Her er du: Startsiden
Kontakt/ informasjon

Små forfattere i 7.klasse

INNLEDNING Vi har jobbet med bøker og bokanmeldelser i en periode, og ble inspirert til å prøve oss som forfattere selv. Etter ei idemyldring, ble klassen enig om å forfatte boka, 'Skibotn's små forfattere i 7. klasse.' Først skulle boka vår bare omhandle skolen og klassen vår, men vi utvidet den til også å inneholde litt om bygda i Skibotn og den vakre naturen vi er så heldig og ha rundt oss. Les da vel. God appetitt!! SKIBOTN SKOLE Skibotn skole er en fin skole, med ca 90 elever. Skolen

  Norsk
Les mer »
Petter Dass

Petter Dass levde fra 1647-1707. Han var en nord-norsk forfatter og sogneprest på fødestedet Alstahaug fra 1689. Han var myndig, frodig og folkekjær, og skrev tidlig en rekke leilighetsdikt (til brylluper, begravelser, ulykker osv.) og rimbrev. Det eneste han fikk trykt mens han levde, var Den Nordske Dale-Viise (1683). Som religiøs folkeoppdrager satte han bibelhistorie og katekisme på vers til populære melodier. Denne lyrikken ble senere samlet i fire bøker. Katekismussangene har holdt seg

  Norsk
Les mer »

Sommersanger

I læreplanen står det at elevene skal lage tekst til eksisterende melodier. Nå som sommeren er like rundt hjørnet fant vi i 7. klasse ut at det kunne være artig å lage noen sommersanger. Oppgaven lød som følger: Lag en sommersang (tekst) til melodien 'Musevisa'. Her er resultatet: Sommerferievisa Sommer'n Sommerkarusell Sommerferievisa (Melodi: Musevisa. Laget av: Sissel-Merete, Ingvild og Tor-Arne) Når nettene blir lyse og sommer'n setter inn så reiser vi til andre land og ba

  Norsk
Les mer »
Markedsgata
Fotefarprosjektet-Skibotn skole, 1997-1999 ved 7.kl og lærer Liv Johansen. Markedskafé Som avslutnig på Fotefar-prosjektet ordnet vi til kafé nede i en av Aunebuene, - i Storbua. Der hadde vi utstilling av alle resultatene vi har jobbet fram under prosjektet. Vi hadde også en datamaskin der nede. Elevene fulgte en rullerende vaktliste og en av oppgavene var å betjene datamaskinen. Videre solgte vi kaffe (kokt på vedovn), varme pølser og vafler. Stjerner bakt etter oppskrift fra gamle K

  Historie
Les mer »

Formdikt
Undervisningsopplegget er fra skoleåret 1998-1999. Lærer Liv Johansen hadde opplegget med 5.klasse elevene. Ideen til dette opplegget ble hentet fra lærerveiledning. Elevene tegnet tegningene selv og diktet selv. Ideen kan også brukes i andre språkfag.
  Norsk
Les mer »
Skibotn i gamle dager
Skoleåret 2001/2002 hadde elevene i 6. og 7. klasse ved Skibotn skole et prosjekt som het 'Skibotn i gamle dager.' Elevene samlet inn gamle sagn fra Skibotn, og minner fra gamle minnebøker. Elevene brukte også folketellingslister, og lagde grafer om 'yrker 1875-1900', Husmor-Husfar-Jente- gutt, Konfirmanter 1870-1878' Prosjektlæreren var Liv Johansen
  Historie
Les mer »

Minneboka
Skoleåret 2001/2002 hadde elevene i 6. og 7. klasse ved Skibotn skole et prosjekt som het 'Skibotn i gamle dager.' Elevene samlet inn gamle sagn fra Skibotn, og minner fra gamle minnebøker. Prosjektlærer var Liv Johansen. Noen minner fra en gammel minnebok. Skibotn den 5/5 1927 Minde Og går du enn på rosen vei så finder du en forglem mig ei. Ta den op og se den der er er hilsen i fra din ven. Den største ros på Denne jord At du må elske din sviger mor. Mens andre venner dig større glæde giver. Så tenk på mig som disse linjer skriver. Når berg og dal oss skiller, og du meg ikke ser, så husk at det var jeg som skrev det here´ her Et minne vil jeg gi deg , et lite, men godt. Om verden går imot deg, så gi da aldri opp. Gid solskinn og hell måtte følge deg til livets siste kveld. Tre ord på snei, 'glem meg ei'. Tre ord i kroken, gjem minneboken. Når jeg intet vers kan finne , setter jeg mitt navn til minne Går verden i mot deg og alle deg sårer, så smil kjære du , ja, smil gjennom tårer. Når skolen og leken og alt er forbi, la dette da være et minne fordi, de sorgløse skjønne barndomsår, du aldri, nei aldri tilbake mer får. Noen liker kaffe, noen liker te, men du liker best å sitte på guttenes kne. Det står en blomst i den ville hei ,den hvisker stille 'for - glem- meg- ei.' Alltid søt og grei, slik vil jeg minnes deg. Jeg ønsker deg glede som skygger i solen, og sorger så få som blåveis ved Polen. Jeg ønsker deg lykke, Jeg ønsker deg hell Til livets siste kveld. Ingen hvet hvor haren hopper. Ingen vet hvor Anne-Britt Stopper, Ingen hvet hvor reven går Ingen hvet hvem Anne-britt Får. Et minne du spurte om jeg ville skrive, og nå skal jeg prøve å få det i stand. Jeg håper det ikke med strømmen må drive, men lykkelig nå dine drømmes land. Lykkelig blir du og livet blir lett, hvis du vil leve for sannhet og rett. Lykken den er som en liten fugl, den flyver og kommer tilbake. Gid den hos deg åtte finne ut skjul, og blive du alle dager. Livet har mange dager, dager som blir til år. Måtte de åra bringe deg lykke og lyse kår. Jeg tar en pinne og riper et minne. Det blir en flekk, som aldri går vekk. Se ingen over hodet. Den dag kan kanskje bli, da nettopp den du overså blir den som står deg bi. Når solen bak åsen forsvinner, og himmelen tennes i brann. Du seiler på solyse minner Til drømmenes eventyr-land. Jeg skulle plukke roser og binde en kans. Men marken den var froset så jeg ingen roser fant. Går verden imot deg Og alle deg sårer, så smil kjære NN, ja, smil gjennom tårer. Når du er i din største nød, kjøp deg da et wienerbrød. Sett deg bak en eine, og spis det opp aleine. Når dagen atter sender sitt lys vell over jord. Vi rekker våre hender, mot deg, vår konge stor. Jeg er liten, men jeg vil alltid høre Jesus til. Tenk han hører meg og ser, når jeg ber. Med en gutt i båten, blir NN belåten. Livet går på kryss og tvers, det gjør også dette vers. NN laget seg en dukkemann, av trå og stoppegarn. Tenk at hun ble gift med han, og fikk mange pene dukkebarn. Lys og lykke på din vei, bedre ønske har jeg ei. Enn er livet som en leik. Siden blir det verre. Hjelp deg selv, så går det lett,- da hjelper deg Vår herre. Å leva, det er å elska det beste di sjel fekk nå. Å leva, det er i arbeid mot rikare mål å trå. Inntil nå har kjære hjemmet, vært din verden og din gavn. Aldri følte du deg fremme, aldri følte du deg savn. Men nå skal du ut i verden, den er kanskje kald og stor. Ta da derfor med på ferden, minnet om din far og mor. Kan du skimte gjennom tårer, Når din drøm blir knust til støv. Kan du skimte nye vårer, gjennom høstens visne løv. Jeg tok en pinne og skrev et minne. Jeg dyppet den i blekk, da ble det en flekk som aldri går vekk. Du er selv din lykkesmed, la din vilje bli som stålet. Kjemp deg fram og du skal se, at du engang når til målet! Vokser du fra barne skoen, voks da ei fra barne troen. I mitt hjerte skal jeg bære minner fra min barndomstid, i disse minner skal du være du som er så glad og blid. God i ord og god i tanker Er en trøst hvor hen du går. Det gjør ferden gjennom livet Lettere i all slags kår. Men på veien, glem da ikke De som ga deg kjærlighet. Minner blir til større lykke Som du aldri glemme kan. Minne Ute i verden vide kaller en sang deg hjem. Hjemlandets bakker blide -Herren velsigne dem ! Glem ei din barndomskirke hvor du enn ferdes på jord. Den vil dog prege ditt virke og give deg lykke stor. minne Jeg ønsker deg alt som er strålende rikt, jeg ønsker deg solskinn og sommer. At livet må bli som et jublende dikt, selv også når motgangen kommer. Som ei jente kjekk og grei vil jeg alltid minnes deg. Full av godhet, full av smil. hyggelig jente uten tvil! Lykke og hell til livets siste kveld! minne Tro ikke alt hva du hører. Fortell ikke alt du vet. Da sparer du mange bører på sinn og samvittighet. Jeg ønsker på din bryllupsdag at du må knekke halsen av. Jeg mener ikke halsen din, men halsen på en flaske vin. Et minne på en pinne, hilsen fra din venninne. Roser kan jeg ikke skjenke. Alltid freidig når du går, veier Gud tør kjenne. Selv om du til målet når, Først ved verdens ende. Aldri redd for mørkets makt. Stjernene vil lyse. Med et Fader Vår i pakt, Skal du aldri gyse. Kjemp for alt du har kjert, Dø omså det gjelder. Da blir livet ei så svært, Døden ikke heller. En blomst fikk din mor i gave, den var plukket i himmelenes have. En pike hennes favn, NN var pikens navn. Alt man kan miste, kun minnene ei. De vil deg følge på ensomme vei. Rolig du vandrer kun minnenes skatt, følger deg selv i den mørkeste natt. Kjærlige tanker og gode ord, alltid må følge din ferd på jord. Fars pike, mors skatt, hele husets apekatt. Glem meg om du vil, men husk meg er du snill. Som blomsten oppvoksen uskyldig og skjønne. Se til at du denne kan legne, så skal du i himmelen finne den løna og gud deg evig velsigne. La meg rulle i ditt hjerte som en liten sukkererte. La meg sitte i ditt minne på en bitte liten pinne. Hva du gjør, gjør det helt ikke stykkevis og delt. L ev ivet enge ykkelig V LEV L S SØT T Vil du solskinn ha på ferden, Elsk i Gud da hele verden. For hvert smil du giver hen, Får du tusen fold igjen. Jeg ville plukke roser Og binde deg en krans, Men marken den er frossen Så jeg ingen roser fant. Spinn,spinn datter min. Imorgen kommer frier`n din. Dattera spann, og tåran rann, Men aldri kom den frier`n fram. Vær et solskinn først i hjemmet Der du med dine kjære bor. Alt du der i kjærlighet ofrer, Gagner mer enn selv du tror. Når du på skolen sitter, Og bort på de kjekke gutter titter. Da tenker du vel i ditt stille sinn, Bare en av dem kunne bli min. N.N. satt på trappa Med lysegrått skjegg, Sitter hun\han der for lenge, Så verper hun\han et egg.< Når du vandrer ut i verden, lykkelig og glad. Kall da frem i dine tanker hvem som skrev på dette blad. Oppe på en bakkehell, satt en liten gutt en kveld. Vendte stadig hode om, for å se om NN kom. På skolen du satt og drømte, drømte om slett ingen ting. Da kom det i dine tanker, et lite brev og en ring. Med disse ord vil eg gje eit minne, som lett er i denne bok og finne. Du er ein pike med lyst humør, din make fins verken i nord eller sør. Og hvis du er snill og ikkje slem får du sikkert mang ein klem. Jeg ønsker deg solskinn på din veg, bedre ønske vet jeg ei. Forglem meg ei når lykken mot deg smiler. Forglem meg ei når sorgen trykkes deg. Forglem meg ei når jeg i graven hviler. Til den tid vil jeg ei forglemme deg. NN her , NN der, hun er så populær. Hvor hun går , hvor hun står, alle guttehjerter slår. Mange har du nok å minne, mange minnes også deg. La et lite minne finnes i din Minnebok fra meg. På skolen NN satt og drømte, drømte om slett ingen ting. Da kom det i hennes tanker, NN og en liten ring. Roser kan jeg ikke skjenke, for det vokser ei på min vei, men alt godt som jeg kan tenke, jeg av hjertet ønsker deg. Huk og hei , glem ikke meg, Gå pent på din vei. Skvalpe vann på hvalpemann Ser du barna skvalpe vann på en liten hvalpemann? Denne hvalpen heter Pjokk og kan aldri vaskes nok! Gyrre Myrre Maks Gyrre Myrre Maks fant en liten saks som hun klippet jorden med først i to og så i tre, Gyrre Myrre Maks! PAB Vi har en tulle med øyne blå med silkehår og med ører små, og midt i fjeset en liten nese så stor som så. Du er så søt og du er så liten. Du er som rene sukkerbiten. Når du er i din verste nød, så kjøp deg da et wienerbrød, og sett deg bak en eine, og spis det opp aleine. Aldri redd for mørkets makt stjernene vil lyse, med et fader vår i pakt skal du aldri gyse. Alltid freidig når du går, veier Gud tør kjenne selv om du til målet når, først ved verdens ende. Når dagen atter sender sitt lys vell over jord, vi rekker våre hender mot deg, vår konge stor. Som en jente kjekk og grei, vil jeg alltid minnes deg, full av godhet full av smil, hyggelig jente uten tvil. Vil du solskinn ha på fereden, elsk i Gud da hele verden. For hvert smil du giver hen, får du tusen fold igjen. Så høyt går din lykke, så beint går din sti, så dypt kan du falle i din ungdomstid.
  Historie
Les mer »
Gamle sagn fra Skibotn
Skoleåret 2001/2002 hadde elevene i 6. og 7. klasse ved Skibotn skole et prosjekt som het 'Skibotn i gamle dager.' Elevene samlet inn gamle sagn fra Skibotn, og minner fra gamle minnebøker. Prosjektlærer var Liv Johansen. Blomster døden En dame fra Skibotn drømte en gang at hun hadde vinduet fult av roser, men en dag døde alle rosene. Da hun våknet gikk hun i skogen og plukket tyttebær. Hun kom ikke hjem den kvelden, da begynte de å lete. Senere den kvelden fant en mann henne død på en tyttebær tue. Fortalt av : Gudrun Karlson Skrevet ned av Mona Hansen Drømmen om sauan Han Peder Hansen fra Skibotn drømte engang at han så sauan mellom Njolvi og Aksogeikoma. Når han stod opp, gikk han dit han drømte at sauan var, og der fant han dem. Fortalt av: Viktor A. Koht Skrevet av Mona Hansen. Huldregropa i Gunnarskogen Da bestemor var barn og bodde i Skogårdan, var det en grope i marka de kalte for Huldregropa. Den lå oppå 'Bakken' helt i kanten av Gunnarskogen. Ungene brukte å leke rundt den, og de var redde for å ramle ned i gropa. De trodde at gropa var døra til huldra sitt hus, og hvis de ramlet ned i gropa, kom de rett ned til huldra. Det bodde en gammel dame like ved. Hun fortalte at hun hadde vært plaget med at kua ikke kunne bære fram kalv. Det var liksom så ufredelig i fjøset. Så en dag da hun kom inn i fjøset, var det en gammel, liten kone der. Kona sa at hun måtte flytte kua til den andre båsen, som var tom. 'Når kua skiter, lander kuskiten rett på bordet mitt.', sa hun. Den gamle dama flyttet kua. Da begynte kua å klare å bære fram kalv og det var liksom fredeligere i fjøset. Johanne Kniven Nils Henrik Tomasen opplevde dette. De hadde slåttegamme oppe i Gordines ved Storelva. En dag mistet han kniven der oppe. Han lette og lette men fant den ikke, men visste at den skulle være der. Natta kom og han drømte at det kom en mann og sa at han måtte låne kniven, fordi de fått laks og de trengte kniven. Han skulle få god betaling for den. Dette var på 1800-tallet. Nils Henrik glemte helt historien. I høstmarkeds tida finner han 20 shilling eller kroner på veien. Og det var masse penger i den tida. Om natta drømmer han at den samme mannen kommer til han og sier: «Nå har du fått betaling for kniven.» Da husket han kniven som forsvant og den tidligere drømmen. Slåttegammen er nå rast ut i elva. Ole, Anna og Huldra Ole og Anna bodde i Skibotn. I fjøset hadde de sauer og en ku. Det var fredelig og rolig i fjøset. Men en dag fant de ut at de skulle forandre i fjøset for å få bedre plass til kua. Det var ikke så lurt, for kua ble så urolig på den nye plassen. Det hente seg at kua rautet om natten og flere ganger gikk Anna for å se hva det var, men hver gang hun kom inn fant hun ikke noe unormalt. Kua fortsatte å være urolig så de visste ikke hva de skulle gjøre. Men så en natt drømmer Anna at Huldra kommer til henne og hun sier «Hvorfor har dere plassert kua mitt i matbordet mitt?» «Er det derfor kua er så urolig om natta?» spør Anna. «Ja», sier Huldra. «Kua står å pisser på matbordet mitt og det kan jeg ikke godta. Flytt heller kua til sies så skal hun få stå i fred». Om morgenen står Anna og Ole opp og Anna fortalte hva hun hadde drømt. Da ble de enige om å gå til fjøset å flytte kua som Huldra hadde sagt. Da ble det fred i fjøset igjen. Rasch - gården Albrekt Rasch og hans kone Ane-Lisa kom til Skibotn i midten av 1840 - årene. Han bygde en stilig gård der, i nærheten av havnen og i utkanten av den nye markedsplassen. En dag på slutten av 1840 - årene kom Albrekt i en heftig krangel med en full sameprest. Etter mye om og men ble presten sint og sa : «Like fri for hus som jeg er nå, skal du også bli». Deretter gikk han 3 ganger rundt huset, mot sola. 1. juledagsmorgen samme år kom en forferdelig sterk vindrosse fra sydvest. Den tok huset og smadret det helt, så vedbitene lå strødd ut over hele markedsplassen. Ingen av de som var i huset fikk en skramme, unntatt Rasch selv som ble litt kvesset. Det var bare denne ene vindrassa, og ikke et hus på Skibotn ble rørt unntatt Rasch-gården. Med stormkastet kom en stygg fugl som lignet en ravn, og alle forstod hva som var årsaken til denne merkelige stormen. Det fortelles også at før stormen, lå en liten jente og sov i annen etasje på Rasch - gården. Da stormen kom ble både hun og senga tatt av vinden og satt så pent ned på skare sneen, så hun fortsatte å sove. Historien er hentet fra et gammelt avis utklipp om sagn og sagaer fra Lyngen. Skrevet av Julie Rasch Lambela Det hellige treet Etter krigen utbedret veivesenet veien opp i gjennom Skibotn dalen, de utbedret og rettet ut svingene. Det gikk bra helt til de kom til Halsebakken for da stoppet plutselig alle anleggs maskinene, der hvor maskinene stoppet måtte man rette ut en kraftig sving og felle noen gamle trær. Dette skjedde hver gang maskinene kom til Halsebakken og veivesenet skjønte at de holdt på å utfordre naturkrefter. En dag kom en gammel same gående fra Galgo som skulle til Skibotn og veivesenet spurte samen hvorfor deres maskiner stoppet rett før den kraftige svingen, samen sa det sto et hellig tre der de skulle utbedre veien, derfor stoppet maskinene. Den gamle samen viste vei sjefen hvilke av de gamle trærne som var det hellige treet. Det hellige treet var et stort og gammelt tre som hadde hulrom inne i treet, og inne i det hulrommet var det gull penger som samene hadde sjenket treet. Samene hadde sjenket penger til det hellige treet fordi det skulle bringe lykke når de kjørte opp og ned dalen med reinsdyr. Den gamle samen sa at hvis dem felte det hellige treet kom den veien aldri bli ferdig. Og han sa videre at hvis dem utbedrer den gamle veien da kom det til å gå bra og dem kom til å bli ferdig med veien. Dette lovte de og veien ble ferdig. Den dag i dag står treet der hvor den stod før ifølge sagnet. På markedet I gamle dager holdt folk marked i Nallevuohppi om vinteren. En gang var det en samemann rundt 50-årene som hadde dradd dit og han hadde kommet med en raide fra Karesuando. En raide er sleder som blir trukket av kjørerein. Han hadde kommet til markedet dagen før det startet og mannen satt opp vinterlavvoen på det stedet hvor markedet skulle holdes. Reinene bandt han fast i trærne. På markedet skulle han bytte rypene han hadde med seg mot mel, kaffe og salt. For på denne tiden fantes det ikke penger. Rypene lot han være i raidene. Samen gikk for å sove veldig tidlig på kvelden, plutselig på natten hørte byfolk fra Tromsø noen fryktelige rop om hjelp og de løp for å finne ut hva det var. Ute ved en raide så de en mann som satt fast som stein og når de prøvde å hjelpe mannen som satt fast, så ble byfolkene sittende fast også. Og nå ropte alle som satt fast om hjelp, men ingen turte å hjelpe til for alle var redd for å bli sittende fast. Etter en stund kjente en nordmann hvem sin raide folkene satt fast i, men han turte ikke å vekke eieren av raiden. For hvis han gjorde det visste han at han måtte han også stå der hele natten. Nordmannen sa til de som satt fast at de ikke måtte rope for ellers fikk ikke eieren av raiden ro for å sove. Først dagen etter da markedet skulle holdes turte nordmannen gå å spørre eieren av raiden som var den gamle samen, om han kunne løse menneskene av raiden med sine noaide-ord. Uten byfolkene fra Tromsø som hadde satt seg fast kunne ikke markedet starte. Derfor måtte den gamle samen løse dem med sine noaide ord. Byfolkene slapp løs, men det var enda en som satt fast, og han var ikke en av byfolkene. Og den gamle samen spurte han som enda satt fast: -Hva skulle du med mine ryper på natten? Og mannen som var en omstreifer svarte: -Jeg skulle stjele dem. Omstreiferen spurte den gamle samen om ikke han også slippes løs. Og den gamle samen svarte: -Men du må først love å aldri stjele mer. Og han måtte jo love, for ellers hadde han ikke kommet løs, og først da løste den gamle samen omstreiferen med sine noaide ord. Da fikk både samen og omstreiferen være med på markedet. Samen dro til markedet, men omstreiferen var blitt skremt og dro. Bekjente av omstreiferen har senere fortalt at han aldri mer i sitt liv stjelte noen gang. Samefamilien oppe ved toppen av Middagsfjellet Da min oldefar var guttunge, bodde det en samefamilie oppe ved toppen av Middagsfjellet. De var der om sommeren, da flyttet de med reinene sine dit. De gikk bakfra fjellet for å komme dit. Min oldefar brukte å se mannen i familien når han kom ned for å handle. Kona og ungene kom aldri ned i bygda, det er jo langt å gå og veldig bratt fra Middagsfjellet. Min far har vert der oppe og sett eter sauer. Da så han rester etter en steinmur som samefamilien hadde bygd ytterst på kanten nedover. Det var også rester etter en boplass, antakelig en jordgamme. Sauen Før i gamle dager når Ingrid var liten jente, brukte hun og de andre ungene å brekke små kvister som dem brukte til gjerder som de hadde kyr og andre dyr som de laget av skjell. Og en dag når Ingrid lekte med dyrene hørte hun en sau som brækte forferdelig. Da hun gikk for å se hva det var så hun bare ryggen på en vær som satt fast i leirmelen. Så sprang hun hjem for å si hva hun hadde sett. Når dem hadde fått hørt hva som hadde skjedd for faren og noen andre menn for å prøve å få den opp fra leiren. Når de endelig hadde fått den opp var den så full av leire i ullen så den klarte ikke å gå. Når de spylte den klarte den fortsatt ikke å gå fordi ulla var så full av vann. Når den hadde ligget noen dager var ulla blitt ren og tør. Elsker, elsker ikke Det var en gang i markeds tiden det var en så pen jente som veldig mange syntes om. Og det var særlig to gutter som var veldig forelsket i henne, så hun lovte å kjøre en tur med en av dem. Når den dagen kom at hun skulle kjøre med han, tok hun med seg den andre gutten i stedet for han hun hadde lovet å ta med. Da han hun hadde lovet å ta med oppdaget det, så prøvde han å nå dem igjen, men når han kom til Roviokk skjønte han at de var forn over grensen og at det ikke var noe håp igjen. Så derfor kjørte han ned i juvet. Så kom det noen rypejegere og da de så at det var en hest for de til Helligskogen og sa ifra. Når de fikk hesten opp trodde de at det ene benet var brukket, men det var bare oppskrapt sår. Når de gjedde litt høy til hesten klarte den å gå og stå. Ulveflokken Det var en gang mann som kom ned dalen med hest. Antagelig i Bolags tida, kanskje før. Plutselig oppdager han ulveflokken som kommer etter dem. (De var ved Helligskogen). Han pisker på hesten og kjører det de kan, men ulveflokken kommer nærmere og nærmere. De angriper hesten. Da måtte han skjære skoklene løs fra sleden. Hestene fortsetter i full galopp nedover dalen. Han bikker risla rundt og legger seg under den. Ulveflokken snur da de ikke når hesten og prøver å angripe mannen. Men hver gang potene kommer under sleden , kjører han kniven i dem. Det resulterer i at resten av ulveflokken angriper den skadde ulven og dreper den. Plutselig hører han et skudd og en ulv detter. Da var det en jeger som hadde sett hesten på vill flukt ned dalen med skoklene etter seg. Han forstod at noe var galt. Dette ble redningen for mannen. Ulv Magnus Høgs far og Erika bodde i Helligskogen, hadde gårdsbruk der. Det var ulv i fylket, men de hadde aldri angrepet buskap eller folk. Det var samer på besøk og de mente at ulven var farlig og kunne angripe. Gamle Høg påstod at dette var tull, ulven angrep ikke mente han. Senere skulle de kjøre ned til Skibotn en tur. Da de var kommet et stykke nedenfor Helligskogen kom det plustelig to ulver etter dem, en på hver side av sleden. Det så ut som de skulle angripe. Da de nådde til Lulle, snudde plustelig ulvene og dro til fjells. Da de kom ned til Skibotn fortalte Høg historien. Han sa da at man bør høre på samene, og ikke si at de farer med tøvprat.
  Historie
Les mer »

Jahkodagát-årstider/mánut-måneder
Undervisningsopplegg: 'De fire årstidene' -Lære de fire årstidene: dálvi, giđđa, geassi, čakca,(vinter,vår,sommer,høst) -Lære månedene. -Fargelegge årstidsfagene, og lære fargene. -Skrive ord eller setninger knyttet til årstiden. -Tegne, fargelegge for hver måned.
  Samisk - Samigiella
Les mer »
Samiske sko / skaller
SAMISKE SKO / SKALLER Oppgave i kunst og håndverk som også kan brukes i forbindelse med markering av samefolkets dag. UTSTYR: filt i fargene rødt, grønt, gult og blått, ulike bånd og kroklisser, garn, sytråd, synål, knappenåler, mønster, saks SLIK GJØR DU: Elevene klipper ut «mønster» til den samiske skoen. Velg filt, gjerne to farger. Klipp ut 2 stk skaller i filt, 1 stk av hver farge. Dekorer skallene med bånd eller kroklisser. Sett de to skallene sammen og fest med nåler. Sy tråklesting rundt skallen. Tvinn en tykkere tråd av to-tre tråder i de samiske fargene. Lag en hempe av tråden og fest garnhempa øverst på skallen.
  Kunst og håndverk
Les mer »


« Forrige side -  Flere artikler »

- Design/ utvikling: STORFJORD DATA 2©06 -