Rievssat- Rype Rypa Rypa er en hønsefugl, og det finnes tre rypearter i verden. To av de artene finnes i Norge. Det finnes også ryper i Svalbard; Svalbardrypa, det er det eneste fuglen som overvintrer i Svalbard De to rypeartene som finnes i Norge er fjellrypa og skogs/lirypa ”rievssat”. Fjellrypa;”giron” lever i fjellet, og lirypa; rievsset lever i skog og lier. Fjellrypa er mindre enn lirypa, det kan forklares at den lever under mer kalde og karrige forhold på fjellet enn lirypa. Nebbet til lirypa er mye kraftigere enn til fjellrypa. Lirypa er brunsparaglet i sommerdrakt, og fjellrypa er mer grålig i drakten på sommerstid. Når de to fugleartene er i vinterdrakt er det vanskelig å se forskjell på rypeartene. Fjellrypa er tausere enn lirypa. Livsløpet til rypa Rypene kommer til ved at en høne finner seg en rypemann; stegg. De parrer seg, bygger reir, og hunnen legger så 7- 14 egg. Eggleggingen skjer som regel i mai, men kan variere etter klimatiske forhold. Rugetiden er ca. 3- 4 uker, og etter dette klekkes ungene, og begir seg sammen med mor og far ut i verden. Her lærer de seg å lete etter mat. Etter 2 uker lærer kyllingene seg å fly, og forlater foreldrene for godt noen uker senere. Bevegelsesmønster til rypa Lirypa trives best i liene hvor der er kratt av bjørk og vier, eller hvor det finnes bær av ulike slag. Når været er godt kan den trekke lenger opp i fjellet. Når rypene spiser, beiter de alltid med vinden og til fots. Vinden kommer flyvende med mat, kvister, skudd av bjørk, vier og bær. Har man først sett spor etter rype, kan man fort finne ut hvor de finnes ved å finne vindretningen, og følge sporene i vindretningen(fingermetoden). Rypene spiser småstein for å ”rense systemet”, de er ofte å se i veikanten i grålysningen. Det samme gjør storfugl og orrfugl. Rypebestanden har gått kraftig ned siden 50 år tilbake, da kunne man se flokker med flere hundre ryper. Blant annet kan jakt på ryper vært med at bestanden har minket. Rypeantall kan variere fra år til år, når det er mye lemen et år, da er det mye ryper også. Dette på grunn av at da får rovvilt annet å spise enn rype. Bortsett fra jakt med hagle og salongrifle, er snarefangst; ”giellabivdu” en sterk tradisjon for samer, villmarkinger og fangstmenn.

Skrevet av Edith S.B. Båhl, onsdag, 15.11.2006 - klokken 12:34