Bolagstida i Skibotn Skrevet av Leif-Gunnar Johansen og Sigbjørn Engstad 10.klasse Prosjektoppgave 10.klasse vår 2000 Utdrag fra oppgaven kan du lese her. Innledning Vi valgte å skrive om Bolagstida fordi det er et interessant tema og siden det skjedde her i nærmiljøet, var det lett å få tak i stoff til prosjektoppgaven. Vi har intervjuet Ingrid Rasmussen og fått respons underveis av veilederen vår. Situasjonen i Europa Krigen raste for fullt i Europa. Stormaktene sendte flere og flere menn ut i kamp. Noen av stormaktene hadde laget allianser. Det var Trippelalliansen og Trippelententen. Trippelalliansen bestod av: Tyskland, Østerrike-Ungarn og Italia. Trippelententen bestod av: Russland, Frankrike og Storbritannia. Men alliansene hjalp lite, for partene lå bare i sine skyttergraver stort sett hele tiden og skaut mot hverandre. Våpnene under denne krigen var sånn at det var lettere å forsvare en å angripe. I 1917 erklærte Tyskland 'uinnskrenket ubåtkrig'. Det betydde at alle skip innenfor en sone skulle senkes. Dette gikk hardt utover den norske flåte. Tyskland og Østerrike-Ungarn fattet nytt håp da Russland trakk seg ut av krigen i 1918, men til deres store fortapelse kom det amerikanske styrker inn. Høsten 1918 brøt de tyske og østerriske-ungarske frontene sammen, og hærledelsen gav opp kampen 11.11 klokken 11 i 1918.Da var den 1.verdenskrig over. Ingrid Rasmussen, Skibotn forteller Det kom masse folk, finlendere, svensker og russere, men mest norske, hit til Skibotn under Bolagstida, for det var lett-tjente penger å tjene her som hestekjører. Alle kom hit for å tjene penger, både kvinner og menn. Menn som hestekjørere og kvinnene solgte vafler og diverse klær. Prisen pr. vaffel var trolig rundt 2 kr. Kvinnene solgte vafler i Lulleområdet. Lokalbefolkninga var redde for at transporten skulle bli oppdaga for det var jo ulovlig. Folk slo opp brakker på Skibotn og på Lavplassen. De ble brukt til å bo i og til stall. Enda nå i år 2000 kan man se tuftene der brakkene sto (Lavplassen). Det var masse arbeid i Skibotn og det betydde penger. I 1916-17 er det blitt fortalt at det kom flyktninger fra Russland hit. De oppholdt seg på Rotovara der hadde de slått opp en gamme/hule hvor de bodde. Ingrid har sett hula på 60- tallet men nå er den gjengrodd. Det er fortalt at de en tidlig morgen hadde stjålet en kalv. De fulgte sporene, men våget ikke å gå helt til hula. Hva fraktet de? De fraktet ammunisjon og krigsutstyr av forskjellige slag og 814,300 kg støvler, det var ca. 100 000 par støvler til russiske soldater. Alt dette måtte holdes hemmelig sånn at ikke fienden fikk vite noe, for da kunne det bryte ut krig her, trudde lokalbefolkninga. Noen av båtene som kom til Skibotn med varer het : 'Hesperus,' 'Irina', 'Olga' og 'Grev Schovalov'. Den 20.05 1917 stoppet kjøringa fra Skibotn til Kilpisjärvi , men der lå enda 13 tonn med varer, det samme var det på Helligskogen. I 1918 begynte man å frakte varer fra Kilpisjärvi tilbake til England for Russland hadde trekt seg ut av verdenskrigen og det ble borgerkrig i Russland. Derfor ville ikke England sende varer til Russland lengere og ville ha varene hjem igjen. REISERUTEN Fra Skibotn ble varene fraktet til Helligskogen, der man overnattet. Neste etappe var Kilpisjärvi. Her ble det ført opp staller av teltduk og finèr, for 200 hester. Så kjørte man til Litto (den plassen var ikke å finne på noe kart), så til Kelottijärvi, og så til den største lagerplassen, Palojoensuu. De neste lagerplassene var Muonio, Tapojærvi, Sieppijärvi, Pello, Kauliranta og til slutt var man ved jernbanestasjonen i Karungi hvor varene ble sendt over til Sovjetunionen (Russland) med tog. Strekningen mellom Skibotn og Karungi var omtrent 500 km. KILDER Reidun Mellem sin bok om bolagstida. Oddvar Ørnebakk sitt hefte om Bolagstida Ingrid Rasmussen Kart Ulike leksika

Skrevet av Liv Johansen, fredag, 25.09.2009 - klokken 09:03 Sist endret: fredag, 25.09.2009 - klokken 09:21