte Gustavgjerdet her i stad, er det ikke der ovafor selve bebyggelsen på markesplassen? MS: Det var der dem samla reinan når dem skulle reise. KE: Gustavgjerdet er der kor Leif Knutsen bor. IE: Eg er no ikke så gammel, men eg husker no kor Gustavgjerdet er. Det er der på øversida han Arthur Olsen. KE: Nei, det var ikke Gustavgjerdet det, det var et anna navn på det eg kommer ikke på det i farta, men Gustavgjerdet gikk rett opp ifra han Rasmus Georgsen. I: Ja, men kor lang i utstrekning var altså selve markedsplassen? Ingvald begynte bra i stad, men blei avbrutt? IE: Ja, det var vel - hvis det var sånn som eg husker det så var det vel fra nåværende kai, ikke riktig så langt, men omtrent der starta virksomheten og man kan vel si det at selve markedet strakk seg til Mathias Seppola og Major Hansens hus. Det var liksom det området og den Storsannan som vi nå sier eller den bebyggelsen der, det var liksom det som var markedsområdet. Selve virksomheten handelsvirksomheten og trafikken var jo i den hovedgata fra Hansen og rett til det gamle Posthuset og så ned der til kaia. Det var liksom der det var det virkelige markedsområdet og der det foregikk noe. Der hadde man jo alle disse handelsbuene og man hadde jøglere, telt og salg av varme pølser var jo vanlig. MS: Jada, og dem bodde jo her både rein-saman og svenskan og finnlendereran . Dem bodde i husan om nettene. For faderen han hadde stall for ni hester, tror eg, og han Henrik hadde stall. AS: Det var ikke garasjer da, det var stall for hester. Reinan var ute i friluft. I: Ja, kor mange hester kunne det dreie seg om på et slikt marked? MS: Alt i alt? I: Ja. No har dokker nevnt kor mange raider? MS: Eg trur det var der i 20-tallet, men man kan jo ikke huske sånn heilt nøyaktig. I: Og de som kom med hester kor kom dem fra? MS: Dem kom heilt ifra Mounio. Det var hestefolket som kom den veien. Det kom både svenske og finske. IE: Man må vel skille mellom de to markedene. I allefall de to siste det var jo høstmarked og vintermarked, i novembe og februar. Det var jo ikke samme folket som kom kom på disse markedene. F. eks. høstmarkedet da var det svært få reinsamer, for i november var det var ikke føre for dem å komme, så det var mest hester finnlendere og svensker. MS: Ja, men du veit at i min tid var det jo masse raider både høst og vår. Men høstmarkedet var jo liksom hovedmarkedet. IE: Ja, da var det vel mest folk fra fjordan her. Da var det vel mest norske handelsmenn på høstmarkedet, mens det på vintermarkedet var mindre av dem. Det var på vintermarkedene at den virkelige massen av samene var lapp med rein, da kunne dem jo kjøre. Mens høstmarkedet var ikke noe særlig for da hadde dem ikke hatt noe fangst enda. MS: Han Aune kjøpte en gang 12000 ryper. Det var på februarmarkedet. Og reinkjøtt var det. Eg husker en gang en som kjøpte 60 tonn. AS: Amund Helland han er jo en av kildene han nevner jo at i vinteren 1846-47 blei det omsatt over 36000 kilo smør som kom fra T????????. Det blei transportert med lektere til Tromsø. Og det var jo det dem meinte i Tromsø dem som søkte om å få autorisert Skibotn marked at Tromsø by var avhengig av smør/fett/talg transporten. Tromsø fikk bystatus i 1794. I: Så det som kom hit av smør det gikk altså til Tromsø? AS: Ja, i sånne lektere. Og Hento-Lars han husker godt når det kom sånne smør-tønner. Eg husker også de smør-tønnene, men det var bare tomme tønner. I: Ka du kalte ham? AS: HentoLars. Lars Johansen hette han egentlig. Han er død no. Men ved århundredskiftet var det enda smør på markedet. Men du husker sikkert de smør-tønnene? Sånne halv-tønner? Eg gjør det i alle fall. MS: Nei, eg husker ikke, men faderen fortalte det var kvartrer, åttringer og halvtønner. Halvtønner var de største. AS: Men det var vel margarinproduksjonen som gjorde det slutt på smørhandelen ved århundreskiftet. Han Helland nevner også 20000 ryper, 1000 reinskrotter, men det varierte jo. Allerede når jernbanen kom til Jellivarre begynte betydningen av markedet å svekkes, og det blei mindre og mindre. Og hadde det ikke vært for den læstadianske vekkelse så hadde vi vel ikke hatt marked i dag. MS: Her kom det jo fleire hundrede sekka med mel. I: Ja, men før dokker begynner å gå over til å prate om varer og sånn, kor mange mennesker kunne det være i 1920 30 åran på et sånt marked tror dokker? Det vanskelig å anslå, selvsagt, men på 100 tallet burde man kanskje greie det? AS: Eg ville nesten tippe på 1500. MS: Ja, det var nokså mye folk. Det kom jo båta, skøyter i massevis. AS: Havna var jo full av master. MS: Og markedan varte i 14 dager. For det var åtte dager at sjøfolket kom og så venta dem i åtte daga for at saman kom. AS: Eg husker også disse skøytene som kom fra Arnøya, Kåfjorden og overalt. Havna var full av sånne småskøyter. Og store båter óg. Det var virkelig interessant det her med sånn Svolværhamn. KE: Men du veit det her var sånn for-land, det var ikke havn det er det ikke den dag i dag. Så dem måtte rømme ifra land, særlig når det var sydvest. IE: Det kom jo så mye vara at det kom last inn med godsbåt en tid, vi hadde jo gamle Tordenskjold som gikk her. I: Gamle Tordensjold? IE: Det var en lastebåt. I: Åja, kor den kom fra? IE: Det var vel Nordenfjeldske, tror eg, en vanlig lastebåt som gikk. Det var flere av disse de lå her og lossa og så kom de da når markedet var slutt og henta vara. AS: Det var jo masse mel som kom med ekstrabåter. Tromsø Amts Dampskipsselskap hadde jo ruter her i sin tid og når det blei marked så hadde dem ekstra markedsturer. IE: Men eg tenkte på mel-salget til Finland og Sverige var det ikke en slags kvoteordning? AS: Nei, det var det ikke i den tida, men senere var det etter krigen. MS: Eg husker då når 100 kgs melsekker kosta 10 kroner, men så gikk det opp til 12 kroner og det var det lenge. AS: Enn kaffe dem solgte kaffe til underpris. MS: Og det var bare rå kaffe. I: Ikke brendt. De måtte brenne sjøl? MS: Ja, det gjorde dem naturligvis. Men til sist blei det også å få kjøpt brent kaffe. AS: Folk som kjørte att og fram stoppa opp med de her fjellstuene, og den kaffepausen blei veldig lang for det begynte med at dem skulle brenne kaffen, så skulle den males og kokes og så skulle det prates. MS: Men eg husker han Isak-onkel, han som bodde på Skjervøy - far til Leonhardt Seppola og han Erik , dem gikk på ski til Pajala og gikk konfirmasjonen der og kom tilbake. Og han fortalte det at når dem kom på retur til Helligskogen, da hadde han Erik Johansen Helligskog-Erik som han heitte til daglig spurt om dem fikk låne gryte fordi dem skulle koke seg kjøtt. Jada, sa han gamle Helligskog-Erik, når no saman blir ferdig skal dokker få gryta. Men det rakk lenge og vel så gikk dem og såg på de samene, og da såg dem at samene bare drog fersk kjøtt fra den ene sida av gryta og til den andre. Så gikk dem til han Erik og fortalte at dem får ikke den gryta. Så sa han Johan-Erik at Kom no gutta, vi skal hente vatten. Dem visste ikke ka han skulle gjøre med det vatnet, men dem skulle hjelpes til, og så bar dem det dit i den stua kor lappan var og kokte kjøtt. Så tok han den der kjøttgryta og så slo han alt i den der stampen som det var vatten i. Da begynte dem å morre kolossalt at det var statens gryter osv. Så sa han Johan-Erik: Gå og hent statens gryter og kok så mye dokker vil, men denne gryta er mi. Så kom han med gryta og sa Nå kan dokker koke. Og de saman hadde hunda med seg og den ene hunden kasta opp på golvet. Så sa han Johan-Erik: Kem det er sin hund? Ingen eide den. Så fortalte han Isak-onkel at han Johan-Erik gikk ut og kom tilbake med en taustump. Så sa han til guttan at ta og hjelp meg, med den der hunden, vi skal ta å henge den når det ikke er noen eiere til den. Men da kom eieren. Da sa han: Vær så god, ta og gjør reint! I: Ja, vi begynte så vidt på vareutvalget i stad, skal vi prøve å fortsette med det? KE: Dokker snakka i stad om kor mange hesta det kunne være her nede på markedet, og ettersom eg husker de stallene der dem kunne ta imot hesta var det hjemme hos oss, hos bestefar der var det plass til syv. Det var to staller, en med fire og en med tre. Og så hos han Jakob Seppola der vil eg huske at dem hadde plass til ni hester, men så brukte dem også å ha hesta i gangen til fjøset. Han Erik Seppola han hadde en svært liten stall, bare plass til tre. MS: Nei, han hadde stall som tok åtte hesta. Han hadde jo stor stall her nede. KE: Ja, kanskje det. Då blir det fleire. Og han Henrik Seppola hadde plass til seks. Og det samme hadde han Grape. Og han Abraham hadde plass til tre hesta, han hadde en liten stall der på øversida. Så det som han Mathias sier at Erik hadde en sånn svær stall det er mer enn eg kan huske. MS: Nei da, det kan ikke du huske, han hadde stall til åtte hester fire på kver side. Det var i transitt-tida. I: Blir det mange? KE: Det skulle bli noen og tredve. To og tredve hesta nokka sånt. I: Det må jo ha vært en god del siden eg sitt her med en lang liste over finnlendere som jevnlig besøkte Skibotn, det må jo ha vært nokså mange. KE: Hos oss kunne dem jo ta inn i fjøsgangen , og forskjellige plassa hadde dem hesta, dem hadde ute også, men det var i spesielle stalla dem hadde hestan. I: Men eg har hatt lyst til å spørre dokker om en ting til, og det var kor mye var det i pensjon for en slik hest i markedstida? KE: Nei dem betalte ikke nokka. Eg kan ikke huske det. MS: Det var vel 1 krone og femti øre. KE: Men dem kokte som regel hadde dem kjøtt med seg som dem kokte, som regel blei det svært lite betalt. MS: Nokka betalte dem naturligvis. KE: Hvis det var ei krona - det var toppen det var ikke meir. AS: Var det i markedstida han Sakkari hadde kjøpt en sekk høy for en krone, og mens han stod å prata der så kom det en som hadde bruk for høy. Så selgte han det høyet for 75 øre. Så sa dem til han at Du tjente no ikke nokka på det. Ja, men eg fikk no være handelsmann sa han. KE: Dem fra Karesuando bodde hos han Jakob Seppola, og dem lenger nedenfra bodde hos Henrik Seppola. Dem hadde faste plassa kor dem bodde. MS: De her Rantakokko ifra Muonio var der, og en som hette Marttila. AS: Kver marked var det faste handelsmenn fra Sverige og Finland som kom ned, husker dokker navn på dem? I: Ja, eg har her ei liste som han Anton har skrevet for over 20 år sida, han kan jo lese den. AS: Albert Nilimaa, Karesuando, Sverige. Han brukte bestandig å si at her var det fint å være. Han drakk heile tida og tulla med kvinnfolkan. Også kjørte han hjem til troende kone og var så rein som bare det. AS: I Kiruna kunne han ikke være for der forstyrra politiet ham. Han hadde en sånn fast rute at på Naimakka skulle han ta den siste drammen, og etterpå fra Naimakka til Karesuando var han heilt edru slik at han var klar når han kom fram. Men så kom den fordømte bilveien og når han var full her og dem begynte å kjøre til Karesuando, det tok et par timer, og når han kom fram var han like full, og då blei det oppdaget. Og så har vi: Albert Nilimaa, Karesuando, Sverige. Isak Niva og Pekka Niva, Karesuando, Sverige. Dem blei kalt for rekikuuppias fordi at dem handla ifra sleden. Dem er begge død no. Også var det: uhani Töyra (død), kuttainen, Sverige. Og sønnen hans Wilhelm Töyra, han lever enda. Isak Kotavuopio, Enoktekio, Finland, (død).Kalle Välitalo (Pitkän kalle) Storkjøpmann fra Kuttainen, Sverige, død.Emeli Välitalo (Pitkän Emeli) fra Kuttainen, Sverige, død. Valfred Pounu, fra Kuttainen, Sverige. Aadolf Rantakokko, Muonio, Finland, død, han var far til J. Ad. Rantakokko, Viho Rantakokko, m. fl.aakko Rantakokko, Muonio, Finland. død.Iisakki Marttila, Muonio, Finland. død. Adolf Anttila, fra Nedre Muonio, død.Ollila Kolström, fra Nedre Mounio, død.Elias Eliasson (Närvin-Elias) fra Svensk side, Martajärvi, død. K. A. Eliasson (Ales) fra Närvi (Mertajärvi) Sverige. Aukusti Pietula, Karesuando, Sverige. Mathias Siikavuopio, Karesuando, Sverige, Predikant, død. Johannes Saarikoski (Vittangi Johannes), Karesuando, Sverige. (Mange av de her nevnte hadde ikke butikk og utsalgssted hjemme, de var bare reki-kauppiaet- sledehandlere.) Leevi Mannela (Hautaniemen Levi), død han var far til Pietari Mannela, Maunu, Finland, som også er død. Leevi Pappila, (Markkinen-Levi), Markkina, Enonteljio, Finland, død.Leevi Ollila, (Luspan Leevi) fra Luspa, Enoktekio, Finland, død. Han Luspan Leevi sendte engang en gutt for å selge ryper. Så hadde han sagt at hvis han ikke fikk 40 øre for rypa så skulle han ikke selge. Dem hadde tilbudt han 45 øre, nei, hadde han sagt, at hvis han ikke fikk 40 øre for rypa så solgte han ikke. AS: Heikki Saari fra Saareenpää, Enoktekio, Finland, død. Han var fra til August Saari, Frans Saari og Daniel Saari). Jaakho Mannelas barn: Leonard, Edvard og Seemi Mannela, Mauno, Enoktekio, Finland er og så kjente markedsnavn. Matti Raatamaa fra Mukkavuoma, Karesuando, Sverige, død Heiki keinovuopioPekka KeinovuopioDaniel Naimakka , Karasuando, Sverige.Johan Petter Siikavuopio (Postbærer med tilnavnet Palander), Karasuando, Sverige. Han bar posten fra Karasuando til Skibotn. Om sommeren gikk dem og brukte båt om vinteren kunne dem vel kjøre Dem brukte posthorn, når dem kom så blåste dem i hornet. Dem kom hver 14. dag. Han var far til Karl (Kalle) og Kornelius Siikavuopio. Valfred Siikavuopio, Karesuando, Sverige, død. Han var også postbærer og far til Oscar, Johannes Siikavuopio m. fl. Valfriiti Vusitalo, Iitto, Enoktekio, Finland, død.Etü Kumpulainen, Hetta, Enoktekio, Finland, død.Juhani Alamattila, (Sassari), Leppäjervi, Enoktekio, Finland. Vuontisjärvi (far til nåværende kjøpmenn Armas og Kalle Vuontis-järvi), Enoktekio, Finland. Johan Teofiliussou, Ruttainen, Sverige, en av de større handelsmenn lever enda og går under navnet Jussa. I: Dokker nevnte her i sted at noen av disse her var sånne slede- handelere, dem handla fra sleden, dem hadde ikke bod. Men dem som ikke var sledehadlere hadde dem faste plassa å være på? AS: Ikke i butikk egentlig, men dem hadde faste plassa for eksempel Albert Nilimaa han bodde bestandig hos Henrik Seppola. Han hadde eget rom der. KE: Men all handelen foregikk ute på plassen. MS: Dem hadde ikke så mye til salgs derifra, men dem kjøpte så kolossalt votter, strømper og lignende. AS: Dem solgte no reinkjøtt og ryper. MS: Ja, det hadde dem selvfølgelig. AS: Før århundreskiftet kom dem med en masse kjerner, men det blei det også helt slutt med. I: Men til nå har vi bare hørt om de svenske og finske kjøpmennene, det var vel en del norske kjøpmenn også som hadde handel. Kunne dere ikke prøve og rekapitulert dem også? IE: De fleste norske kjøpmenn som virkelig dreiv med handel de hadde buer. Han Anton har vel kanskje navn på noen av dem. AS: Eg har noen navn her: Peder Martin Hansen, en kjøpmann fra Tromsø, han åpnet forretning i Tromsø i 1866. Han hadde egen bu i Skibotn. Bernhard Jakobsen.Og slaktererne Roald Aune og Tinus Aune. Og Simonsen. Johs. H. Giæver hadde egen butikk. Og Anton Giæver. Johan Sollien.Wilhelm Figenschou fra Kjosen.Hamvik MS: Johannesen ifra Tromsø handlet her i mange år. IE: Det var jo mange utenom som ikke hadde faste boder, men som leide seg inn hos noen. AS: Ja, f.eks Hellander, Bjørn og Peder Holm, Hamvik. MS: Horsnes-Dreyeran var også her. I. Ja, prøv en av gangen. Ingvald du får ta det. IE: Ja, eg nevnte Bjørn, og vi hadde Klein fra Tromsø, det var jo en av de faste som som var her. Brødrene Johannessen var i alle fall i den senere tid. Så hadde vi Isak Heiskel på Kvesmenes og han på Stubbeng dem var der i den senere tid. I: Men for eksempel Isak Heiskel og han på Stubbeng ka handla dem med? IE: Ja, det var jo litt klær, garn og metervarer. AS: Den viktigste artikkelen var bomullstråd og ullkarer. Det var kolossalt ka ullkarer som gikk. I: Kjøpte dem opp varer inne i fjorden oppe i dalan vet dokker det? IE: De kom vel med sine varer fra forretninga hjemme. De pakka ned varene og kom hit. Her pakka de opp i butikkan her. MS: Johnsen på Lyngseidet han hadde butikk her. AS: Ja, og for ikke å snakke om Urdal forleggeren. Dem solgte forundringspakker, og i de forundringspakkan var det også den Gaadefulde av Knut Pedersen den første boka som Hamsun hadde gitt ut. Og det flaug overalt av det der. No er den forsvunnet no betaler folk flere hundre kroner hvis man får tak i et eksemplar av den. IE: En fast handelsmann som alltid var her var Joramo han hadde egen bu som stod mellom Koht og Beck. I: Nå har vi jo nevnt en masse navn her, det hadde vært greit å få vite om de som kom fra Finland og Sverige hadde spesielle varesorter å selge, og at de kjøpte spesielle varesorter med seg tilbake? AS: De som kom hadde ikke stort annet enn ryper og reinkjøtt, så hadde de også multer. MS: Og reinhår. AS: Ja, reinhår det var jo en stor artikkel. Så hadde de litt skinnvarer. Men dem kjøpte jo ikke fra de handelsmennen sånn direkte. De buene som vi snakket om det var jo folk her fra fjordene rundt omkring som kjøpte. I: Akkurat, så de som kom ned i fra Finland og Sverige hadde drevet oppkjøp i sitt område og kom hit ned og omsatte. AS: Ja, og det som dem kjøpte tilbake det var mel, margarin, husflidsartikler, ullgrener og votter (det var store artikler), og brakser var også en stor artikkel. Det var for skinnberederi. I: Disse finlenderne og svenskene, var de på begge markedene? AS: Som regel var de det. Kjøpmennene var på begge markedene. IE: Mens de norske kjøpmennene var det mindre av på vintermarkeden (20. februar.) I: Enn vårmarkedet, når var det? IE: Det blei slutt på det i 1916. Men det var i slutten av mars. Mars/april. Ke: Det foregikk mye handel om våren. Dem kom med rein om våren og så kjøpte dem mel ifra folk. MS: Dem kjørte jo mel heilt opp til Kiruna-området, men da når Kiruna-byen kom - da var det slutt. I: Men dette høstmarkedet (begynte 12. november) var det da de kom fra Tromsø og handla? AS: Ja, det var hovedsakelig på høstmarkedet de handla. I: Var de her spesielt for å selge varer eller spesielt for å kjøpe opp? AS: De var her for å selge. Det er mulig at de kjøpte litt votter og sånt, men det var lite. KE: Men på vintermarkedet var Aune og kjøpte inn kjøtt. I: De kjøpte kjøtt og ryper på vintermarkedet? AS: De kjøpte kjøtt på høstmarkedet også. MS: Ja, men det var mindre det. Det var ikke sesong da. Det var ikke så mye ryper da. Da var det rev-skinn, sau-skinn. AS: Ja, skinn det var en viktig artikkel. Revskinn, røyskatt- skinn. I: Hvem solgte det? AS: Det var folk fra bygda. MS: Like til ekorn-skinn. Det var salgsvare det også. I: Var det faste skinnkjøpere? AS: Ja, Riber fra Bergen hadde sine representanter her. MS: Enn Skråbakken, kem kjøpte han for? KE: Han kjøpte for seg sjøl. Han var ifra Birtavarre. I: Kor solgte dem det videre, vet dokker det? MS: Mesteparten av skinn gikk iallefall til Bergen, til Riber. Riber hadde egne representanter her. Frøsli var en av dem. Og så var det Hestnes, far til Olav Hestnes og Arne Hestnes. Han var her kvert marked og kjøpte inn skinn til Rieber. han var representant for rieber i Tromsø. IE: De kjøpte jo all slags skinn, men så hadde man de som kjøpte mer sånne vilt-skinn. Det var rev og lignende det som liksom var finere skinn. Det var flere som gjorde det. Så hadde vi en som vi brukte å kalle for Lille-Johan som kjøpte hare- og katte-skinn. I: Ja, nå har dokker nevnt revskinn. Var det andre skinn av ville dyr som ble omsatt? AS: Røyskattskinn, og litt ekornskinn. I: Kom det mårskinn? IE: Det kom jerveskinn da det ble bedre betalt for det, og så kom det gaupeskinn. MS: Så kom det oterskinn, men det var det norsker som kom med . Oterskinn var det mange av de her sjøfolkan som selte. I: Her i fjorden? MS: Ja, her rundt omkring i alle fjordene her. Du veit det kom folk ifra de øyene her, og fra Kåfjorden, Nordreisa. De hadde jo mye oterskinn enkelte av dem. I: Så det var mye oter rundt omkring her. Enn mårskinn? IE: Nei, ikke så vidt jeg vet. Heller ikke gaupe. Før i gamle daga kan det hende, mer ikke i den senere tid. MS: Oterskinn var det ganske stor omsetning av. I: Var det mest rødrevskinn som ble omsatt? MS: Ja, det var det. KE: Og så var det godt betalt for kvitrev, fjellrev og rødrev med kors, korsrev. I: Kom opplendingene med det? Og opplendingene hadde kvitrev også? KE: Ja. Men du veit den var mye freda så dem måtte selge dem i smug. MS: Skal tru om det ikke var bare i den senere tid at den var freda. KE: Ja , eg veit ikke, men da eg huske så var den freda. I: Ja, nå har vi fått høre om kjøpmennene, men kem var det som kom på markedene for å handle? Det var jo ikke så mange som bodde på Skibotn da,det var jo relativt få som bodde akkurat på Skibotn KE: Det var tilreisende. I: Ja, der var tilreisende de såkalte opplendinger eller omlendinger. AS: Det var tilreisende ifra Manndalen, Kåfjorden. Dem hadde de ullvarene ullgrener og lappe-voinnvoill som det hette da. I: Men kor kunne de opplendingene komme ifra, hvor langt nordover og hvor langt sørover? I: Opplendingene var de som kom ifra innlandet her. IE: Finland og Sverige. I: Ja det er litt forskjellige begrep brukt her om opplendinger og omlendinger. KE: Opplandsmarka som vi kalte det for det var jo Finland. I: Ja, kan vi ikke ta en runde på det. Hvem kom til markedet? MS: Man kan jo si det slik at det var ikke grenser i den tiden.Det var grenser, men det benytta man ikke. I: Men det kom jo folk ifra Lyngen og Kåfjord? AS: Ja, og fra Arnøya, Skjervøy det kom ifra alle steder. Kvænangen og. I: Enn så langt som ifra Alta? AS: Alta hadde et eget marked i Bossekopp. I: Ja, jeg vet det, men det var jo egne markeder i Reisa og Kvænangen. AS: Eg husker at eg var på Arnøya, eg var ikke fullt voksen engang, også der regnet dem at det der skjedde så og så mange vikke før markedet og lignende. Markedet var en sånn begivenhet. Det var tidsregning- før og etter markedet. IE: Det var vel læstadianeran som trekte til markdesforsamlingene. Det kom jo enkelte helt ifra Narvik. AS: Ja, men det er jo først nå i det siste hundre-året. I: Men hvis vi holder oss til selve handelsmarkedet, så mener du at det kom folk helt fra Alta, Loppa, Øksfjord. MS: Nei, ikke Alta. De hadde egne markeder. AS: Kvenangen, Skjervøy, Nordreisa, Kåfjord, Ullsfjord og Ballsfjord derfra kom det masse folk. Fra Mallangen også. I: Enn fra Øyan utover? AS: Ja, eg trur det kom. Han Furumo fortalte jo at dem rodde over Balsfjorden, men det var vel mindre. Men i allefall i Balsfjorden og Tromsøysund derifra var det masse folk som besøkte markedet. I: Men var det ikke tenkelig at i novembermarkedet kom det også folk lengre ifra, og da i forbindelse med de læstadianske stevnan. Og dem var jo en del av det kjøpende publikum dem også? AS; Ja, det er klart. MS: Og dem hadde varer å selge. Sauskinn for eksempel. AS: Ja, og fisk og sild som finlenderne kjøpte. I: Enn den storkveita. Men det var nå noe som blei transportert innimellom markedan også om vinteren? AS: Ja, kveita var jo delikatesse, særlig disse reklingene. Det har jeg lest om på 1400-tallet ble det omsatt reklinger i Luleå som kom ifra Lyngenområdet. Det var jo delikatesse. MS: Men de handelsmenn som kom hit, de kom jo ikke så særlig langt ifra. Det var jo fra Tromsø-området og her omkring. KE: Og det meste av handlinga foregikk den siste dagen av markedet. De fleste måtte først få selt sine varer for at dem skulle ha penger til å kjøpe. Så gikk dem no rundt og Prutta. Det var veldig mye metervarer som ble solgt. MS: Du veit folk måtte først få solgt sine egne varer før de kunne kjøpe. I: Og det var disse som kom til markedan med egne produkter? AS: Og kraftig vadmel selte dem da sånt får man ikke tak i lenger sånn tjukk, kraftig vadmel. MS: Ja. Men det var lite penger blant folk da, så dem måtte først få salg på sine egne varer. Og jeg husker spesielt en gammel kjerring som vi kalte for Eln, og ho hadde altså varer fra 18 forskjellige folk som ikke sjøl kunne komme til marked, p.g.a. unga og dårlig økonomi. Ho handla for dem, og så skulle hun kjøpe til hver og en av dem. Og ikke nok med det, - det var setta pris på varene ho måtte slå av og eg huske spesielt når ho brukte å sitte å regne med seg sjøl (ho kunne verken skrive eller lese). Ho sa at ho til dags dato ikke hadde gjort feil. I: Men vet du hvordan hun husket alle disse tingene for hun måtte jo huske det? MS: Ho skulle lukke øynene igjen når no satt og regna da skulle ho ikke forstyrres. AS: Man blir nødt til å huske. Med det at man ikke kan skrive nokka, så må man huske. I: Hun fortalte aldri hvordan hun husket det? MS: Jada, ho sa at ho hadde det i hauet. I: Kor ho kom fra? MS: Ho kom ifra Kåfjorden. I: Jeg hadde lyst til å spørre om en ting. Hva var den egentlige årsaken til at vårmarkedet tok slutt? AS: Jeg veit ikke. Kan hende at det var føreforholdene også. I: Det ble jo egentlig innlevert en skriftlig klage ifra en del handelsmenn på at det var ikke noe vits i å ha det der, for de opplandsfolket-samene kom ikke. Dem dro ut i det aller lengste og folk var lei av å vente, og dermed så kutta dem ut det ene markedet. Den saken der gikk jo helt til departementet. Det var departementet som egentlig avgjorde det i 1916 da det ene markedet opphørte. Men eg lurte på om dokker hadde noen formening om hvorfor det markedet opphørte? MS: Men grunnen var vel også når det blei veier så kjørte oppkjøperan til Kautokeino og Karasjok og kjøpte kjøtt. Transporten blei bedre og mye lettare. I: Ja, men det her var i 1916. MS: Ja, ja. Men om vinteren for eksempel da var det jo marked i Alta. Det vi kalte for Bossekopp-markedet. Og der var samene fra Kautokeino og Karasjok. AS: Ka dem kalte den såpa for, som også var en stor artikkel, den var i sånne stenger og var blå og kvit? I: Dem kalte den for blå/kvit såpe. AS: Det er kolossalt masse varer som ble omsatt her som nå ikke eksisterer. Rulltobakk, karder det måtte være Mustads håndkarder nr. 27, dem var de beste. Og så var det benkekarder bomullsrenning toppsukker, lin. KE: Men eg husker den multe-grøten som var i de donkan. Dem var frosen så dem måtte ta dem inn der hos han bestefar for å få dem tint før dem skulle selge det. Der var det stabla fullt av de der. Dem måtte få det tømt og det var en fordel for oss at vi fikk gjøre rein koppan. Vi fikk jo en masse av de der. IE: Det var nå ikke sånn særlig det var nå nokså sure greier. KE: Jammen det var no godt i den tida. I: Var det omsatt før jul eller etter jul? KE: Dem hadde det som regel ved høstmarkedet. IE: Men kem var det som kjøpte det? KE: Beck kjøpte jo, og dem som var handelsmenn, Giæver og Dreyer. Men det var på høstmarkedet dem hadde det ikke på vintermarkedet. AS: Dokker husker toppsukkeret no finnes det ikke mer. Men vet dere hva jeg opplevde i 1975 i Hamburg? Der hadde dem toppsukker å selge. Men i mindre format. MS: Det var jo opp til 12 kgs topp, og mindre også helt ned til 2 kg. AS: Og så godt sukker som det var. 5 og 6 kgs var det også.Det kom visst fra Tsjekkoslovakia. MS: Han Olaf og Tinus Aune dem hadde så kolossalt mye av de fatan dem kaltes for sukkerfat Dem pakka ryper og kjøtt ned i de fatan. Og eg og han Isak Blomli det var vi som pakka dem ned. Vi tok inn kjøttet og pakka det ned. I: Jeg synes det har kunne vært interessant å få høre hvilke forberedelser som dokker var med på i forbindelse med markedet? Før markedet starta hvordan forberedet man seg i Skibotn? Når tid begynte du å forberede deg til markedet, og hva gikk det ut på? AS: Enkelte ting kunne man jo forberede allerede om høsten, osv., men jeg vet ikke om det var så mye forberedelser markedet kom når det kom, og folk lå der hulter til bulter, men etter at folk reiste då gikk det veldig mye grønnsåpe på butikken, for alle vasket det var en av de viktigste artikler på butikken etter markedet. I: Men dere tok ikke inn spesielle varer for markedet? AS: Ja, til butikken, det måtte man jo sørge for både bomulls-renning, stangsåpe , og toppsukker og tobakk og sånt. KE: De forberedelsa som vi hadde hjemme var at vi tok imot folk som skulle overnatte. Da måtte man jo ominnrede en del saker og ting for at det skulle bli plass til markedesfolket. De som kom lå som regel på golvet i stua og på kjøkkenet. Dem hadde sine skrepper med fisk og brød, kaffekjel kaffepose og sukker. Dem var det veldig lett med for dem trengte ikke så stort for å kunne berge seg. Men det var mer med læstadianeran dem forlangte liksom større plass på en måte. I: Var det faste folk som kom hvert år? KE: Det var faste folk, og dem bestilte hus igjen til neste år. I: Kor mange kunne det dreie seg om? KE: Ja, hos oss kunne det dreie seg om en 20 stykker utenom oss hjemme. IE: Hvis man no ser på forberedelsan på selve stedet, så skjedde det jo selvsagt ting. Disse forretningsfolkene som kom, de hadde jo sine kontaktfolk i Skibotn som da fikk i oppdrag å ordne med de her butikkene buene. Det blei jo skaffet en del ved også, men som Anton sier så var det ikke noen særlig forberedelser. Markedet kom når det kom det var en ting som man gikk igjennom uten noen særlig forberedelser. MS: Ja, naturligvis var det forberedelser. Det måtte jo skaffes ved til brendsel og høy til kreaturan, for under markedet var det ingen som hadde tid til å hente sånt. Folk slo jo mye oppe i skogen, i utmarka, og det måtte jo hentes og forberedes. Og så var det naturligvis å gjøre husan i stand, for det var mange som leide hus til handelsmennene, så de måtte tømmes, og hyller måtte lages. Så måtte folk rømme til mindre boliger som uthus, eller flytte opp på loftan for å tømme ut slik at handelsmennene kunne komme inn Og som regel da handelsmennene skulle reise så realiserte dem nye vara, så folk kunne kjøpe dem billigere enn som under markedet, sånn at dem slapp å pakke dem ned , og frakte dem med seg tilbake. De handelsmennene fra Tromsø dem realiserte mye godt for det at det var ukurante varer dem selgte her mange ganger for en billig penge. Men folk da hadde dårlig økonomi, så de kjøpte, det var ikke så farlig her på landstedet, så dem hadde mange goder av den grunn, de kunne kjøpe det som de hadde råd til, for det ble selt billigere for at dem skulle å pakke det sammen og frakte det tilbake. I: Var det etter at selve markedet var slutt? MS:: Det var de siste dagene. Markedet var forlenget. De søkte om å få markedet forlenget 2-3 dager. På det fastsatte markedet kom det nesten ingen folk, de kom først etterpå, og derfor måtte de få forlenget markedet. AS: Markedan varte i 14 dager da i den tida. Enda så hadde jo du og Erik Seppola smie. Dokker laga jo ferdig kaffekverner og lappelås. For ikke å snakke om reinbjeller og hestebjeller. MS: Kaffekvern, det har eg laga i vinter også. Det var mye arbeid i smia da. De bjellene var støpt-gods. Og så laga vi piperensere. I: Lappelås hva var det? MS: Lappene brukte sånne skrin, og låsene til dem var rund i endan og litt avlang. No har eg ferdig sånne lås, nokså mange av de, og så har eg uthuslås dirkefrie. IE. Det var en som hadde svære forberedelser til markedan, det var Koth, han skulle bake alle disse sirupskakene. AS: Ja, sirupskaker, stjerner og kringler og sånt. Han bakte flere vikker før markedet. MS: Så var det enkelte folk som hadde kafé som selgte kaffe. AS: : Ja, det var det også. Men Koth hadde en sånn stor steikovn. Den blei varma opp med ski-ved. Når han hadde brent ski-veden og sopt bort aska, så fylte han ovnen med brød. KE: En som vi har glemt av de handelsmennene, det var han Birri-Anti ifra Nordreisa. Han solgte korger som han sjøl hadde laga. MS: Men han va flink, han hadde en masse korger i forskjellige størrelsa som var lagt inn i hverandre. Det var kurrante varer. Men så drakk han opp de der Korg-pengan. I: Ka het han egentlig? AS: Eg veit ikke. Det var no Ante. Eg tror ikke det der birri som var sånn folkelig navn på penis det var ikke det. Det var en stein i Nordreisadalen som hette det. I: Du hadde en historie kan du ikke gjenta den? KE: Det var i Nordreisa at det hente. Han hadde stått helt på kanten der kor Mollisfossen kommer med sånn veldig stor fart så hadde den sagt til han: Herre Gud, stå ikke så nært hodet svikter hvis ikke jorda svikter. Men han stod jo på fjellet. MS: Han stod med hendene på ryggen. Det fortalte han sjøl. Og så fortalte han en annen historie også: Da den første brua blei satt opp i Nordreisa, så skulle han reise til Finnmarka på fiske. Han gikk no der og såg, han hadde forresten bare træklompa på, og han spaserte over buen med de træklompan på. Så kom formannen, og spurte hos arbeideran: Hvem var det som gikk over buen med de træklompan? Og så fortalte dem. Så sa formannen at han måtte komme til ham.Og så spurte han om han hadde arbeid. Ja, sa han, han skulle til Finnmarka på fiske. Da sa formannen at han behøvde ikke å reise til Finnmarka han skulle begynne å arbeide der. Og han fikk arbeidsplass p. g. a. at han spaserte på buen med træklompa på. . I: Vi snakka litt om forberedelser til markedet, men vi må ta disse bildene og gå gjennom de systematisk når vi får inn bildene. Men det var snakk om forberedelser, men hvis jeg spør om forventninger, stilte man forhåpninger eller forventninger til markedet? AS: Å, det var en stemning som vaks og vaks. Det var jo reine romantikken. For du veit at det har vi også glemt å nevne ; romantikken, det som foregikk i furuskogen, når ungdommen møttes fra alle kanter. Og de som hadde hestesleder de tok sånne kjøreturer biler var det ikke i den tiden. Kanefart til elva og tilbake igjen det var populært. I: Men ungdommen hadde forventninger til markedet? At det var liv og røre omkring det her? AS: Ja, absolutt. Det var jo en sånn forventning til det her, så når den første markedsdagen kom med rein og reinbjeller, hest og dombjelleklang - da var jo nesten stemningen på topp. Forventningene var i alle fall på topp. I: Men det var kanskje særlig på vintermarkedene at det var sånn? AS: Ja, det var no på begge markedene at det var sånn. Vintermarkedene mistet etter hvert sin betydning. Etter 1940 kan du si, så har det ikke vært vintermarked. I: Kalle, forventninger til markedet? KE: Nei, eg veit no ikke nokka spesielt. Men når man ar ung så venta man at det kom masse folk spesielt unge damer , så man kunne finne seg markedskjærest, som var vanlig. Ellers kan eg ikke si at det var nåkken spesielle forventninger. IE: Nei, det var jo visse forventninger til markedet. Det var jo ikke mye liv i den tiden. Jeg tenker på en lærer som vi hadde i den tiden, han likte nesten ikke det der, han mente at her på Skibotn feiret man markedet mer en det man feira jula, så det likte han ikke. Man hadde større forventninger til markedet enn til jula. Det var vel kanskje riktig. Men det er jo en ting vi ikke har nevnt noe særlig og det er ungdommen. Det var jo nokså mye liv i den tiden, og det var kanskje litt rart i den siste tiden, da eg begynte, så hadde man bedehuset der nede hvor læstadianeran hadde stevne og så hadde man en danseplatt ikke så langt ifra. Man hadde to ytterligheter, og hvis man ser det sånn, så var det masse varige forbindelser som blei knytta på disse markedan både oppover til Finland og Sverige, og til bygdene her i nærheten. AS: Ja, innledning til ekteskapet foregikk her. IE: Det er vel masse som under markedan har fått sine hustruer her på Skibotn-markedet. I: Vil det si at det var her unnfangelsen foregikk? IE: Det var vel mye det. Man hadde visse stier og furutrær. Kjærlighetsstier. MS: Eg kom til å minnes da folket kom. De kom jo med lokalbåter, og det var en forferdelig panikk. Folk som kunne ro hadde det veldig travelt, det var om å gjøre å ro mest mulig. Og vi stod ved sjøkanten og venta med kjelka som skulle trekke dem opp. De hadde jo nokså mye vara, både skinnballer og mye anna. Det var mange øra å tjene da. I: Mange øra? KE: Nå ja, det var no sånn opp og ned med det. I: Var det dokker guttungan som stod da, først og fremst? MS: Ja, og da var det om å gjøre å ha kjente. Vel nok var det avbæra mange ganga, men da måtte man ha enten trillbåra eller vogn. Men det var mindre med vogner da. Eg huske at det var om å gjøre å få mest mulig på kjelken. I: Og da var det å trekke opp til disse markedsbuene og husene? MS: Det var jo først til husene der de skulle bo. KE: De som kom, dem måtte sjøl ha med seg sengklær og sånn. Det var på den måten at dem hadde så mye med seg. Og hvis dem skulle selge nokka, så måtte dem ha en ekstra sekk til det. De fleste som tok inn folk for overnatting, hadde ikke sengklær til dem. I: Hva slags sengklær kunne det være? KE: Det var no vel et teppe, som regel var det vel av de her Finlands-grener, de som blir laga borti Manndalen. Og underlag tror eg ikke at det var så nøye med. MS: Manndalsgrener men for det meste tror eg at det var salgs-varer. Folket var ikke så kresne i den tiden som nu. Og det var økonomien som var årsaken til det. No veit man ikke kor godt man skal ha det for at man skal være tilfreds. I: Men dem betalte vel nokka for overnattinga? MS: Naturligvis. I: Det blei jo ei lita inntekt for dem som leide ut. Kor mye kunne det dreie seg om? MS: Så en ting til alle stedets folk, de hadde nok med å arbeide sånn at de tjente seg litt ekstra. Særlig hos faderen og de andre smedene. MS: Det var jo arbeid nok og mer enn nok for alle skulle ha det ferdig til at dem drog. KE: Leia tror eg var 70 øre for døgnet. I: Når tid var det? KE: Det var i de tider eg var 20-åring. AS: Så strikka dem lesta og votta. MS: Og for rypa fikk dem 25 øre pr. stk. Og for saukjøttet var det 35 øre pr. kg. Og reinkjøtt vil eg huske kosta 60 øre pr. kg. Reinkjøttet kom både ferdig lemmet og i heile skrotter. AS: Ja, det så at det høres veldig billig ut etter dagens priser, men man må jo også huske på ka dem fikk for de pengan. Hvis man gjør det, så er det ikke sånn veldig stor forskjell. Kaffen kosta 1 kr. kiloen, under det også. MS: Nei, naturligvis. Krona var stor, men den var tong å ta. KE: Men middagsmaten, den kokte dem felles. Det var både samer og landsfolk. Dem hadde litt kjøtt som dem kokte. Kveite, kveite-hoder og fisk kokte dem og. Det var felles. MS: Eg husker de ungan våres. Når det bodde markedsfolk hos oss ,så var dem nysjerrig. Og når dem smurte brød så brukte dem tommelen til å smøre utover. Det var jo skikk og bruk, men ungan kom til moderen (Elida), og sa at dem ikke ville ha det brødet fordi dem hadde smurt ut smøret med tommelen. Så det blei kasta. AS: Solkongen (Ludvig den 14.) gjorde også det samme. I: Men var det noen ganger konflikter mellom det læstadianske miljø og resten av markedet? MS: Som regel ikke, men det var jo fyll og sånt. IE: De læstadianske stevnan var jo som regel på ettermiddagen. Og de fleste var jo ute og handla på formiddagen. I: Og kor foregikk de kirkelige møtan? IE: Der kor kirka er i dag. Det var et sånt lite bedehus da i den tida. Den er jo utvida flere ganger. MS: Eg gikk jo på skolen i det utbygget på kirka. KE: Der har vi alle gått. AS: Men kirka blei ikke bygd før i 1890-91. Så før den tid var det allerede forsamling her. MS: Før ja. Eg husker godt da kirka var bare en torvgamme. IE: Det husker vi no vel alle sammen. AS: Første utvidelsen var i 1923 mot Reisa-stua. KE: Nei, den første utvidelsen var imot Nordby. MS: Det var bare tømmer den første utvidelsen. Og det tømmeret er vel der fremdeles. I: Enn brennvinutsalg var det det? AS: Ikke utsalg. Men i gamle dager var det utsalg. For over 100 år siden var brennvin en stor artikkel. Og eg husker at de gamle snakket om kagger, det var ikke flasker, det var brennvinskagger. IE: Ja, men vi hadde jo politi som gikk her, han Hagen og han Oluf. Dem var ifra Tromsø. Før den tid var det ifra Lyngseidet. MS: Men vi har glemt dem ifra Lyngseidet, de der Figenschou, dem hadde jo handel dem også. AS: I fra Kjosen? MS: Nei da, han der Kjelkebakken han var jo gift med ho Martha Figenschou, dem hadde jo handel dem også. AS: Dem var jo ifra Kjosen. Dem var ikke fra Lyngseidet. AS: Ja, Figenschou, han var der i den forlengelsen av det huset som ho Ane bodde i. Der hadde dem sin butikk. I: Så langt tilbake som dokker kan huske så foregikk detikke noe utsalg av verken øl, vin eller brennevin. MS: Ikke åpenlyst. I: Men skjult? KE: Ja, skjult var det, men man måtte bare ti still. MS: Saman dem var der oppe på Storsanda, som det nåheter, der drakk dem og der slåss dem. Og vi ungan var veldig interessert i å se på dem. Dem holdte på med de der storknivan seg imella. Der joika dem. Dem var der i en dunge alle sammen. I: Det skjedde ikke noen ulykke noen gang? MS: Nei da, nei da. Det var no i fylla dem trilla der. Eg husker godt en same som døde der. Han kom ut ifra Eriksen-bua og han knepte fingran og stupte ned og døde. AS: Var han full da? MS: Jada. Han var full. Dem fortalte at han hadde drokke nafta og så hadde han tent på pipa og då fikk han varme i kjeften, men om det var så. AS: Ja det er farlig det. I: Jaså, nafta ble omsatt her? MS: Han hadde hund med seg, og han var så bisk den der hunden, at hvis dem nærma seg liket så rente han på. Og eg husker spesielt vi ungan vi var der og såg, og det var en som fikk hunden fast i nakken. Den var kolossalt sint. Dem måtte jo fjerne liket der ifra. Eg og han avdøde Hagbart Grape, vi stod att med der. Men vi torte ikke å gå i nærheten engang. Kilde: Nord-Troms Museum | Bjørklysvingen 13 - 9152 Sørkjosen | Tlf. +47 97 55 83 30 | Faks: +47 77 76 41 36 | ntrm@ntrm.no

Skrevet av Edith S.B. Båhl, fredag, 20.06.2008 - klokken 08:35