|
|
|
|
Finske barns favoritt retter
MAKARONILAATIKKO (MAKARONIGRATENG)
5 annosta/ porsjoner
150 g makroneja (lyhyitä- korte)
1 l vettä/ vann
1 dl maitoa/ melk
50 g voita/ smør
150 g jauhelihaa/ kjøttdeig
1 sipuli/ løk
1 muna/ egg
sokeria- suolaa/ farin- salt
Kok makaroni i vann tilsatt salt. Hell ut vannet og tilsett kokende melk. Bland i litt salt og farin. Skjær løken i småbiter og brun den med kjøttdeigen. Bland makaroni, egg og kjøttdeig.
Ha alt i en smurt form og stek på nederste rille i 50 - 60 minutter på
|
|
Friluftsliv
Elevene forteller om turen til Okseneset! Målet med turen var å lage mat i folie på bål. Hvordan man kan kutte/lage ferdig maten i folie hjemme og ta det med på tur for å steke det på bål.
Elevene fra 4 til 10-ende klasse var med på det. Her er oppskriften:
LAPSKAUS PÅ BÅL!
1:Alle kuttet opp potet, gulrot, pølse, paprika, kylling filè, og purreløk
2:Alle pakket sjøl sin egen folie pakke
3:La den på gløden på varmen (ca 10 min)
|
|
Arbeid for godt formål
Aktivitets uka!
Et av valgene i aktivitetsuka var arbeid for godt formål.Her forteller elevene hva de har gjort og ellers mener om arbeidet.
Gruppe 1.
Mandag...Da va vi i barnehagen vi hadde det kjempe
artig vi passa på ongan og det va artig.....
Tirsdag...Da planta vi og det va også artig.
Etterpå dro vi også til barnehagen, det va sååå artig....
Onsdag...Da va vi på kjøkkenet, og da
serverte vi mat og spiste....
Torsdag...da gikk vi tur til Sledo, og det va artig.
|
|
Tur til Sledo
Aktivitets uka!
Sammensveisingstur med neste års mellomtrinn.
På Torsdag dro 4., 5., og 6. klasse til Sledo.
Vi holdte på å slite os i hjel på vei til Hengen,da vi kom dit skreiv vi oss i boka.Så gikk vi videre opp til Sledo.så hadde vi gått en times tid så kom vi til en plass med et bål og en foss,og en til liten foss,og det va bare en bakke opp og litt klatring så va vi oppe på Sledo.Vi vassa i den lille fossen,og nån bada,eg og Camilla hadde vannkrig,og vi ble kjæmpe våt,og det va kjæm
|
| Idrettsmerket
Under aktivitetsuka var det også anledning til å prøve seg på idrettsmerket. I og med att idrettsmerket blir målt for ungdom fra 13 år og oppover, så gjorde vi uofisielle mål for ungene fra 1.-7.klasse som ville prøve seg. Elevene hoppet høyde,lengde med og uten tilløp, sprang 60 meter, kastet liten ball og sprang en skogsløype på 2 km. Elevene syntes det var artig å konkurrere med andre og seg selv.
|
| Journalist
Under aktivitetsuka kunne elevene velge å være journalister for noen timer. De ivrige journalistene intervjuet unger på de andre gruppene, og knipset flere flotte bilder. Det var kjekt å benytte seg av digitalkamera, for da kunne man slette de som ikke passet. Resultatet av intense journalistdager finner man på skolens hjemmeside. Elevene skrev kladd når de gjorde intervjuer og skrev om og førte inn intervjuene etterpå.
|
| Dukkeklær
På aktivitetsdagene til Skibotn skole valgte noen jenter i småtrinnet aktiviteten å sy dukkeklær til Baby Born dukke.
Første oppgave var å sy bleie til dukka.Vi brukte boka : «Sy dukkeklær» av Anne Grethe Gaaserud. Bilde av bleia med «oppskrift» se side 6.
Først lærte de å finne igjen mønsteret på mønsterarket og så tegnet vi det av. Elevene fikk velge farge og stoff til bleia. Vi brukte symaskin.
Neste oppgave var valgfri. Dette ble valgt:
Hatt ( side 66 ),
hatt med knyttebånd ( side 52 ),
hårbånd ( side 24 ),
badedrakt ( side 62 )
ermløs kjole (side 20)
dongeribukse ( side 54 ).
Kjolen og dongeribuksa ble sydd i dongeri. Det var stoff fra en brukt dongeribuks (gjenbruk).
|
| Toving- Duhppen
Ávdnasat:
Ullu / Ull
Kárehat/ Ullflak
Ruonásáibu / Grønnsåpe
Čáhci / Vann
Reiddut:
Skierat/ Saks
Skal man tove ett sitteunderlag så måler man opp ulla ettersom hvor stor man vil ha den. Men man må huske at den krymper litt.
Man deler ulla, river lag for lag fra ulla og legger de oppå hverandre, men man må huske å legge ulla slik at fibrene ligger i kryss og ikke samme retning, for da vil de ikke tove seg sammen.
Flere tynne lag ull gir fastere filt enn få tykke lag.
Når man da har lagt de lagene oppå hverandre så heller man vann og grønnsåpe oppå, men ikke slik at det blir klisse vått.
Så med fingrene roterer man forsiktig slik at fibrene fester seg. Når man ser at de har festet seg godt så snur man og gjør det samme på andre siden.
Etter det kan man brette sammen ulla og klemme ut vannet og begynne med nytt grønnsåpe vann til ulla er fast og fin.
Ulla krymper i den retningen man ruller og gnir.
Når ulla kjennes fast ut så skyller man grønnsåpe vannet ut og presser vannet ut. Deretter klapper man og strekker filten slik man vil ha den før den legges til tørk.
Når den da er ferdig tørket så syr man med kjedesting rundt kanten og man kan da bruke f,eks sitteunderlaget.
Duhppen
Go galggat duhppet, dalle don darbbašat ullu, ruonásáibbu ja čázi.
Fertet juohkit ullu, kárehaga oktii ja doškket várrogasat nu dat duhppejuvvu oktii.
Fertet muitit doidit bures nu ahte ullus ii leat ruonásáibu ja divtte bures goikat.
Ordliste/ sátnelistu:
Duhppet/ Tove
Duhppet oktii/ Å tove sammen
Doškkodit / Å klappe med flat hånd
Doidit / Skylle
Gaikut/ Rive
Čoahkkái / Samlet
Kilde: Siri E. Båhl
|
| Skibotn gamle marked
Av Oddvar Ørnebakk
”Nordkalotten har alltid vært en utkant i Norden og Europa. Hvordan markedet oppsto veit man ikke sikkert, det ligger i mørke må man si.
For å holde marked måtte det komme en del kjøpedyktige folk, eller folk som hadde noe å bytte.”
For ca 1000 år sida var det mildt klima og dermed lettere å oppholde seg, og å reise langs kystene nordpå. Ottar fra Lenvik hadde reist fra området ved Arkhangelsk i Kvitesjøen ned til Danmark og derfra til England ca år 890. Ottar fortalte den engelske kongen at han hadde 600 tamrein. Ottar var altså reindriftsutøver, muligens reinsame. Tromsø bys historie ”Troms gjennom 10 000 år” funderer over om man på denne tid var ”Nordmann ute, same hjemme?”
Ca. år 1250 etter Kristus ble kirka i Tromsø bygd. Samtidig tok de større fiskerier i vest Finnmark til. Til vern for kirka ble det bygd en liten festning, skanse i Tromsø. Dette fordi det nå hadde begynt å komme røvere østfra til Troms. Det var bjarmere, tsjuder, karelere eller russere, kanskje samme folket med forskjellige navn.
Storpolitikken hadde gjort sitt inntog for alvor i disse nordlige egner.
Århundret fra år 1250 til Svartedauen år 1349 var ei god tid for Troms. Man fisket godt og hadde avsetning for tørrfisken til Bergen. Også jordbruket hadde gode år, det blomstret og vaks.
Kirka i Tromsø var velstående med gode skattekilder. Fisketienden var lett å inndreive og ga faste inntekter.
I Lauksundet mellom Arnøya og Laukøya i Skljervøy foregikk det et lite ”lofotfiske” på ettervinteren. De runde restene etter gammer ved fjæra på Laukøya kan være rester etter kirkegammer som kirka lot føre opp, for å forkynne ordet og drive inn tiende?
Om den gamle markedsplassen i Nallovuopio i Skibotn fortalte gamle folk at der hadde det vært kirke og kirkegård i gammel tid. Under bygging av riksveien Oteren- Skibotn i 1940 fant man rester etter svære grunnmurer i sanden i øverkanten av sletta. Dette er ikke nærmere undersøkt. Det kan ha vært kirkemurer man her kom over. Denne kirka lå i så fall like sør for grensen som var satt opp for russisk skatteinnkreving ca år 1250/1251 mellom kong Håkon Håkonsson og storfyrst Aleksander Nevski fra Novgorod. (Elva Melaå = Ivgoeatna, Kalkku- eatna, Skibotnelva.)
Men det finnes ikke et ord om dette nedskrevet så langt man veit i dag.
Det finnes lite og ingenting nedskrevet om Ravnholt (Rounala) ved Saarikoski mellom Kilpisjärvi og Karesuando. I denne reinsamebyen har ca 1300- 1400? betalt skatt til Norge. Innbyggerne oppholdt seg ved kysten i Nord- Troms om sommeren. Etterpå, ca 1550 hadde de måttet begynne å betale skatt også til Sverige som fra da av overtok all skatteinnkreving og øvrighetstjeneste. Derimot er innvielsen av kirka i Vardø 1307 omtalt, erkebiskopen sjøl foretok den kristelige handling.
Tromsø nye historie omtaler årene fra år 1000 til 1536 som ”Ei gåtefull tid for Tromsø- området”. En årsak til dette var muligens Svartedauen i 1349. Pesten drepte de fleste som ble smitta og prestene var sterkt utsatt. Mange av dem døde og dermed ble det lille som ble skrevet ned også borte. Det antas at det for øvrig var mange flere slike epidemier, muligens hvert 10. år som herjet samfunnene og drepte folket. Etter reformasjonen i 1536 ble den katolske kirke fordrevet fra Norge og Nordkalotten. Det var kanskje ikke så stor interesse lenger for å bevare skriftlig materiale som gjaldt disse gamle områdene når den lutherske kirke totalt hadde overtatt både kongehusene og kirkene? Erkebispesetet i Trondheim ble nedlagt og erkebispen sjøl rømte til Holland.
Erkebiskop Aslak Bolt i Trondheim laga ei ”jordebok” i 1432, dette var et skatteregister. Her går det fram at den norske (ariske) bosetting da var nådd til Karlsøy, Tromsøysund og Ullsfjord. Men områdene var ikke folketomme av den grunn.
I 1536 kom reformasjonen av kirka. Danskene tok fullt ut i sin varetekt og laga ei luthersk statskirke av det som hadde vært en katolsk kirke. For de få sjeler som bodde i fjordene nord i Troms var vel neppe forskjellen med den nye kirka særlig stor.
Ulf L Vinje fremholder i boka ”Kirke under nordlyset” at det kan ha vært kirke i Karlsøy på 1300 tallet. Lyngen lå under Karlsøy sogn. Den første presten man veit om hette herr Hans, han var prest ca 1550. Men før ham hadde det vært holdt gudstjenester i 250 år i Karlsøy.
Hvordan var det med befolkningen på svensk side på denne tida? Finland tilhørte Sverige og kirkearkivene fra denne tida ble ført i bispesetet i Härnösand. Året 1543 var det første året det ble laga skattelister oppe i Tornedalen. Det nærmeste stedet som hadde fastboende befolkning var Pello med 10 gårder (skatteytere). Kirkelig tilhørte stedet Torneå sokn. I Pajala var det på denne tid ingen fastboende som betalte skatt. I Norrbotten var det i år 1549 6604 personer.
I 1523 var Gustav Eriksson Vasa blitt konge og begynte straks å modernisere Sverige. Middelalderen var over i Sverige, men gikk over i Vasatid. Hans sønn Karl IX fortsatte der faren slapp. Han effektiviserte skattevesenet og tok mye makt fra birkarlene (skatteinnkrevere og handelsmenn som hadde levd godt blant folkene i grenselandet mellom fastboende og det folket som flyttet mer og mindre etter årstidene. Nå fikk birkarlene bare drive handel på godkjente markedssteder og der skulle de føre opp faste boder som de skulle bruke. Brudd på disse nye bestemmelsene kunne medføre dødsstraff. Gudstjenestene ble lagt til tider da det var lett å holde markeder (på snømark). På den måten fikk den svenske staten lettere kontroll med skatteinnkrevinga. I 1553 var det 19 birkarler i Torneå.
Og i disse årene må Skibotnmarkedet ha vært i full utvikling.
Sverige prøvde å utvide sitt territorium nord- og vestover. De bygde skanse i Alta og kirke i Karasjok og krede inn skatt fra Væstersjøsamene, fra Tysfjord til Varanger.
Danskekongen likte ikke dette og ga i 1608 ordre om å brenne de svenske birkarlenes markedsboder i Nallovuoppi, som lå i Yykiänperä, Ivgopohta og Skibotn. Fogden Nils Pålsen utførte oppdraget. På svensk side var Lars Larsson fogd over Torneå lappmark og bodde i Torneå.
Ødeleggelsen hadde vel ikke så stor praktisk betydning, markedsfolket kom som før og kunne bo i lavvuer som de hadde med seg. Det samme kunne kjøpmennene. Men den nordiske om skatteinntektene og landområdene hadde fått et konkret utspill på markedsvollen innerst i Lyngenfjorden.
Kilde: Framtid i Nord, 18.06.1996
|
| Sykkelløp
Under aktivitetsuka (uke 23 -07) var en av aktivitetene sykkelløp. Læreren lagde ferdig sykkelløp med kjegler, planker, tau, og rockeringer (bane nr.1). Noen av elevene i barnetrinnet syntes vippeplanken var litt «skummel», så de valgte å fjerne blant annet vippeplanken når de selv fikk endre på løpet (bane nr 2).
Kravene for å delta i sykkelløpet var at de hadde hjelm på seg under løpet og at sykkelen var i god stand. Vi gikk gjennom følgende punkter før løpet:
-Forbrems skal virke tilfredstillende. Bremseeffekten må oppnås før den er halvveis klemt inn.
-Bakbrems må virke tilfredstillende.
-Kjedet må være så stramt at det ikke kan hoppe av, slik at sykkelen kan miste bakbremsen.
-Dekkene må ha synlig mønster. (ikke blankslitt)..
-Sykkelen må ha signalklokke.
-Sykkelen må ha rød refleks (kattøye) bak.
-Sykkelen må ha alle eikene.
-Styre og forgaffel må sitte ordentlig fast på rammen.
Forskriftene er etter vegtrafikkloven.
Elevene fikk også sykle på crossløype bak skolen. Der er baner med ulike navn og vanskelighetsgrad:'åttetallet' og 'hoppet'.
|
|
|
|
|
Finsk - Suomi
Tverrfaglige prosjekt