|
|
|
|
Brød og kaker
RIESKA - STEINALDERBRØD,
DU TRENGER:
Bakebolle
Tresleiv
Desilitermål
Teskje
Steikepanne
Stekespade
1 1/2 dl grovt byggmel/rugmel/ sammalt hvete
1/4 ts salt
1/2 dl vann
SLIK GJØR DU:
1. Ha mel og salt i en bolle.
2. Tilsett vann litt etter litt til passe deig.
3. Ha deigen på bakebordet. Bruk ekstra bakemel og kna deigen
slik at den ikke sitter fast i bordet.
4. Arbeid deigen med fingrene og form den til en rund leiv.
5. Stek i varm og tørr stekepanne i ca 3 min. på
|
|
Gálgojávre området
Gálgojávre området- en illustrasjon av samisk kulturutvikling.
Omkring Skibotnvassdraget der de gamle veidesamenes siida en gang var, fins der en rikdom av kulturlevninger samlet på et snevert område. Særlig er dette tilfelle i Gálgojávreområdet. Her kan vi gjennom kulturlevningene og deres sammenheng med landskapsformene følge utviklingen fra veidekultur til nomadisme og derfra fram til dagens kulturbilde.
Fangstanlegg for villrein.
Allerede ved den nedre del av Gálgojávre finner vi
|
|
Korn, mel og brød
Brød ble brukt til de fleste middager. Dette er en finsk skikk som var vanlig her. Rieska er et gammelt brød som ble kalt lappebrød, byggbrød eller tynnbrød her.Det bakes uten gjær, og stammer helt tilbake til steinalderen. Dette brødet ble brukt over hele Nordkalotten.Kohts bakeri bakte ikke rieska. Det ble bakt i private hjem.
Rovt byggmel eller rug blandes med kaldt vann og litt salt. Dette røres til en deig som klappes eller kjevles ut til en tynn leiv. Leiven stikkes lett, og stekes på
|
|
Reindrift
|Samiske områder
Det bor samer i Norge, Sverige, Finland og Russland. Det finnes ulike samiske dialekter: nord samisk, sørsamisk og østsamisk.
Det finnes ulike koftemodeller, og ut i fra det kan man se hvor en kommer fra.
I Storfjord er det en reindriftsamefamilie som driver reindrift. Det nærmeste sjøsamesamfunn er i Mandalen i Kåfjord. Sjøsamene har nå sin egen koftemodell, Lyngenkofta. Det er samer som lever av å fiske i elver, de kalles for elvesamer. Skogssamer driver med skogsarbeid
|
| Prosjekt reindrift
Prosjekt rein og reindrift.
Forslag til undervisningsopplegg:
Samiske områder
Fargelegge samiske områder på kartet, og skrive navn på landene.
Kofta
Vise frem ulike koftemodeller, fargelegge arket med samegutten. Lært benevnelsene på klærne.
Joik
Høre på tradisjonell og moderne joik.
Samer før og nå
Villreinjakt: Fargelegge to bilder, jakt og fangstgroper.
Nomadisme: Fargelegge to bilder.
Vise bilde hvordan barn lekte med lasso og horn.
Helleristninger
Vise helleristninger på overhead/ bilder.
Reindrift nå
Tegne reindrift før og nå på A3 ark.
Reinen
Melking av rein, Vise náhppi (som man melket i før), og bilde av reinmelking, vise reinskinn.
Vise to bilder hvordan reinskinn brukes til klær.
Reindrift året rundt, mattilgang og vandring
Fargelagt og skrevet på årstidene til soneinndeling bildet.
Skrive på ”Vidda” arket hva reinen spiser i ulike årstider.
Gjøremål i reindrifta:
Skrive på ”Vidda” arket om ulike gjøremål året rundt. Klippe reinmerke i papir, vise klips og andre måter å merke på.
Se på gangart hos hjortedyr arket, besvare arket om reinen.
(Vise alle tegninger ,bilder og kart på overhead)
Ekskursjon til en samefamilie
Besøke en samefamilie. De setter opp lavvo, utstilling av samiske klær, redskaper, bruksting, reinlav, og det skal røykes kjøtt i lavvoen. Elevene lærer lassokasting ved å ”fange” reinhorn. Mulighet for å se levende rein.
Laging av hefte og duodji
Elevene deles i to grupper.
Heftegruppa: Skrive ”jeg husker” ark om samer, skrive ”jeg ser” ark, tegne lavvo på lavvo arket. Tvinne band i samiske farger til heftet, og fargelegge forsiden. Sette alle ark som elevene får i heftet.
Duodjigruppa: Lage smykke av reinhorn eller margebein, med skinnband. Svi helleristninger på treplate, det skal bli et bilde å henge på veggen.
Fakta om samer:
• Det bor samer i Norge,
Sverige, Finland
og Russland
• Det er bare noen få samer
som driver reindrift.
• De fleste samene i Norge
driver jordbruk, fiske
eller har annet arbeid.
Fakta om rein:
• I Norge har vi både tamrein
og villrein.
• Reinen har svært tett pels.
Hvert hår er fylt med luft.
Derfor er pelsen varm.
• Hunnreinen kalles simle.
Simla kan veie omkring 60-70 kilo.
Hannreinen kan bli tyngre.
Den kan veie 70-80 kilo.
Både simla og hannreinen
har gevir.
Kilder:
”Rein og reindrift”- Sven Skjenneberg
”De åtta årstidernas folk” – Ernst Manker
”Álgoáiggit sámis- birasoahppu” – Johan Jernsletten, Aage Solbakk
Klikk her for å høre opptak fra kalvemerking ved Gæsasjávri.
|
| Samedukke
Undervisningsopplegg : Samedukke
Vise bilder av koftemodeller fra ulike distrikter.
Bilde av tradisjonell kofte fargelegges (Karesuando modell).
Mønster til dukkens klær klippes ut i papir.
Hver elev klipper ut klærne i filt eller klede i tradisjonelle samiske kofters farge.
Deretter limes de utklipte klærne på isoporfiguren.
Arbeidsgang til dukken
1. Selve hoveddelen i kofta i blått limes på figuren.
2. Belte/pynteband og pynteband/kroklisse nederst i kofta limes på.
3. Ermet med pynteband limes på.
4. Sjalet og søljer limes på.
5. Lua limes sammen, samt pynteband på den. Dette limes på hodet til dukka. Tegn ansikt og hår til dukka.
Undervisningsopplegget er utformet av Astrid Båhl
Kilder: ”De åtta årstidernas folk” ,Ernst Manker
|
| Samisk flagg
Astrid Båhl er født i svensk Karesuando, og der har hun gått tre år på barneskole. Resten av den niårige skolegangen har hun gått i Skibotn og Hatteng skole i Storfjord kommune.
Av skolegang utover det har hun gått til sammen 10 ½ år i disse skolene og fagområder: Solhaugen v.g.s: tegning/ kunst og håndverk , Oscarsborg v.g.s : grafisk forming, Statens håndv./ kunstindustri skole: tekstil/trykk, grafisk design, grafikk og frihåndstegning, og Oslo tegne og male skole.
Noen av utstillinger hun har deltatt i :” Mijjen luunie – Hos oss”, Sør samisk vandrerutstilling som ble åpnet 6.Februar 1994 i Glomdalsmuseet i Elverum, presentert også under OL i Lillehammer.
”ČSV- å visualisere Sápmi”- Galleri F15 i Jeløy i 2006.
Skriften nedenfor har vært utstilt sammen med sameflagget i Galleri F15 i Jeløy hvor Astrid Båhl beskriver flaggets dannelse fra begynnelse til slutt.
Sameflagget. Skibotn 13.1.1997
Ca. 2 år før det ble utlyst en konkurranse om samisk flagg, gikk jeg rundt, og tenkte på at samene burde ha hatt et eget flagg som forteller noe mer enn et rettlinjet flagg fra storsamfunnet, noe som forteller om samisk særegenhet, et eller annet symbol.
Sommer 1986 ble det annonsert en konkurranse om det samiske flagget i den samiske avisa Sámi Áigi, alle samer kunne delta i å tegne forslag til eget samisk flagg (hadde da allerede bodd i Oslo ca 1 1/2 år, og skulle begynne høsten 1986 2. året på SHKS)
Det var ca 1 måneds frist å sende inn forslaget, og jeg tenkte at denne vil jeg være med på, og begynte å lage skisser, bladde i samiske bøker, var også en tur innom Karasjok folkebibliotek og museet i Karasjok denne sommeren. Andre samiske bøker fikk jeg lånt fra Kiruna/ Gællivare, for i bøkene ville jeg studere samiske runebommer (trolltromme), tegn, symboler og formspråk og mytologi.
Tankene for da også innom helleristningene jeg hadde sett i Alta og Skjomen utenfor Narvik. I første klasse på SHKS i Oslo, ble jeg spesielt glad i geometriske former som jeg studerte i Etnografisk museum, og samisk avd. på Folkemuseet i Oslo. Innimellom snakket jeg med vanlige samiske folk i Skibotn traktene, om hva de la vekt i, og syntes var viktig i samisk kultur.
I forbindelse med disse spørsmålene ville jeg finne ut av hvilket forhold samene i dag hadde til sol/måne – natur i forhold til gamle dager hvor solen var sentral i de samiske trolltrommene.
En sør samisk prest og forfatter ved navnet Anders Fjellner reiste rundt i 1800 tallet og skrev dikt om hva folk var opptatt av før. Han beskrev samene som solens sønner i sin nasjonal epos. I det jeg ikke var innom emnet lyrikk og dikt da jeg jobbet med ideen om det samiske flagget, var jeg ikke borti navnet Anders Fjellner, men det viser også at han allerede i 1800 tallet beskrev samene som solens sønner og døtre i sine dikt.
Derfor er det rettmessig at han også nevnes i forbindelse md det samiske flagget (historisk sett) fordi at samene alltid har beskrevet seg selv som barn av naturen. For selve ideen med forslaget mitt var å finne et felles symbol for samene i de 4 landene, og symbolet sol/ måne er et symbol som fra gammelt av er med i samisk mytologi og kulturhistorie, og er like aktuell nu i moderne tid, for vi er samer er et folk av naturen.
Jeg sa i et samisk radioprogram i Jan.1977 at ”Beaivi adda eallima eatnamii” (solen gir liv til jorden), og det synes jeg selv er en fin beskrivelse av ideen av sameflagget.
Astrid Båhl
Forslag til undervisnigsopplegg
|
| Samisk nasjonaldag
Forslag til undervisningsopplegg: Samefolkets dag/ Sameflagget
Om sameflagget, ha stort sameflagg framme og samekofte (med hovedfarge blått).
Se og prate om bilder fra gammelt av på overhead: av trolltromme (sameflagget), same som står ved skiene sine, reinkjøring med pulk, melking av simle, barn som kaster lasso.
Se lysbilder/bilder hvordan reindrift drives året rundt i dag.
Ha utstilling av samiske duodjiprodukter og samtale med elevene om det.
Høre på den samiske nasjonalsangen og joik mens elevene fargelegger sameflagget, og besvarer ark med samegutten på. Fargelegge bilder av melking av simle, reinkjøring med pulk og barn som kaster lasso.
Lære å kaste lasso på reinhorn i skolegården.
Sameflagget
Samene i Sverige, Norge, Finland og Russland har et felles flagg. De har ikke bestandig hatt et flagg. Det ble utlyst en konkurranse om å tegne forslag til sameflagg. Astrid båhl (f. 6.6. 1959) fra Skibotn vant konkuransen. Flagget ble godkjent i Åre i Sverige i 1986.
Hovedtemaet i flagget er hentet fra runebommen, og fra sørsamen Anders Fjellners (1795- 1876) nasjonalepos. Fjellner skildrer samene som solens sønner, og døtre.
Fargene i flagget er de samme fargene som i samekofta- mest blått. Den røde halvsirkelen er sola og den blå halvsirkelen på flagget er månen.
Sola finner vi også i midten av trolltromma- en sentral plass (forenkla form av sola). Noaidien brukte blant annet tromma til å spå framtida med og for å bedre jaktlykken. Det ble også ofret til solguden.
Månen betyr fremdeles mye for samene; man skal blant annet kun slakte rein og skjære sennagress når det er veksende eller aller helst fullmåne. Da holdes kjøttet og gresset bedre- det råtner ikke så fort.
Nordisk sameråd foreslo å erklære 6. Februar som samenes nasjonaldag. 6. Februar 1917 fant det første samiske landsmøtet sted i Trondheim, og både sør- og nord samer var samlet på møtet. Samene tok da for første gang til å arbeide for å fremme felles samiske saker.
Sámi leavga
Sámi leavga dohkkehuvvui Åres Ruoŧas 1986. Leavga váldefáttat leat váldon sámi meavrresgáris ja mátta sápmelaš Anders Fjellner sámi nášuvnnalaš eposis (muitalus sámi álgoáigiid birra). Fjellner máidnu sámiid beaivvi bárdnin ja nieidan.
Leavga gierdu govvida beaivvi (ruoksat) ja mánu (alit). Leavggas leat sámegávtti ivnnit.
Sámeráđđi evttohi Guovvamánu 6. beaivvi sámi álbmotbeaivvin. Dan dihtte go Guovvamánu 6. beaivvi 1917is dollojuvvui Troandingávpogis vuosttas sámi rihkačoahkkin, ja gosa ledje čoahkkanan sihke lulli- ja dávvi sámit. Sámit álge dalle vuosttaš geardde bargagoahtit oktasaš čearddalaš áššiiguin.
Saamen lippu
Saamen lippu hyväksyttiin Åressa 1986.Sen suunnitteli Skibottenilainen Astrid Båhl. Lippun pääteema on saatu saamelaisten noitarummusta sekä Anders Fjellnersin kansalliseepoksesta, siinä Fjellner kuvailee samelaiset auringon tyttäriksi ja pojiksi.Keskeisenä lipussa on aurinko (punainen) ja kuu( sininen).Lippussa on saamen puvun värit.Saamelaisten kansallispäiväa vietetään 6. helmikuuta.Vuonna 1917 pidettin Trondheimissa ensimmäisen kerran saamelaisten maakäräjät missa oli sekä etelä että pohjois saamelaiset yhdessä. Siellä päätettin tyøskennellä yhdessä saamelaisasioiden hyväksi.
Kilder:
”Samenes gamle religion og folketro”- Odd Mathis Hætta (Alta museums småskrifter nr.1)
”De åtta årstidernas folk”- Ernst Manker
”Álgoáiggit sámis- birasoahppu”- Johan Jernsletten, Aage Solbakk
”Suga suga su”- Elisabeth Utsi
|
| Kohts bakeri
Kohts bakeri ble bygd av Anton Koht. Han var utdannet baker og konditor, og han begynte med bakeri i Skibotn i ca. 1895.
Bakerovnen var ca 2m. bred og ca. 3 m. lang. Ovnen rommet 60-70 stomp (brød). Kakene ble stekt først og så brødene.Ovnen ble fyrt med ski-ved. Det gikk ett mål ved til en bakerovn for å få den varm.Det gikk også med 300 liter vann for å få nok vann til hevinga.En del vann ble «tyvhentet» fra Grape-brønnen.
I Kohts bakeri var det også kloakk, den første i Skibotn. Men den måtte brukes til rent vaskevann, - til å vaske hendene.
Kontakten over grensa til nabolandene var viktig også for bakeriets eksistens. Postmannen som kom med post fra Finland til Skibotn, han hadde brød med seg tilbake.
I bolagstida var trafikken stor over grensa.Da kunne opptil 100 hester være på tur samtidig. De hadde også bakerivarer med seg.
På bakeriet ble det blant annet bakt: brød ( rund stomp som bl.a. ble kjøpt av samer ), vørterkaker,sirupskaker, hveteboller, skillingsboller, aniskringler, tebrød-stenger, terter, loff og sukkerkavringer.
Sirupskakene var SVÆRT gode, og det var vanlig at en samefamilie kjøpte med seg opptil 100 stk.
Skorpene som ble til overs, ga bakeren til dårlig stilte familier.
Det ble også bakt sconkavringer i bakeriet. Dette var lett og fin fjellmat som ikke mugnet i ryggsekken.
Under markedene ble det bakt om natta, for at det skulle være ferskt. Småkakene deimot ble bakt ferdig i oktober,det var for å spare tid til markedet i november. Kakene ble solgt for noen øre pr. stk. Muligheten for å bytte ( varebytte ) var også tilstede.Bakeriet har mest sannsynlig hatt innvirkning på bakevanene i bygda her.
Sønnen, Hans Ludvik Koht, fortsatte med bakeriet helt til andre verdenskrig. Da ble bakeriet lagt ned. Hans Leonard, sønn til Hans Ludvik, hjalp sin far med baking på bakeriet fra han var ganske liten.
På loftet over bakeriet var det kafè.De hadde tjenestepiker til å hjelpe seg der.
Under markedene solgte de middag.Uer og buljong var de middagsrettene som det ble solgt mest av.
****************
Eldre mennesker i Skibotn minnes gjerne kakene «Stjerner» som ble bakt i Kohts bakeri. Oppskrifta er enkel og krevde ikke så mange ingredienser.
2 kopper melk
2 kopper sukker
1 kopp smeltet smør
2 ss hjortesalt
sitrondråper
Alt blandes med mel til en passe deig. Deigen kjevles ut. Det stikkes ut kjeks som stekes lys gulbrune.
|
| Sennagress
Nordlandstarr
Norlandsstarr( Carex aquátilis) er vanlig starrart som vokser blant annet i
Nord Norge.
Starren er omkring 40 cm høy. den har tykke, stive og slette strå. Starren har også skarpe kanter, og derfor lett å skjære seg når man arbeider med den.
Dess høyere og finere gresset er, dess bedre egner det seg til sennagress.
Sennagresskjæring/ suoidnečuohppan
Det er best å skjære sennagress i august- og i begynnelsen av september måned. Dette p.g.a at da er det mindre mygg som plager, og gressets råtnelsesprosess er ikke startet ennå.
Sennagress kan man finne ved elvekanter, ved vann, i myrer og i
krattskog med fuktig jord.
Gresset må bankes mot spikerfjøl slik at rotendene splittes, dette gjøres slik at gresset skal bli mykt.
Samtidig når man banker rensker man bort råtne gress og aks.
Deretter henges gresset til tørk ute i ca. en uke, dette avhenger av været. Er det bra vær tørkes de fortere.
Sennagresset kan oppbevares i sekker på den måten de blir tørket på. Det vil si at de er knytet som ”dukker”/ ”bonjaldat” i passelige størrelser.
Man kan også lage ”fierra”- som er en ring av skjøtede og tvinnede sennagress. Dette er en måte å oppbevare gresset på.
Spesielt før i tiden var det enklere å oppbevare og frakte en ”fierra” under sesongflytting med rein istedenfor løse sennagress i poser.
Gresset må oppbevares kjølig for at den gode kvaliteten skal holdes, ellers smuldrer det lett hvis det oppbevares for varmt.
Sennagress brukes i skaller, komager, støvler , fjellsko og inni skinnvotter.
Den har samme egenskapen som ull, selv om det blir fuktig, holder den på varmen.
Når gresset blir fuktig og vått kan man tørke det og bruke det på nytt. Når gresset begynner å smuldre, må man ta nytt gress fra oppbevaringsplassen.
Når man bruker sennagress i skaller og sko, så er det ikke nødvendig å bruke ullsokker på beina.
Opplevelser og inntrykk fra elevene om sennagressarbeidet
Inntrykk og opplevelser fra elevene.
-”Det var kjempefint, lærte mye, blant annet å knyte knuter. Så skjærte jeg meg på gresset.
Det var gøy å banke gresset, men spikrene var farlige.”
-” Jeg skjærte meg på gresset.”
-”Jeg ble våt i skoene og skjærte meg på gresset.”
-”Jeg synes det var artig; gøy! Så vil jeg ha sennagressringen!”
|
|
|
|
|
Mat og helse
Historie