Sámialbmotbeaivi- Samefolketsdag
 |
 |
I forbindelse med samefolketsdag -09 hadde vi et opplegg som både lærere og elever syntes var gøy og interessant.
Vi dramatiserte «solens datter»- «beaivvi nieida» av Marry Ailonieida Somby.
En lærer leste fortellingen opp, og to lærere dramatiserte/ mimet fortellingen. Vi lagde kulisser/ hadde rekvisita, og vi hadde samiske klær på.
Vi filmet hele skuespillet, redigerte og viste for klassen på nytt ved en senere anledning. På slutten av filmen kunne elevene høre seg selv joike når rulleteksten gikk.
Vi så også på samisk duodji fra Norge og Russland.
I denne fortellingen var det joik, og det innledet naturlig for temaet joik når vi var ferdig med skuespillet. Først hadde vi teori ,lyttet til joik, deretter fikk elevene selv lære å joike,
Instrumentet vi brukte var tromme.
Den praktiske biten for elevene var å lage «samisk sol» av filt, perler mm. som de limte på himmelfarget kartong.
Litt teori om joik:
Joik er veldig gammelt
Joik var uten musikk før i tiden. På samisk kalles det «luohtti»
Man kan joike mennesker, dyr, fugler, natur mm.
Man joiker eks, lynnet/personligheten/egenskapen/historien til en person eller dyr.
Joik kan være uten ord eller setninger, eller med ord og setninger i tillegg.
Man kan gi en joik i gave til noen, og det er en stor ære å få joik i gave
En personjoik kan bli kjent over grensene i samisk områder. Man vet hvem man joiker, man hyller en person.
Hvem kan joike? Før var det samer som joiket ,men nå kan alle joike hvis de vil. Nå blander man ulike språk/ joik når man lager musikk.
Joiken utviklet etterhvert og musikk/instrumenter ble brukt. Nils Aslak Valkeapää brukte lyd fra naturen i joiken.
Nå finnes det ulike joiker med musikk: rockete, rolige osv.
Vi lyttet til en « sommerfugl/ beaivveloddi» joik/luohtti fra «lávlagat ja luoðit» cd,og Wimme Saari sin joik «Cugu» (joiker om en hund).
Tilslutt hørte vi på Intriuge, «eadni nieida»,(rockete) hvor elvene fikk joike med i refrenget.
Elevene fikk lære joiken «heijoo lolelee».
|
|
