|
|
|
|
Skibotn marked
Hovedtema: Næringsveier og levesett
Målgruppe: Elever i 4. - 6. klasse i Storfjordskolene.
Mål:
Gi elevene kjennskap til og kunnskaper om det tradisjonsrike markedet for Nordkalotten.
Gi elevene positive opplevelser ved å besøke markedområdet.
Formidle identitet og tilhørighet til Nordkalotten som geografisk og historisk område for samkvem over landegrensene. Markedet er et symbol på tre-stammers møte med vekt på handel og sosialt- og religiøst felleskap.
Tid:
November. Gjerne
|
|
Mer om Juhlapäivistä/Festdager i Finland
ITSENÄISYYSPÄIVÄ.
Suomi tuli itsenäiseksi 6.12.1917. Tämä maa on meidän isänmaamme. Suomenkielellä se on Suomi ja ruotsin, ja norjan kielellä Finland, mutta se on kuinkenkin aina sama maa.
Itsenäisyyspäivänä sytytämme kaksi kynttilää kello 18.00 isänmaamme kunniaksi. Ne saavat palaa kaksi tuntia.
' Oma maa mansikka, muu maa mustikka'.
Finlands nasjonaldag.
Finland ble selvstendig 6.12.1917.Dette landet er vår 'far'. På finsk heter landet Suomi, og på svensk og norsk Finland, m
|
|
SUOMEN JUHLA PÄIVISTÄ-Finske festdager
06.01. LOPPIAINEN.
JOULUN LOPPU «JOULUKUUSI VIEDÄN POIS, YM. JOULUISET ASIAT SIIVOTAN ODOTTAMAAN SEURAAVAA JOULUA.
Julen tar slutt.Juletreet tas bort. Julepynt ryddes og oppbevares til neste jul.
13.01. NUUTIN PÄIVÄ
PERINTEINEN VANHAN JOULUN LOPPUU JA KUUSI VISKATAAN VIIMEISTÄÄN POIS. JOULURAUHA LOPPUU.
KYNTTILÄNPÄIVÄ(KEVÄÄN ODOTUS ALKAA)
Knuts dag.Av gammel tradisjon tar julen slutt ved denne dag. Juletreet tas bort, og julefreden slutter.'Den onde Knut fører julen bor
|
|
Undervisningsopplegg: Storfjord kommune
6 kart – 6 grupper
1.Stedsnavn
2.(Lag, foreninger) Fritidsaktiviteter
3.Historie
4.Friluftsliv
5.Næringsliv og bygninger
6.Natur og miljø
1.Motivasjon – overhead
2.Presentere aktivitetene, grupper
3.Gruppearbeid – 3 delt ark
4.Gruppearbeid fortsetter m/ kildemateriale, evt. Intervju, telefoner etc.
Grupper: 4., 5., og 6., årstrinn og 1., 2., og 3. årstrinn(teknisk etat).
HVA TRENGER VI?
Kart over Storfjord- kartblad
6 store flip- over ark, el. Hvite plakat ark
Fargekri
|
| Litt enkel regning på finsk
Her en noen enkle regnestykker på finsk, skrevet med bokstaver
Viisikymmentäkahdeksan + Seitsemaänkymmentäseitsemän =
Kahdeksankymmentäneljä - Kolmetoista =
Kuusitoista + Yhdeksäntoista =
Satakymmenen + kolmekymmentä =
Neljäkymmentäneljä + Viisikymmentäviisi =
Kolmekymmentä - Yhdeksän =
Nelja + kahdeksankymmentäyhdeksän =
Yhdeksänkymmentäyhdeksän - Neljätoista =
Viisitoista + Viisitoista =
Disse regnestykkene løser elevene i ungdomstrinnet bare på noen få minutter. Klarer du det samme?
|
| Måneder og årstider på finsk
De ulike måneder og årstidene på finsk.
Først på finsk, så på norsk.
Måneder
Tammikuu - Januar
Helmikuu - Februar
Maaliskuu - Mars
Huhtikuu - April
Toukokuu - Mai
Kesäkuu - Juni
Heinäkuu - Juli
Elokuu - August
Syyskuu - September
Lokakuu - Oktober
Marraskuu - November
Joulukuu - Desember
Årstider
Kevät - Vår
Kesä - Sommer
Syksy - Høst
Talvi - Vinter
|
| VINTERAKTIVITETSDAG
UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR MELLOMTRINNET I STORFJORD 03.04.1997
INNHOLD
1.FORORD
2.MÅL
3.OPPLEGG FOR SKIDAGEN
-tidsplan
-ankomst /mottakelse
-oversikt over aktiviteter
4.FORARBEID. FORBEREDELSER
5.ORIENTERING OM AKTIVITETENE
ARBEIDSARK
6.TIPS TIL VIDERE JOBBING MED EMNET
-diverse vedlegg
7.AKTUELL LITTERATUR
8.EVALUERING
1 FORORD
Dette er et opplegg for mellomtrinnet i Storfjord. Opplegget er en del av SLU- prosjektet – Skolenes Lokale Utfordring – og det skal gå inn i en treårig rulleringsplan innenfor temaet « Natur, miljø og geografi».
Planen går ut på at lærere og elever fra Elvevoll, Hatteng og Skibotn skal møtes en dag hvert tredje år til en skiaktivitetsdag her på Elvevoll.
Første møte på mellomtrinnet var på Petterøya, Skibotn mai-96. I mars -97 har vi skiaktivitetsdag før så Hatteng inviterer til høsttur i Åsenområdet september- 97.
Tilsammen dekker de tre ekskursjonene de tre årstidene høst - vinter – vår !
Deretter rulleres det hele ved ny tur til Skibotn våren 1999 !
Elvevoll skole januar – 97
Kasper Holmen
2 MÅL
HOVEDMÅL
Å oppleve noe sammen på tvers av skolene
Å bli bedre kjent med naturen i egen kommune
Å bli bedre kjent med hverandre gjennom sosialt samvær
DELMÅL
Bli glad i å ferdes ute i naturen
Fysisk fostring – Utholdenhet
Praktisere teorikunnskap
Lære å bruke sansene
HOVEDMÅLSETTING MED SKIDAGEN
Å trives ute en vinterdag med ski på beina
Oppøve ferdigheter og kunnskaper
Skape trivsel gjennom felles opplevelser
VEDLEGG: pedagogiske begrunnelser / motivasjon for å legge skoledager ute i naturen
se bilde 1
3 OPPLEGG FOR SKIDAGEN
Tid for gjennomføring: Midten / slutten av mars
Når: Hvert tredje år
Første gang: Vinteren 97
Deltakere: Alle 4-5- 6 klassinger i kommunen
Tidsplan: kl. 09.00 Samling i gym.sal
Orientering om dagen
Fordele elevene på grupper etter interesse
kl. 09.00 – 11.30 Gjennomføre aktiviteter
Start skirenn: Klokka 10.00
kl. 11.30 Lunsj – ute, i lavvoen eller i gym.salen.
Været bestemmer!
kl. 12.15 – 14.00 Fortsette aktiviteter
Bytte grupper ?
kl. 14.00 Avslutning. Samling ved bussene.
ANKOMST / MOTTAKELSE
Alle elevene møter i gym.salen om morgenen.Her blir det en rask orientering om hvordan dagen er tenkt lagt opp. Det kan bli aktuelt å forandre på noe av det planlagte – man er jo litt væravhengig en slik dag.
Man fordeler så elever og lærere fra de tre skolene på de ulike aktivitetene, etterr interesse. ( Det er kanskje lurt om skolene har gjort denne fordelingen på forhånd )
Vi kommer til å ha både gym.sal og lavvo åpen hele tida slik at en kan gå inn der og varme seg, hvis det er nødvendig. Vi satser også på å ha en liten kafeteria åpen denne dagen.
Det er ellers praktisk at langrennet går tidlig på dagen. Etterpå kan man jo delta på andre aktiviteter. Ønsker noen en dusj etter langrennet er det mulig.
OVERSIKT OVER MULIGE AKTIVITETER
Langrenn 2 km. fri teknikk:
Fungerer samtidig som uttaking til nordkalott-rennene
Skitur på fjellet:
Elvevolldalen
Langdalen
Bygging av igloo: På skoleplassen
NB! Avhengig av snøkvalitet
Bygging av snøhule:
Snøforming: f.eks med premie til beste figur / skulptur
Ulike skiaktivitetsløyper :
Hopp ( bakke nær skolen )
Slalom / utfor
Kulekjøring
Orgeltramp
Ev.andre
Disse legges til jordene på andre sida av dalen / skolen
Skiorientering:
Telemark – kjøring / Løssnøkjøring:
se nærmere orientering om hver enkelt aktivitet senere
4 FORBEREDELSE TIL SKIDAGEN
ELVEVOLL SKOLE:
Kontakter lysløypelaget ang. Hjelp til oppkjøring av skiløype, 2 km. fri teknikk samt hjelp på arr.dagen.
På aktuell dag: Løypa merkes
Start / mål – seil settes opp
Bord / stoler settes opp ved start / innkomst
To store klokker til tidtaking
Skaffe startnummer ( låne av Steind. trim eller lysløypelaget )
Skaffe container (f.eks av Roger H.) til varm drikke
-ev. Varm drikke servert på kjøkkenet / i lavvoen
Prøv gjerne å finn en dataansvarlig som kan få ut resultatlistene umiddelbart
Ha et kafeteriasalg på renndagen. FAU eller lysløypelaget kontaktes for å bistå ved salget.
Innkjøpsliste . -10 l saft
-varer til vafler
-kakao
-kioskvarer ?
De andre skolene inviteres pr. Brev i god tid i forveien med orientering om dagen.
Elvevoll skole skal ha alle bakker / skileiker klar på forhånd. Bruke gym.timer i skoletida, få med elevene til å lage dem.
- ringe Asgeir Heiskel og Kåre Eriksen og få tillatelse til å sette opp løyper på deres jorder.
DE ANDRE SKOLENE:
*Skolene tar inn påmelding til skirennet og sender denne til Elvevoll skole før skidagen.
*De andre skolene ordner sjøl med transport til Elvevoll
*Hver skole stiller med minimum to lærere ( helst flere )
*Fint om elevene har valgt aktiviteter på forhånd
UTSTYR:
Hver elev må ha med seg en sekk med varme klær, varm drikke og litt skrivesaker, i tillegg til ski og skiutstyr. Lærerne fra de andre skolene trenger ellers ikke ha med seg noe ekstra, hvis ikke annet avtales.
5 EN NÆRMERE ORIENTERING OM AKTIVITETENE SOM ER PLANLAGT:
1.LANGRENN 2 km. fri teknikk
Vi oppmoder alle elever til å delta på skirennet, som starter klokka 10.00 og går i en to-kilometers sløyfe fra skolen og oppover lysløypa og med innkomst ved skolen igjen.
Det blir anledning til å skifte og til å få seg en dusj på skolen etterpå.
Langrennet gjelder også som uttaking til Nordkalott-rennene på ski som går i april.
2.SKITUR
Elever som ønsker å gå en litt lengre tur denne dagen har mulighet til det. Det er flott skiterreng både oppe i Langdalen og i Elvevolldalen. Men det er temmelig bratt å komme seg opp av dalene så det passer vel best for dem som er noenlunde vant til å gå på ski. Turen kan selvfølgelig også foregå nede i dalene.
OBS! Rasfare i Elvevolldalen, så det er bare aktuelt med tur opp dit i stabilt vær !
Deltakerne må ha med sekk med varme klær og varm drikke.
3.BYGGING AV IGLOO
Hvis snøen er fast og fin vil vi ha en gruppe som lager igloo eller snøborg
Se vedlagte tegning, bilde nr. 2,3,4 og5
4.BYGGING AV SNØHULE
Bare aktuelt hvis det er mye snø!
se bilde 2,3,4 og 5
5.SNØFORMING
Er det kram og fin snø et år kunne det væåre aktuelt med en snøformings-konkuranse.
Elevene deler seg i smågrupper 2-3 elever, på tvers av skolene. Aktuelle tema kan f.eks. Være dyr, slott og lignende.
Premiering til beste gruppe for beste skulptur.
se bilde 6
6. ULIKE AKTIVITETSLØYPER
*Vi har en liten hoppbakke i Andor like bak skolen. Her hopper en lett 8-10 ( 12) meter.
*Vi lager ellers en rekke andre løyper på et jorde på andre siden av elva. Her kan vi lage en slalomløype, vi kan bruke scooter og få kjørt opp en utforløype
( er det mye snø kan vi starte langt opp i lia !) og vi lager orgeltramp, kulekjøringsløype eller andre.
Er det fint vær, er det flott å ha pølsebål oppe i lia på oversiden av jordet.
Se bilde nr 7,8,9,10,11,12 og 13
6 TIPS TIL VIDERE JOBBING MED TEMAET
Se bilde nr. 14 til og med bilde nr. 36
7. SKIORIENTERING
Hvis det er interesse for det, kan vi legge ut noen poster ute i terrenget og prøve
oss på skiorientering! Skolen har helt nytt O-kart.
8. TELEMARKKJØRING / LØSSNØKJØRING
Er snøforholdene gode er det vanligvis gode forhold for telemark-kjøring på Råa like ved skolen.
7 LITTERATUR
Et lite utvalg aktuell litteratur om emnet ski /skiaktiviteter:
IDEPERM fra Norge på ski
IDEPERM fra Landslaget Fysisk Fostring
OL på Hjemmebane-permene
Boka «skileik» fra
Årlig materiell fra Norges Skiforbund og «Norge på ski»
Arbeidsark fra UTESKOLE, magasinet til Norsk Leirskoleforening
8 EVALUERING
Det er ønskelig at skolene foretar en grundig evaluering av dagen. Alle deltakere involveres, både lærere og elever. Det er fint om evalueringene sendes til oss på Elvevoll etterpå så en kan få justert opplegget og gjort det så godt som mulig.
Et lite utvalg av mulige evalueringsskjemaer vedlegges.
Se bilde nr 37, 38 og 39.
|
| Prosjekt: Gården- Husdyr
1., 2., og 3. klasse År 93/ 94
Innhold:
Motivasjon:
Gårdsbesøk
Rapportskriving
Sanger om husdyr, både ”kjente og kjære” og egne diktede
Fakta, historie:
Elevene samler fakta/ informasjon om:
Husdyr og husdyrhold
Drifta av gården, før og nå
Produkter fra husdyra/ gården (sauen)
Hus, begreper om dyr
Tileggsnæring
Bilde av gårdsbruk, tegner, limer på papp
Fordypning:
Elevene velger ett dyr (husdyr) som hun/ han fordyper seg i, og skriver inn
Utstilling:
Gjennom hele prosjektet jobber vi i forming med å lage egne gårder m/ husdyr av tre, papp og pappmasje
Bok:
Rapport fra gårdsbesøk
Fakta om et husdyr
Historisk tegning av gårdsbruk i Skibotn
Diagrammer fra den historiske
Undersøkelse
Diagram over attåtnæringer
Sanger:
Kua mi jeg takker deg
Ole Olsen
Å jeg vet en seter
Fola fola blakken
Begreper om dyrene:
Ku, kalv, okse
Sau- søye, vær, lam
Høne, hane, kylling
Geit, kje, bukk
Forplantning – sammenheng i produksjonen på gården
Resultatet kan fremlegges som tegning av en gjennomsnittsgård for klassen
Fòr:
Nå: rundballer, silo, kraftfòr(jordforedling +areal)
Før: høy, tang, lauv, kvister (fjellslåtte, hele familien)
Observasjonsspørsmål:
Hvilke dyr ser du?
Hvor mange?
Står alle i samme rom
Hva spiser de?
Besøk i Erna og Svein sin sau fjøs i Apaja
Observasjoner i et sau- fjøs:
Væren kunne stange.
Et lam var sykt, det var lite.
Sauan spiser høy, kraftfòr, matrester og silo.
Sau- mora var redd for lammene sine.
Lammene får sprøyte.
Sauene sto i et gare og lammene kunne gå inn i sitt eget gare med egen mat.
Sauene var litt redd oss som var fremmede.
Trillinglammene fikk tillegg fra en smokk- bøtte.
Flue- lim hang i taket.
Hvis en sau får for mange lam, så kan man få en annen sau til å adoptere lammet.
Besøk i Lis og Willy sin ku- fjøs i Apaja
Observasjoner i et ku- fjøs:
Kyrne kunne ikke få for mye mat, da kunne de bli syk.
Kyrne ble børstet/striglet, de hadde navn.
Kalvene stod i egen bås.
Man melker kyrne.
De melker 200 liter om dagen.
Strøm bøyle over kua for at de ikke skulle skite i båsen.
De spiser silo, høy og kraftfòr.
Kyrne liker å sleike.
Melketanken rommet 1000 liter.
En svart og en brun ku skulle kalve.
Kua har tenner bare oppe i munnen.
Morten intervjuer Oddvar:
Hvor lå/ligger gården du forteller om? Falsnes.
Hvilket årstall snakker du om? 1945-1955.
Hvilke hus var det på gården? Våningshus, sjå, melkebrønn, utedo, naust, sommerfjøs.
Hvilke dyr var det på gården? Ti sauer, tre kyr, fem høns, hund og katt.
Stod alle dyrene i samme rom? Nei.
Hvem bodde på gården? Mor og far, seks barn, og besteforeldre og andre voksne.
Gjorde dere fjellslåtte?Nei.
Var det andre intekskilder enn det som fra gårdsbruket? Ja, jakt og fangst, bærplukking og strikking.
|
| Storfjord-dialekter
Kort oppsummerende innføring til bruk for elever, lærere og andre.
Etnolekt
Storfjord er den sørligste delen av flerspråklighetsområdet for samisk, finsk/kvensk og norsk. De tre språkene ble brukt om hverandre og de aller fleste innbyggerne kunne gjøre seg godt forstått på alle tre språkene. Dagligspråket og hjemmespråket til langt inn på 1900 tallet var for de aller fleste samisk eller finsk/kvensk. Fornorskningspolitikken som ble ført i landet for å gjøre Norge til en enspråklig stat, gjorde at alle barn, uansett hvilket morsmål de hadde, ble undervist på og i norsk fra første skoledag. Barnas første møte med det norske språket var derfor læreboka som var sterkt bokmålspreget. Dette skjedde samtidig i indre Finnmark og andre områder der samisk og finsk/kvensk var morsmålet. Den mest brukte Storfjord-dialekta kan derfor betegnes som en etnolekt fordi den bygger på etnisitet og talemål bygget på tre språk. I flg. språkforsker Tove Bull ved Universitetet i Tromsø, er Nord - Troms dialekta, den aller yngste i Norge.
Språkkontakt
På grunn av at språkene levde side om side i samme rom, i samme familie, i samme bygd, - så ble alle tre språkene påvirket av hverandre. Det norske talemålet i Storfjord bærer fortsatt i dag preg av flg. språkfenomen:
Trykkforhold
Storfjord-dialekta har et sterkt forstavingstrykk i taleform. Dette kommer som en direkte følge av finsk og samisk trykklegging av stavelser.
betale i stedet for betale
fortelle i stedet for fortelle
tante Anne i stedet for tante Anne
Tonelagsdistenksjon (som betyr tonefallsforskjell)
Dette språkfenomenet mangler i Storfjord-dialekta. Ordet tanken har minst to ulike betydninger; (for eksempel tanke som idè eller en oljetank). I andre dialekter i Norge kan personen som hører ordet bli sagt, vite hva betydningen er pga tonelaget ordet sies på/i. Det klarer ikke vi å høre forskjell på, fordi vår dialekt bygger på tre språk og der samisk og finsk ikke har dette språkmerket i sine språk.
Bøyningssystemet
Det er bøyningssystemet som er det beste og mest sikre språkfenomen til å skille dialekter fra hverandre. Det mest typiske trekk ved bøyningssystemet i Storfjord-dialekta, er at vi oftere enn i andre dialekter bruker hankjønnsbøyning av substantiv.
Eks.:
min søster,i stedet for mi søster
boka min, i stedet for boka mi
fjøsen, i stedet for fjøset osv.
Dette kan forklares ved at samisk og finsk språk ikke har kjønnsbøying av substantiv. Språksystemet for kjønnsløse ord, overførte forfedrene til det norske talespråket og som fortsatt lever i beste velgående blant både gamle og unge storfjordinger.
Ordstilling
I Storfjord-dialekta er det vanlig å benytte det finske eller samiske systemet for ordstilling i f.eks spørresetninger. Her følger et eksempel som er svært vanlig:
'Ka du gjør?' i stedet for den norske: 'Ka gjør du?' I den norske varianten kommer det bøyde verdet gjør som ledd nr. to i setninga (V2-regelen), mens vi putter subjektet foran slik det gjøres på finsk og samisk.Denne spesielle ordstillinga legger daglige brukere av dialekta lite merke til, mens folk utenfra legger merke til den ganske fort i samtale.
Lydlige særtrekk
P – B: Ord som begynner med disse lydene sies ofte med den finske og samiske uttalen av bokstavlyden. Brød kan bli uttalt med en p-lyd først eller motsatt, ord med p først i ordet kan få en b-lignende uttale. Eks.: premie blir uttalt nærmere lik bremie.
D-T: T uttales på samisk og finsk som d. Derav uttalen av for eksempel ordet drukne som noen ganger blir hørt uttalt som trukne. Lydoverføring fra finsk/samisk til norsk med andre ord.
K – G: Bokstavlyden for g på samisk og finsk er k. Derfor er det ikke uvanlig å høre at noen sier gluter i stedet for kluter.
Disse lydlige særtrekkene er nok på vei ut av Storfjord-dialekta, da befolkningen generelt, - fra de yngste til de eldste er stadig mer mobil. Konsekvensene av gjennomstrømmingen i bygder og byer i Norge, blir at dialektene blir mer lik for alle områder og de lydlige særtrekkene forsvinner litt etter litt.
Ordtilfang
Det norske ordtilfanget som storfjordingene benytter, er også sterkt preget av århundrelangt samliv mellom de tre språkene.
Høyfrekvente ord (ord som ofte dukker opp) er sterkt bokmålspreget i uttalen.
Det mest vanlige er at slike ord ellers i Nord-Norge har en annen uttale. Dersom vi passerer kommunegrensen over til nabokommunen Balsfjord i sør, dukker det typisk nord-norske opp.
I Storfjord sies ikke i stedet for ikkje, mer i stedet for meir, uke i stedet for f.eks.vekke, hjem i stedet for heim, mye i stedet for mykje osv. Dette kan forklares ved at forfedrene har lest og lært seg ordene gjennom å lese bokmålslærebøkene og derfor lever og overlever ordene i vårt dagligspråk i dag.
Stedsnavn
Eksempel:
Stedsnavnet Oteren kan ha denne opprinnelsen:
Samisk: Cawkos – Cavkkos
Finsk: Saukko, som betyr oter.
Deretter er dimunitiven – nen - tilføyd.
Saukkonen er derfor mest sannsynlig opphavet til Oteren.
Signaldalen – ei dialektøy
I Signaldalen, spesielt i øverste del av dalen, finnes det ei dialektøy som er interessant. Nybyggere fra dalfører sør i landet slo seg ned i Signaldalen og brakte naturlig nok med seg dialekta fra sin hjemplass. Dialekta har overlevd mange generasjoner og beriker språk - og dialektmangfoldet i Storfjord.
For øvrig er det dialektvariasjoner også mellom små steder og bygder innad i kommunen, alt etter bosetningsmajoritet og språk. Dersom du har bodd i kommunen noen år og er litt mer enn vanlig interessert i språk, vil du med letthet kunne stedfeste hvor i kommunen personer har hatt sin oppvekst. Den dialekta du har tilegnet deg som barn og ungdom, vil du til en viss grad kunne avlære deg, men i løpet av en passe lang samtale vil særtrekk dukke opp som forteller hvem, hva og hvor. Det er dessverre ofte slik at Storfjord og andre Nord- Troms dialekter, ikke blir sett på som fullverdige nord-norske dialekter. Dersom kunnskaper om den spesielle språklige bakgrunnen for vår etnolekt blir allmenneie, vil dette bidra til at dialekta kanskje kan bevares i alle fall noen årtier til.
For å lære mer om dialekter kan denne, blant mange andre linker, være til hjelp: Norsk Språkråd
|
| Smedtradisjoner
Storfjord og Skibotn har lange smedtradisjoner, helt tilbake til 1800-tallet. Det var innvandringa fra Tornedalen som bidro til at dette viktige håndverket fant veien til Storfjord såpass tidlig. Som en del av tusenårsstedsmarkeringa i kommunen,ble det bygd opp ei smie i samarbeid mellom Nord-Troms Museum, kulturkontoret i Storfjord og smed-etterkommerne Helge og Trygve Seppola. Smia ble bygd opp for å ta vare på den fysiske dokumentasjonsdelen av smedvirksomheten. Jacob Seppola, bestefar til bl. Asle Seppola, var en av smedene som hadde sin egen smie i bygda. Det er sannsynligvis ikke få gjenstander omkring i naust og uthus i Storfjord som er unnfanget i hans smie. I den nybygde smia på Markedsplassen finnes verktøy, utstyr og materiell som ble benyttet under produksjonen. Smeden var en viktig yrkesutøver i alle bygder. Han lagde og støpte nyttegjenstander og deler til ulike formål. De hyppigst lagde gjenstander var bl.a lås og nøkkelsystemer, bjeller til husdyr og rein, landbruksredskaper, fangsredskaper som f.eks otersaks, ulike tenger, bigsleutstyr til hest, beltespenner, hæljern, hestesko,piperensene mm. I hektiske perioder måtte alle i familien hjelpe til under produksjonen. Barna måtte f.eks hjelpe til med blåsebelgen for å holde jevn og riktig temperatur.Slik lærte de via mesterlæretradisjonen hvordan håndverket skulle utøves. I dag er Asle Seppola i besittelse av slik kunnskap, nettopp pga aktiv deltakelse sammen med voksne læremestre. Det tradisjonelle utøvelsen av smedyrket avtok etter krigen, da stadig mer av slik produksjon ble overtatt av fabrikker og maskiner.Dersom du ønsker å vite mer om emnet eller å ta en titt i smia på Markedsplassen, så kan du kontakte Solveig Braastad på Nord-Troms Museum, avd. Skibotn.Mer om emnet, klikk deg inn på: Nord-Troms Museum
Kilde: foredrag av Asle Seppola på Markedsplassen tor. 19.juli 2007
|
|
|
|
|
Historie
Finsk - Suomi
