|
|
|
|
Jean Sibelius
Johan (Jean) Julius Christian Sibelius (født 8. desember 1865 i Tavastehus i Hämeenlinna i Finland, død 20. september 1957) var en finsk komponist av klassisk musikk.
Sammen med arbeidet til Johan Ludvig Runeberg er Sibelius' musikk synonymt med den finske nasjonalidentiteten.
Ainola var komponisten Jean Sibelius' og hans families hjem fra 1904. På Ainola komponerte Sibelius fiolinkonsertens endelige versjon, symfoniene nr 3-7, Tapiola og flere andre mesterverk. Ainola ble e
|
|
Størrelser og metermål på finsk
Ord for å uttrykke størrelser og metermål i kommunikasjon på finsk.
Størrelser:
liten- pieni
stor- suuri, iso
medium- keskikokoinen
Metermål:
meter- metri
cm- senttimetri
mm- millimetri
kilometer- kilometri
diameter- halkaisija
areal- pinta-ala
kvadratmeter- neliömetri
Mil brukes ikke i Finland, kun i Norge og i Sverige
|
|
Noen helt enkle spørsmål på finsk.
Vastaa – Svar
Kuka sinä olet?_____________________________________
Kuinka vanha sinä olet?____________________________
Missä sinä asut?_________________________
Onko sinulla siskoja, tai velijä?_________________________________
Missä luokassa sinä olet?_______________________________
Kuka on sinun isä?______________________
Mikä on sinun lempi-joukkue?___________________________
Mistä paikasta ne tulevatt?_______________________
Kuka voitti UEFA Champions League vuon
|
|
Sommerskolen i Kitdalen
Sigrid Båhl (født 1929) fra Galgo og Skibotn forteller om sin skolegang.
Skolegangen.
Jeg var åtte år gammel når jeg begynte på skole, året var 1937/1938. Sommerskolen i Kitdalen varte fra juni/juli til september. Vinterskolen varte fra 10.desember til april. Jeg gikk 6 vintrer på skolen, det vil si 1. til og med 6. klasse. Jeg var tre somre i Kitdalen på sommerskole. Fra april til desember hadde vi fri fra skolen. Vi flyttet med reinraider til Galgojavreområdet omkring 1.mai. Vi hadde vel
|
| Sammenlign norske, finske og samiske ord
NORSK - FINSK - SAMISK
mor - äiti - eadni (i nord Sverige: eite)
far - isä - áhèèi (i nord Sverige: isa )
navn - nimi - namma
fisk - kala - guolli
kopp - kuppi - gohppu
hus - talo - dállu/ viessu
bil - auto - biila
spyd - nuoli - njuolla
jente - neiti - nieida
gutt - poika - gánda/ bárdni
stol - tuoli - stuollu
bord - pöytä - beavdi
en - yksi - okta
to - kaksi - guokte
tre - kolme - golbma
fire - neljä - njeallje
fem - visi - vihtta
|
| Läheinen ympäristö - nærmiljø
hjem: koti
hus: talo
nabo: naapuri
skole: koulu
butikk: kauppa
kino: elokuvateatteri
bibliotek: kirjasto
svømmehall: uimahalli
idrettshall: urheilusali
gamle-/aldershjem: vanhakoti
kafe : kahvila
hotell: hotelli
barnehage: lastentarha
|
| Perhe- familie
meg: minä
mor: äiti
far: isä
søster: sisko
bror: veli
søsken: sisarukset
lillesøster: pikkusisko
storesøster: isosisko
lillebror: pikkuveli
storebror: isoveli
tante: täti
onkel: sedä
bestemor: isoäiti
bestefar: isoisä
oldebarn: lapsenlapsenlapsi
oldeforeldre:isovanhempien vanhemmat
jente: tyttö
gutt: poika
dame: nainen
mann: mies
barn: lapsi
baby: vauva
kenen? : hvem sin?
Perhe: familie
|
| Samarbeid skole / barnehage - trafikk
TEMA: Trafikk
FAG: Tverrfaglig
MÅLGRUPPE: Barnehage (3-7 år) og barneskole
MÅL: Samarbeid skole/barnehage
DELMÅL: Trafikksikkerhet
OMFANG/TID: 5. klasse – som er ansvarlig for opplegget- brukte ca.1 mnd. På øving og andre forberedelser. Selve forestillinga og det sosiale samværetvarte i ca. 2 timer.
INNHOLD: Trafikkskuespill – vedlagt
trafikksanger – vedlagt
På skolen hver 5.klasse, deres klassestyrer, formingslærer og en lærer til med på prosjektet.
Utenfor skolen involverte vi personalet på 3-7 års avdelingen ved Oteren barnehage.
Vi inviterte også personalet ved lensmannskontoret. De skulle prate litt om refleksbruk etter forestillinga.
ARBEIDSMÅTER: Innøving av skuespillet og sanger.
Kulisse-/kostyme laging i formingstimene.
Personalet i barnehagen øvde inn de samme sangene med barnehageungene.
Baking av boller og kaker som 5. klasse serverte barnehagen etter forestillinga.
Etter at vi hadde spist gikk vi i gymsalen og lekte. I den siste halvtimen før bussen kom satt store(5.klasse) og små sammen og tegnet.
OPPFØLGINGSPLAN DETTE SKOLEÅRET:
felles solfest
grillfest på slutten av skoleåret
VI GÅR OVER KJØREBANEN
Melodi: «Tyven, tyven...»
Skal jeg over kjørebanen
stopper jeg en stund og står.
Ser meg om til alle kanter
før jeg ut i gata går.
Mine føtter små
må jeg passe på.
De får ikke dra
før jeg har sagt ifra.
REFLEKSSANG
Melodi: «Napoleon med sin hær...»
Jeg er den svarte KATTEN
som fins i alle land.
Jeg lyser fint om natten
-tror du jeg står i brann?
Å, nei jeg brenner ikke
refleksbånd eller brikke
vil lyse like flott
som de øyne jeg har fått.
TRAFIKKLYSSANG
Melodi: «Jeg gikk en tur på stien..»
Jeg er den røde fare, og hver gang du ser meg,
må du ta deg i vare, for jeg forteller deg:
STOPP OPP; STOPP OPP
du må nok STOPPE OPP.
Jeg er det GULE ØYE; og hver gang du ser meg,
da vet du ganske nøye at jeg forteller deg:
VENT LITT; VENT LITT.
Du må nok VENTE LITT.
Den GRØNNE GLEDE er jeg, og her er min beskjed,
når grønt jeg lyser mot deg, da kan du dra av sted.
GÅ PÅ; GÅ PÅ
nå kan du rolig gå.
ROLLESPILL MED BIKE, VELO OG VENNENE DERES
ROLLEFIGURER:
Bike: Gutt med 2 dekk
Velo. Pike med 1 dekk.
Frøken Fartsgal: En rød og hissig bil.
Lens Politibil: Politibil som passer på, de store og de små.
Tryggleif: Kaller seg for Leif med toppen. Har et trafikkskilt på toppen (3-10 barn).
Verna: Trafikklys.
Skolepatrulje: 2 barn som er skolepatrulje.
Skolebarn: På veg til og fra skolen.
REKVISITTER (Forslag)
(Dette må kunne lages ved hjelp av enkle midler som er tilgjengelig på skolen)
Bike: 2 sammensatte papphjul, hyssing, pinne til å holde, caps og røde klær.
Velo: 1 papphjul,hyssing, caps og grønne klær.
Vema: 1 pappeske (bredde 25 cm, høyde 50 cm og lengde 25 cm, 2 pappesker(bredde 20 cm, høyde 40 cm, lengde 20 cm)
Tryggleif: 2 papp-plater (bredde 50 cm, høyde 50 cm , x antall Tryggleif)
Frøken Fartsgal: 2 pulter og stol med papp rundt. (Langt panser med mange HK)
Lens Politibil: Politiuniform av papp
Skolepatrulje: Uniformer med refleksbandolær.
Lys-spots
Kasettsspiller m/ billyder, tuting og bremsing, evt. enkel keyboard.
GJENNOMFØRING / REGI
(Alle rollefigurene er på scenen. Scenen er mørklagt.)
Bike: Du Velo, det virker som om mange av barna er lei seg......
Velo: Kanskje de gruer seg til skolevegen.
Bike: Uffamei da, det høres ikke hyggelig ut, er det ingen som kan gjøre noe med det da?
( Lys på skolepatruljen)
Velo: Bike,Bike, se der!! her er jo skolepatruljen!! Se de hjelper barna over vegen. Da er det jo ingen ting å være redd for!!
Bike: Ja, se hvor kjempefine de er, med skilt i hånden, bandolær og refleks! Så trygge barna nå må være.
(Lys på Velo)
Velo: Men det ser ut som om de gruer seg likevel, hva i all verden kan det komme av...?
( Lyset rettes mot Frøken Fartsgal som sitter ildrød og sint i «bilen sin» og «freser» rundt....
Nå kommer traktorlyder, bremsing, tuting......
En gruppe skolebarn gjør «redde» bevegelser rundt Frøken Fartsgal, som også utstøter en mengde hissige lyder, og kanskje ord....
En gruppe jenter stiller seg opp ved Frøken Fartsgal, får lyset på seg, og synger)
Frøken Fartsgal sier: Har du sett meg, har du hørt meg
som et lyn på motorveg
Rød og hissig- tuter, blinker
Frøken Fartsgal, det er meg!
Regler skilt og politi
ler jeg av og blåser i.
Unna her, pell deg vekk!!
Jeg er hele gatas skrekk!
Skolebarn og gammel kone
blåses vekk med trykk på hornet. Pass deg!! Jeg er veldig tøff!!
( Så «forsvinner» Frøken Fartsgal ut, lys og lyd blir borte, og det blir total stillhet...
Lyset rettes mot Bike og Velo)
Velo: Kanskje dette er BLØFF!!
Bike: At HUN er tøff, det er ihvertfall en bløff!
Velo: Fysjamei Bike, nå forstår jeg hvorfor barna ser så redde og forskremte ut. At sånne kjører rundt i trafikken..... det skulle ikke vært lov.
Bike: Nei, alle burde få lov til å være trygge i trafikken!
(Fullt lys på scenen og alle synger:)
Skolebarn kjenner en hemmelighet
Og det er bare vi som vet
At Bike og Velo er fantasi
som vi vil bruke for å si:
Refr:
Vi er de myke, vi er de små
vi må ut langs vegen gå
Hjelp oss å trygge skoleveg
Det er vår bønn til deg
(Lys på Bike og Velo.
Nå kommer presentasjonene, og de kan «rappes» evt. leses på rim)
Bike: Du Velo, vi har jo enda ikke presentert oss, men det hører vel med til god folkeskikk, ikke sant...?
Velo: Hei, jeg heter Velo og vennen min er Bike.
Bike, han er stor og tøff, og jeg er en liten pike.
Men du må virkelig ikke tro
At piker ikke mener no
om sikkerhet, og fart og sånn.
Det vil jeg ikke like.
Begge: Vi er slik du ser oss, nesten mennesker med dekk!
Men før du helt får tak i oss
så er vi borte vekk!
Men vi kan se, og følge med,
vi passer alltid på...
At rødt er STOPP!! At gult er VENT!!
På grønt så kan du gå!
(Her stopper Velo opp og spør...)
Velo: Er grønt bestandig trygt?
Bike: Ja reglene sier det, men du må først se deg godt om til begge sider, og forvisse deg om at du kan gå trygt over.
(Så fortsetter presentasjonen - «rappes»)
Velo: For lenge, lenge siden
Da bodde vi et sted
Hvor alle kjente alle,
og kunne følge med.
Vi passet på hverandre
Tok vare på de små...
Veiene var stier,
og der var trygt å gå!
Bike: Nå er det motorveier, trafikklys
fart og skilt!!
Biler tett som haggel, det virker
nesten vilt!!
I dette nifse kaos, skal skoleunger gå...
Da må vi kunne regler, og vi må
passe på!!
Begge: Og vi har mange venner,
som vil hjelpe deg.
Som sikrer og beskytter, alles skoleveg
På tørre sommerveier,
når farten blir for stor.
På glatte vinterveier
i øst, syd, vest og nord!!
(Nå er presentasjonen ferdig, og Bike og Velo fører igjen en samtale....)
Bike: Vet du Velo, jeg synes det er så urettferdig at barna skal bli utsatt for sånne bøller som Frøken Fartsgal når de skal på skolen.....
(Inn kommer nå Lens Politibil, drar Frøken Fartsgal ut av bilen og holder henne i øret....)
Velo: Ja, men vi har heldigvis Lens....
(Lys på Lens)
Lens: Nå barn, er det noe dere vil fortelle denne bølla her?
( Fullt lys på scenen, alle synger9
Skolebarn kjenner en hemmelighet
Og det er bare vi som vet
At Bike og Velo er fantasi
Som vi vil bruke for å si:
Refr.
Vi er de myke – vi er de små
Vi må ut langs veien gå
Hjelp oss å trygge skoleveg
Det er vår bønn til deg
Slskk ned farten-
følg nøye med
Hensyn og vennlighet
husk nå det
Biler og sykler, og de som går
alle en plass i trafikken får.
Refr:..........
(Lys på Lens, som snakker til frøken fartsgal)
Lens: Nå frøken, forstår du at du ikke kan kjøre sånn?
At dette slett ikke går an??
Gå og sett deg, og hør på resten av det vi har å fortelle!!
(Lens synger:)
Lens Politibil passer opp!
Kjører du fort, sier han STOPP!!
Går du på rødt, glemmer gangfelt
og «stier».....Lens politibil – stopper
og sier:
«Gutter og jenter, hør nå her
vær OBS!! i trafikken- se og lær
Bruk sykkelhjelm, refleks og lykt
Da kan du ferdes uten frykt»
(Lys på Velo)
Velo: Ja, nå tenker jeg Frøken Fartsgal fikk seg en skikkelig lærepenge!
(Lys på Bike)
Bike: Hvordan skal vi lære oss å ferdes trygt i trafikken?
(Fullt lys på scenen)
Lens: Kom med meg alle sammen
så skal jeg vise dere hva som
finnes rundt omkring for å trygge
barn og voksne i trafikken....
( En gruppe barn (3-10) er «Tryggleifer», lys på disse.
De har pappskilt på hodet, med(?) på baksiden.De forskjellige skiltene som skal brukes er;
-Fareskilt, skolebarn
-Fareskilt, farlig krys
-Fareskilt, vegarbeid
-Opplysningsskilt, holdeplass
-Forbudskilt, stopp forbudt
-Opplysningsskilt, sykkel- og gangsti
-Innkjøring forbudt
-Rent påbudskilt
-Rent fareskilt
Lys på Lens)
Lens: Se der er Leif, han er kjent over alt, vet om farer som lurer, han advarer, gir tips og nyttige opplysninger.
( Et av barna er nå «fortelleren» og fremfører rimet om Leif Med Toppen. Lys på gruppen med «Tryggleifer» og på fortelleren.Etterhvert som de forskjellige skiltene blir nevnt, SNUR den respektive «Tryggleifen» seg, slik at forsiden på skiltet kommer til syne. «Tryggleifene» står på rekke.)
Fortelleren: Hei der- jeg er Leif Med Toppen
Øverst oppe – over kroppen
ser du hva jeg tenker på
SKOLEBARN og FARLIG KRYSS
VEGARBEID og SKOLESKYSS
STOPP FORBUDT! Og SYKKELBANE
Lese skilt er nyttig vane
FORBUD – PÅBUD, TIPS og FARE
Se på meg, ta deg i vare!
(Lys på Lens, som har stått og sett på «Tryggleifene)
Lens: Ser dere,det finnes lover og regler og skilt som forteller dere hvordan man skal oppføre seg i trafikken...
Nå har dere blitt kjent med «Tryggleif», og her kommer en lysende dame som heter Verna...hils på henne!
(Lys på Verna, som fremfører dette verset)
Verna: Rødt er STOPP! Gult er VENT!
Vernas lyssignal er kjent!
Grønt er klart, nå kan du gå!
Jeg er Verna, se på meg!
Lyssignal langs farlig veg
Biler, busser, vent på tur.
Stress deg ned, bli ikke sur!!
Husk at alle trafikkanter
Syklister-biler-gamle tanter
har den samme rett til tryggå krysse gaten, uten frykt!
(Fullt lys på scenen)
Alle: Jamen da er jo skolebarna trygge
i trafikken da Lens...
(Lys på Lens)
Lens: Ja, hvis alle nå er like flinke som dere til å følge reglene i trafikken, så blir det trygt!
Men det er bestandig farlig å ferdes i trafikken, og det krever at vi er våkne og forsiktige, og tar oss i vare.
Og hør nå her dere: Det ville vært kjempefint om dere er med og passer på- også de voksne, som av og til har litt lett for å glemme. Pass på at sikkerhetsbelte brukes, at farten er riktig, og at de stopper for fotgjengere og viser hensyn.
Jeg tror nemlig at de voksne har mye å lære av barna!
(Fullt lys på scenen, alle barna og rollefigurene er med og synger)
Skolebarn kjenner en hemmelighet
Og det er noe vi i hverfall vet
At Bike og Velo er fantasi
Som vi vil bruke for å si:
Refr: Vi er de myke- Vi er de små
Vi må ut på veien gå
Hjelp oss å trygge vår skolevei
Det er vår bønn til deg.
Slakk ned farten- og gjør et stopp!
Hensyn og vennlighet- det er topp!
Biler og sykler, og de som går
Alle en plass i trafikken får.
Refr:.............
Takk for at du hører-på de små
At vi kan trygt til skolen gå
Husk at vi lærer- du er stor!
Husk at vi lærer av far og mor
Refr:..........
(Alle blir stående på scenen mottar applausen, og vet at alle de voksne i salen virkelig har fått noe å tenke på.)
|
| ELIAS LÖNNROT
(1802- 1884)
Elias Lönnrot syntyi Sammatissa köyhään räätälin perheeseen vuonna 1802. Lapsena Eliaksen oli pakko käydä kerjäämässä. Hänesta piti tulla räätäli, isänsä ammatin jatkaja, mutta monien vaikeuksien jälkeen hän kuitenkin pääsi kouluun ja myöhemmin jatkamaan opintojaan Turun yliopistoon. Kun Turun kaupunki paloi ja yliopisto suljettin, lähti Lönnrot ensimmäiselle runonkeruumatkaleen. Jalan, veneellä tai hevosella kylästä kylään ja talosta taloon kulkien hän teki uraauutavaa keruutyötään. Jokaisessa talossa hän kirjoitti muistiin runoja ja lauluja, joita vanhat naiset ja miehet hänelle kertovivat ja lauloivat.
Syksyllä 1833 Lönnrot siityi lääkäriksi Kajaaniin. Hänen vastuulleen kuului koko Suomen koillisosa. Lönnrot teki työnsä vuoksi pitkiä matkoja, ja niiden aikana hän keräsi kansalta runoja. Hän teki vuosien 1827- 1844 aikana yksitoista sellaista matkaa, joiden aihe oli ainoastaan runojen kerääminen. Kun Lönnrot lopulta muuttii Helsinkiin, hänesta tuli Turusta Helsinkiin muuttaneen yliopiston järjestyksessä toinen suomen kielen kehittämiseksi. Hän kuoli Sammatissa 1884.
Lönnrot kokosi keräämistään runoista Kalevalan, 50 runoa käsittävän juonellisen runoteoksen, josta tuli Suomen kansalliseepos. Se kertoo kahden kansan, Kalevalan ja Pohjolan, välisestä voimien kokeilusta. Teoksen päähenkilö on Väinämöinen, suuri tietäjä. Vauhdikkaista trokee- runomitalla kerrotuista tarinoista tunnetuin lienee Sammon ryöstö.Nykyisin Kalevala on käännetty yli 50 kielelle. Kalevala - teoksella on ollut suuri vaikutus mm. Suomen nimistöön (esim. vakuutusyhtiöt Sampo, Pohjola ja Ilmarinen). Se on antanut runsaasti virikkeitä kirjailijoille, kuvataiteilijoille ja säveltäjille. Lyyrisistä kansanrunoista Lönnrot kokosi vielä Kanteletar- nimisen runoteoksen, joka kertoo kansan jokapäiväisestä elämästä. Lönnrot keksi itse n.400 uutta sanaa suomen kieleen (esim. tasavalta, kotimainen, nykyaika, jne.) Hän kirjoitti kokosi myös 200 000 sanaa sisältävän Suomalais- ruotsalaisen sanakirjan. Keruumatkoillaan Lönnrot keräsi kansan suusta myös huomattavan määrän arvoituksia ja sanan laskuja. Hän julkaisi myös ensimmäistä suomenkielistä Mehiläinen- nimistä aikakauslehteä. Tässa lehdessä Lönnrot pani alulle yleistajuisen kirjoitustavan, joka vahvisti yhteisen kirjankielen kehittymistä. Vapaa -aikoinaan hän harrasti vanhojen virdien muokkaamista luontevammiksi. Hän sanoitti virsiä myös itse. Lönnrotille on pystytetty patsas Helsinkiin, Kajaaniin ja Sammattiin.
Kalvalan päiväa vietetään Suomessa 28. helmikuuta. Samalla juhlitaan Elias Lönnrotia ja suomalaista kulttuuria. Elias Lönnrotin oikeana syntymäpäivänä, 9.4, on Mikael Agricolan ja suomen kielen päivä, joten myös sinä päivänä Elias Lönnrotin elämäntyötä muisstellaan.
Teoksia:
Kalevala 1849
Kanteletar 1840
Suomen kansan sananlaskuja 1842
Suomen kansan arvoituksia 1844
Suomen kansan loitsurunot 1880
Suomalais- ruotsalainen sanakirja 1880
Klikk her for å lese mer
|
| SKOLEN FØR I TIDEN
1. JEG INTERVJUER RASMUS RASCH GEORGSEN.
De første skoleårene gikk vi i private hus.
Det første skoleåret gikk vi i stua hos Helga Furumo, mens det
andre året gikk vi hos Hans Koht,det tredje året gikk vi hos
Jacob Seppola,før vi flyttet opp til internatet i 1937.
Vi var ganske fornøyd med alt sammen,for vi hadde ikke hørt
om noe bedre enn det vi hadde.Vi var fornøyde.
Da vi gikk oppe i Skoggårdan, måtte vi gå ca. 2km.
Om vinteren var det aldri brøytet, så vi grynnet til knes dag ut
og dag inn.
Før vi flyttet opp til skolen i 1937,lekte vi ikke noe spesielt,
fordi vi hadde skoler i private boliger.
Noe jeg syntes var bra, var at vi gikk 14 dager på skole i
strekk og så hadde vi fritt i 14 dager. Noe som ikke var fullt så
bra, var at i de 14 dagene vi hadde fritt fikk vi kjempe mye
lekser. Masse av fri tiden gikk til å gjøre ferdig leksene til deneste 14 dagene.
Skolen som var ferdig i 1937 ble også brukt som internat.
Der noen av elevene, Kristian Kvalberg, tvillingsøsteren
Johanna Kvalberg og Valdemar Kvalberg.
Etter at vi flyttet opp til skolen gikk lekene for det meste ut på langball (nå dagens slåball).Fagene vi hadde de første årenevar for det meste regning (nå dagens matematikk).
Kristendoms kunskap, mens litt lengere opp i årene ble det
også geografi, naturfag, skjønnskrift og norsk.
Skrevet av Marte
2. INTERVJU AV SIGRID BÅHL
I ca 1937, gikk Sigrid Båhl, 1,2, og 3. klasse, i 3 somre øverst i Kitdalen.
Sommerskolen varte fra juni til september.
Fra desember til april, gikk hun på skole i svensk Karesuando,
de hadde fri til juni, til de igjen begynte på sommerskole i Kitdalen i 2. klasse. Slik fortsatte de helt til 3. klasse, og
når de kom til 4. klasse begynte skolen i desember, og varte
til april, fra 4. klasse var det ikke mere sommerskole.
Og slik fortsatte det til 6. klasse da Sigrid med i familiens reindrift,både i flyttinga, og reinjerder hele høsten.
Sigrid og de andre barna, hadde to lavvuer hvor de gikk på skole,
og to lavvuer hvor de bodde.
Lærerne Elina Pesonen, fra Karesuando, og Wilma Lindvall fra Stockholm bodde i hver sin lavvu. Sigrid var da ca i 8 års alderen.
På skolen lærte de å lese, og skrive fortellinger. De hadde også
naturfag, historie, matte, men ikke gymnastikk.
Undervisningen foegikk på svensk, og samisk, men de skrev bare
på svensk. Tegning hadde de også. Sigrid likte best naturfag, hun
likte å lese om blomster, og dyr, de forsket på små dyr og blomster.
1 skole dag varte i ca 4 timer.
1 gang i uka hadde de forming, det var ettermidags undervisning
fra kl 16.00 til kl 18.00 i sløyden flettet de samiske bånd, og sydde små ting, som duker, strikket grytelapper mm.
skole elevene sov under en manndalsgrene, på en reinskinn i
lavvuen. De spiste middag etter skolen, de fikk all slags mat, som grøt, fisk, kjøtt mm.
Det var to samekvinner som var kokker de bakte brød,
og handlet mat i Kvesmenes. Elevene fikk vanlig ku melk å drikke.
Det var på grunn av sommerbeite for rein at Sigrid Båhl, og de
andre elevene gikk på sommerskole i Kitdalen. Vinter skolen begynte i desember måned, og varte til april. Da bodde elevene i internat i Karesuando. I fritiden løp de rundt omkring lavvuene, og fant på leker. Guttene fisket små fisk i Kitdals elva.
Skrevet av Ingir Ane
3. INTERVJU AV INGRID KOHT FURNES
Da mamma begynte fikk de akkurat større skole.Fagan de hadde var håndarbeid,norsk,regning,geografi,naturfag,
sang,tegning, kr-dom,og engelsk.
Engelsk hadde de hele dagen,-hver tirsdag.
Skole dagen starta kl.8.10.
I friminuttene hoppet de paradis, spilte veggball og gikk og telte runder på skolen.
Det var ingen lekestativ.
Høyfjellssol hadde de på skolen.Da måtte de ha hjem sydde tøy briller på.
De forstod ikke å klage på skolen og læreran.
Skrevet av:
Ingvild Maria
November 1997
4.INTRVJUV MED GERD PEDERSEN
HVA HUSKER DU FRA DIN SKOLETID ?
Vi hadde veldig respekt for lærerene. Når det ringte inn til timene,måtte vi stille opp på rekke,som regel jentene først og guttene bakerst. I snøvær kontrollerte lærene alltid skoene før
vi fikk gå inn til timen.
I KLASSEROMMET: Når vi hadde utenatt hjemmelekse,måtte vi stå ved siden av pulten og lese høyt for klassen og læreren. Vi fikk velge pult om høsten og måtte sitte der resten av skoleåret.
Vi hadde ikke blomster og duker til å pynte klasseromet med.
HVA VAR SPESIELT BRA I DIN SKOLE?
At vi hadde respekt for lærene og at lærerne var strenge.
HVA VAR SPESIELT DÅRLIG I DIN SKOLE?
At vi ikke hadde elevkveld før i ungdomskolen.
FORTELL NOE LEIT DU OPPLEVTE I SKOLEN
At vi måtte lage mors og farsdagskort og siden jeg ikke hadde noen mor kunne jeg selvfølgelig ikke lage
til henne ,så jeg lagde til Lavine Henriksen.
HVORDAN BØKER BRUKTE DU PÅ SKOLEN
I krisendom brukte vi bibelhistorie og salmebok.I matematikk hadde vi regningsbok.
HVA SLAGS FAG HADDE DU PÅ SKOLEN?
Naturfag,historie,engelsk,regnig,norsk,krisentom,handarbeid og sløyd, tysk hadde vi når vi kom i høyere klasse.
FORTELL LITT OM LEK I SKOLEGÅREN FØR I TIDEN?
Vgikk 3-4 jenter i lag fra leskuret og til grinda,eller rundt skolen.Av og til hoppet vi hinder.
vi måtte ut i alle friminutt omså det var storm eller ikke.
Skrevet av Sissel Merete
5.INTERVJUV MED RANDI INGEBRIGTSEN,
DEN GANGEN JEG GIKK PÅ SKOLEN VAR DET INGEN SOM BLE MOBBET.
VI FIKK IKKE SÅ MANGE TURER, MEN VI FIKK EN SKITUR OM VINTEREN.
MENS JEG GIKK PÅ SKOLEN VAR DET EN ELEV SOM BLE SYK OG DØDE.
VI HADDE DISSE FAGENE: KR.DOM, REGNING, NORSK , GEOGRAFI, NATURFAG.
Skrevet av Karl Odin og Kristoffer
Avskrift av dette skolearbeidet er skrevet av: Emma, Lena, Ole- Tomas, Ken- Aksel og Henning (våren 2007).
|
|
|
|
|
Finsk - Suomi
Finsk - Suomi