|
|
|
|
Søndags - forsamling
REIDUN MELLEM
Det var to rom i gammel-stua hannes Abraham – først et lite, der trappetrinnan opp til loftet hang fast mellom tømmerveggen og en kraftig stolpe litt utpå golvet. Ei luftig trapp som man kunne se tvers igjennom heilt sikkert – for vi ungan gikk aldri opp der. Så frekk gikk det ikke an å vere i nabogårdan.
Det andre rommet var stort. Det var der dem egentlig bodde. To vindu ned mot sjøen og eitt på kortveggen mot sør. Der såg man ut mot det fæle nesset der snyskreda engong to
|
|
Tvangsevakuering av Skibotn
Utkast I
Oddvar Ørnebakk
Abaja 27.11.1994
Tvangsevakueringa av Skibotn høsten 1944.
Bakgrunn.
Tyskland overfalt Norge plutselig om morgenen 9.april 1940 og 2 måneder seinere ba Norge om kapitulason overfor tyskerne. Da hadde den norske regjering og Kongen reist til England.
Skibotn hadde mobilisert 18 soldater til forsvarskampen.Derav var det en kompanisjef, kaptein
Johan Hansen, som førte 3. kompani av I. bataljon av Troms infanteriregiment nr 16 ( IR 16 ).
Johan Hansen va
|
|
Evakuering i Skibotn- 1944
Innhold
1. Forord
2. Forarbeid/planlegging
3.Gjennomføring
Motivasjon
Intervju
Bearbeiding av intervjuene
Utstilling
Avslutning
4.Tips videre
Motivasjon
Avslutning
5.Oppsummering/ evaluering
1.FORORD
Ved skolestart høsten -94 startet vi i Team A planlegginga av et undervisningsopplegg der vi ville markere at det var 50 år sisen evakueringa i forbindelse med 2. verdenskrig fant sted i Skibotn. Hele klassen deltok i markeringa,- alt etter klassetri
|
|
Arkitektur: Hus og stil
Undervisnigsopplegg: Arkitektur
5. årstrinn:
-Teori fra boken 'Kunst og håndverk' for 5.klasse, av Turid Fosby Elsnes, Anny Å. Haabesland, Ragnhild Vavik.
Samtale om hus i nærmiljø,i Norge og utland: Type hus, materiale og funksjon.
-Elevene ble delt i fem grupper, hver gruppe fikk trekke en stilart som de skulle finne opplysninger og bilder fra internett. De skrev fra 5- 10 'jeg vet setninger' om hver stil art.
Stilene var: Empire, Klassisisme, Jugend, Funkjsonalisme og Sveitser.
|
| Russisk som språklig fordypning
To elever i ungdomstrinnet ved Skibotn skole har valgt Russisk som språklig fordypning. Tatiana V. Nedrum som er læreren til de to elevene har laget disse undervisningsoppleggene.Elevene har valgt Russisk for tre år.
|
| Læstadianismen
Forside til foredraget, se bilde 1 i bildearkivet nederst
SAMFUNNSFORHOLDENE FØR VEKKELSEN
-sterke naturbaserte tradisjoner
-sosiale forhold forverret
-utnyttet av kjøpmenn og brennevinslangere
-gjeld og alkoholisme
-samisk kultur og verdier svekket
POLITISK
-skattelagt av flere nasjoner samtidig
-hardhendt assimileringspolitikk i forhold til samer og kvener
KRISTENDOMMEN FØR VEKKELSEN
-kirkas retorikk fikk ikke feste, forkynt i et ukjent språk og i fremmede lignelser.
-en viss grad av kristen kunnskap, men folket hadde ikke et eksistensielt forhold til kristendommen
VEKKELSESTID
Vinteren 1846 ble begynnelsen på en vekkelsestid som endret folkelivet helt.
Gjennom denne vekkelsen ble kristendommen samenes egen tro, den ble som Elgvin så fortreffelig utrykker det «en plante på hjemlig jord» (Elgvin).
LÆSTADIUS STYRKE SOM FORMIDLER AV BUDSKAPET:
-Kom fra livet på vidda til sine egne, kjente naturen, kulturen og anvendte folkets morsmål, hjertes språk.
-Kristendommen ble nå formidlet ved hjelp av et rikholdig bildebruk fra hverdagslivet på vidda
-Den muntlige samiske kulturs fortellertradisjoner ble utnyttet som mønster for oppbygging av prekenene
-Gjorde bruk av sterke kontraster som svart/hvit, sann/falsk, venn/fiende, død/levende
Ingen forble uengasjert.
Bevegelsen fikk umiddelbar virkning på det samfunnet som fram til da holdt på å gå i forråtnelse:
SOSIALE KONSEKVENSER:
-Jordbruksreformen som Læstadius drømte om å få igangsatt på Lappmarken ved statlig hjelpeinnsats, kom av seg selv etter som vekkelsen bredte seg
-De omvendte fikk orden på livet sitt, betalt gjelda si og fikk sin egenverd tilbake
IDENTITET
-Vekkelsen omskapte mennesket ved å gi det en ny selvforståelse og selvbevissthet
-Samene ble opplært til å se sin egen kultur som mer verdifull og i større overensstemmelse med skriften enn den rikssvenske kultur
-Bevegelsen førte til en oppvurdering av samisk levesett
-Materiell fattigdom ble åndelig rikdom
Et eksempel på at alkoholmisbruket avtar hurtig
fra biskopens årsberetning,
fra Skibotnmarkedet:
1848: «Ikkun Sværme af berusede Mennesker»
1853: «Beruselse sjælden å se»
1854: «Bare 1/8 del av folket bruker brændevin»
1858: fantes ikke drukkenskap i prestegjeldet
Vekkelsens omfang of intensitet er forsøkt forklart i lys av flere teorier
Religionssosiologisk: gjennom deprivasjonsteorier
-at vekkelse oppstår ved erfaring av sterk utilfredshet og urettferdige ordninger og som derved fører til reform eller opprør.
Sosialantropologisk: som en kulturell forskansning for samisk identitet, skjult i læstadianismen
Og/eller som Bjørklund forutsetter: at bevegelsen fra starten av hadde en politisk hensikt, men denne åndeliggjøres i det politiske mislykkes
Eller rett og slett kristendomsfaglig: Som Guds frigjørende inngripen i menneskers liv
Forskernes etiske bevissthet
-For læstadianere kan det bli vanskelig å kjenne seg igjen i forskerenes teoretiske konstruksjoner – og her bør man gå varsomt fram – det kan være støtende å hevde at det som en læstadianer anser som frukter av troen blir tillagt helt andre motiver.
LÆSTADIANISMENS MØTE MED DET MODERNE SAMFUNNET
VERDEN KOMMER NÆRMERE
Se bilde 2
MØTET MED MODERNISMEN
Industrialisering,
urbanisering,
demokratisering,
seksualisering,
nasjonalitet,
internasjonalisering,
framvekst av ein velferdstat,
nye markedsføringsmetoder,
nye forbruksmønstre,
og et mediesamfunn
er noen av de stikkord ein gjerne samler under de diffuse begrepene «modernisering» og «modernitet».
DET MODERNE SAMFUNNET PREGET AV:
-svekket foreldreautoritet
-svekkelse av tradisjonelle livsformer
-høy mobilitet som svekker bånd mellom generasjonene
-overføring av kunnskap ikke lenger bare mellom generasjoner, men via massekommunikasjon etc. (før godtok folk de eldstes bestemmelser).
-øket pluralisme
-media som viktig påvirkningsfaktor
-nye kommunikasjonsformer, internett, «informasjonssupermotorveien»
-nye samlivsformer
-økende skillsmisser
I det moderne samfunn konkurrerer læstadianismen hele tiden mot:
Nye tankestrømninger, nye idologier, nye ismer, --> og økende sekularisering i verden omkring den
Under føler noen konkrete og kjente eksempler på det moderne samfunnet inntreden som har forvoldt problemer opp gjennom årene:
Innflyttere (nye ideer i nabolaget)
Radio ( Symbolene faller / flyttes sakte, Når det kommer nye farer, godtas det gamle.)
TV & Video
Trend- og motepress
Moderne media bringer det urbane miljø inn i det enkelte hjem.
Urbanisering også en prosess på bevissthetsplanet.
HVORDAN MØTE ALT DETTE NYE?
Splittelsen i Lyngen – retningen kan sees på som en tilbaketrekkingsstrategi eller forsøk på skjerming?
Sosiale identiteter blir viktig i det øyeblikket de blir truet, og tendensen til globalisering av kultur, som truer med å utslette viktige kulturforskjeller, fører ofte til motreaksjoner.
Kanskje kan hendelsene beskrives som et forsøk på å styrke en identitet som er i ferd med å gå tapt. Det er flere måter å reagere på kulturell endring på og i denne sammenhengen er det noen som er dypt bekymret for tradisjonens forfall og forsøker å redde den?
(Jakten på den tapte uskyld?)
Kanskje var spørsmålet om gjengifte og spørsmålet skapelsesdagens lengde bare utløsende for en langt dypere frustasjon?
Vanskelige spørsmål: det at bevegelsen trekker seg tilbake, er det identitetsvedlikehold eller motsatt?
Aktuelt spørsmål:
Hvordan skal man delta i samfunnet,
-gjennom deltakelse eller distanisering?
Mange har valgt tilbaketrekking som strategi. Gjennom distansering er antallet møtepunkter redusert, noen av de siste skansene er:
skole
kirke
Noen velger tilbaketrekking også her
Gjennom etbalering av privatskoler
Truer med å melde seg ut av statskirka
Ut ifra en kulturfaglig synsvinkel trenger læstadianismen en konfliktarena i forhold til storsamfunnet rundt seg – for å bevare samholdet innad.
-Med andre ord, ved å trekke seg på alle felt, kan man risikere å forskyve konflikter inn i organisasjon i stedet.
-og som vi har sett – interne konflikter er ikke læstadianere flinke til å håndtere.
MAKT?
Noen splittelser kan analyseres i maktperspektivet. Kanskje også denne siste. I konflikter om makt kommer primitive utslag til uttrykk. Når makt råder grunnen kan vi bruke samme modell som i politikk for øvrig, og spesielt når målet helliger midlet. Her vises en sterkt forenklet modell:
Se bilde 3
Læstadianere har desverre ikek vært fri for disse mekanismene og det er merkelig at man i en bevegelse som så til de grader fokuserer på ydmykhet til stadighet skal oppleve maktkamp!
Biskopen har følgende teori om splittelsen:
Se bilde 4 og 5
Kanskje er det slik at mange læstadianerne selv ikke har gjort seg kjent på sin sosiale og kulturelle bakgrunn, men vært mest opptatt av de religiøse dogmene, uten å kjenne sin sosiale historie – jmf. boka «Folk uten fortid».
Hvorfor slo læstadianismen sprekker på 1900-tallet?
Splittelsene på 1900-tallet kan utvilsomt analyseres i mange perspektiver. Den mest nærliggende er at de geografiske avstandene ble så store at det ble vanskelig å holde bevegelsen intakt.
Se bilde 6
Jeg vil i det følgende se nærmere på om det finnes uklarheter i bevegelsens første fase som kan bidra til å kaste lys over dens problemer i ettertid.
Todelt læregrunnlag
Dagmar Sivertsen sier i sin doktoravhandling fra 1955:
«Det som har gjort avvikende oppfatninger mulig, er at bevegelsen begynte som en ren vekkelsesbølge, knyttet til en eneste norm: Læstadius' personlige oppfatning av nåden gjennom en bestemt trinnvis nådevei... Imidlertid døde Læstadius uten å ha utarbeidet noe fast lærebygg ut fra sin forskynnelse». (Sivertsen, 1955:342)
Bare få år etter Læstadiuses død før det ble sagt at predikantene hadde forandret læren. Raattamaa tok dette opp i et forord til Læstadius's postill i 1877. Der heter det:
«Da der har lydt røster om at Læstadius's predikanter har forandret lære etter han død, vil vi ennu til slutt minne om at heller ikke det er sant. For alt det som nå for tiden er lært, er den samme lære som den som ble prediket i Læstadius's tid» (Læst., postill 1877)
Bare 16 år etter at Læstadius var borte var det allerede oppstått uklarheter.
Kan ha sammenheng med at:
Læstadius' først og fremst etterlot seg en vekkelsesforkynnelse og utarbeidet ingen konsekvent og sammenhengende teologisk lære – det var derfor rom både for utdypning og tolkning i ulike retninger.
Dette løse ble vanskelig, spesielt etter at bevegelsen hadde fått store menigheter i Amerika, hvor de kirkelige forhold avvek fra de skandinaviske.
I mangel på et mer helhetlig læregrunnlag gav Johan Raattamaa i 1870- 80 årene klare retningslinjer for bevegelsen, det vil si dens dogmatiske grunnlag. På den måten ble «læren» systematisert etter hvert. Læstadius var i så måte bevegelsens grunnlegger, men dens læremessige teoretiker ble Johan Raattamaa.
Dagmar Sivertsen mener at oppkomsten av ulike læstadianske partier blant annet skyldes denne todelingen.
Alle fraksjonene hevder å ha sitt feste i Læstadius, mens flere dissenterer fra Raattamaa utpensling av læren. De fleste mener likevel at Raattamaa var en fremdragende predikant.
Skille i synet på dogmet om «den førstefødte menighet»
Raattamaa var sterkt opptatt av å holde bevegelsen samlet og oppfordret til enighet, forlikelse og innbyrdes kjærlighet.
Til tross for dette er det nettopp noen av Raattamaas læresetninger som har skapt mest uenighet i den læstadianske bevegelsen, spesielt hans lære om den førstefødte menighet.
-Menigheten i Gellivare blir ansett som modermenigheten for alle gjenfødte hvor de enn skulle være bosatt.
Mange førstefødte menigheter samtidig er en absurditet.
Strid om lederskap
Den første og avgjørende splittelsen i den læstadianske bevegelsen handlet om:
-Striden om lederskapet etter Raattamaa (1900) og hvilken forsamling som skulle ha lederskapet i hele bevegelsen.
-I den vestlige retningen ble det hevdet at Jonas Puru var utpekt, nærmest innvigd, til å være læstadianernes øverste leder.
-I Læstadius tid samlet bevegelsen folk i «enhetens bånd». Nå begynte en lang vei med eksklusjoner og nye fraksjoner hvor mange så på seg selv som den eneste rette blant mange som navngav seg som kristne og læstadianere.
Etter Raattamaas død ble retorikken omkring hva han egentlig mente svært viktig.
Ingen ville gi slipp på kontinuteten bakover i tid. Men uansett hvor mye det ble henvist til Læstadius og Raattamaa kunne ikke autoriteten fra de døde hindre splittelser.
De ulike fraksjonene tilskriver Raattamaas mening med dogmet ulikt innhold og går på den måten fortsatt god for Raattamaa som læstadianismens andre lærefader. «Raattamaa lærte ikke feil, det var i tiden etter hans død at de begynte å ta hans syn til inntekt for egne særoppfatninger»
Skille i synet på bekjennelsen
Læstadius' nådevei krevde offentlig syndbekjennelse, noe som var vanlig fram til ca. 1890.
Mot slutten av 1890 årene var privat skrifte blitt normen stort sett overalt (Sivertsen, 1955).
Erik Johnsen fryktet gjerningshelhet og stilte spørsmålstegn ved nødvendigheten av et absolutt krav til syndsbekjennelse i nådens orden.
Ved denne innstillingen fjerner Erikianerne seg fra den læstadianske nådens orden og glir over i den Pontoppidanske (luthersk framfor læstadiansk)
SKILLE I SYNET PÅ RØRELSENS BETYDNING
Fra kirkens side ble rørelsen oppfattet som et fremmedelement og et ytre kjennetegn på den uro prestene opplevde i kirka fra læstadianernes side.
Etterhvert gikk rørelsen over fra spontane uttrykk til praktisering av rørelse i mer faste former. Man kan si at rørelsen ble institusjonalisert.
I Lyngen- retningen ble man utover 1900-tallet mer skeptisk til rørelsens betydning som nådetegn, og hevdet at rørelsen var blitt vanemessig og kunne føre til gjerningshellighet og tro bygget på ytre følelser.
Forandringene kan også sees i sammenheng med at syndsbekjennelsen falt som krav i nådens orden. Dermed falt også grunnlaget for rørelsen, som jo bæres av syndbekjennelse og absolusjon.
I vekkelsestiden var engasjementet meget sterkt, de personlige og samfunnsmessige omveltningen var enorme.
-Det er grunn til å anta at de følelsesmessig og synlige utbruddene ble svekket etterhvert som vekkelsen stabiliserte seg og de nye samfunnsformene gjorde seg gjeldene.
Med læstadianismens krav om referanse bakover i tid ble dette trolig et problem for etterslekten. «Tegnene på den levende tro var så sterke før i tiden, men ikke nå lenger».
Den oppvoksende slekt har alltid blitt konfrontert med disse tilbakeskuende vendingene. Men det er uoppnåelige størrelser det hele måles mot. Man kan ikke ta tiden tilbake.
Derfor byr det på problemer når menighetens «sunnhet, vekst og beståen» hele tiden måles mot fortiden. Det er vanskelig å bevare de synlige uttrykkene med samme intensitet og form som før.
SKILLE I SYNET PÅ DÅPEN
Et annet emne som har ført til konflikter er spørsmålet om barnedåp.
Læstadius haddee tvetydige uttalelser om dåpen, noe som skulle vise seg å bli et problem for bevegelsen.
-Det sies at Raattamaa fastslo frelse for udøpte barn og at det ikke skjer noen gjenfødelse ved dåp.
-Erik Johnsen, som var kjent for å stå sterkt på luthersk grunn, kunne ikke godta et dåpssyn han mente avvek fra Luther og kirkens lære. Erik Johnsen mente at dåp var nødvendig for frelse, grunnet arvesynden.
Han fikk imidlertid ikke forståelse for sitt dåpssyn og brøt med de andre retningene (1907-1910).
Se bilde 7
KAMPEN OM DEN RETTE TOLKNING AV LUTHER OG LÆSTADIUS
Luther en sentral posisjon hos læstadianere generelt og i lærestrid blir det ofte kamp om den rette tolkning av Luther
Om dåpsstriden:
«Alle parter søker nu å bevise sine standpunkt såvel med Luther som med Læstadius» (Sivertsen:417)
Mens Erik Johnsen viser til flere artikler og prekener hos Luther, finner hans motstandere fram til unntaket hos Luther.
Mens Erik Johnsen siterer en tale av Læstadius, siterer hans motstandere fra samme tale, bare noen avsnitt senere.
Det henvises til autoriteter som har og har hatt stor betydning lærdomsmessig. Fra disse autoritetene velges det utdrag som passer til egne standpunkter.
Det blir derfor skapt forvirring når representanter for to ulike syn henviser til felles lærebøker og felles autoriteter og står igjen med motsatt konklusjon.
Det blir en kamp med ord hvor tilhørerne har vanskelig for å få tak på den innholdsmessige siden.
Mange velger da å følge sine ledertyper, og spørsmålet om lære står i fare for å bli redusert til et spørsmål om person.
I SLIKE SITUASJONER BLIR OFTE DET Å PÅPEKE KONTRASTER MELLOM DE ULIKE GRUPPENE SVÆRT VANLIGE.
-Dette både som angrep på motgruppen,
-og for å styrke samholdet i egengruppen.
-Det blir utviklet stereotypier, bilder av de andre, som ikke nødvendigvis er riktige.
-På den måten begynner mytene å leve etter sin egen dynamikk og det blir vanskelig å finne tilbake til det som bandt dem sammen (felles grunnlag for forsoning).
ULIK TOLKNING AV DET GAMLE
Et av de viktigste kjennetegn ved læstadianismen er dens engasjement i å holde på den gamle lære. Noe som ofte blir holdt fram som bevegelsens styrke. Det gamle er noe som alle skal samles om. Problemet er likevel at det til stadighet er personer i bevegelsen som hevder at noen har forandret eller er i ferd med å forandre læren. Hvorfor skjer dette?
Trolig fordi det gamle ikke er noe entydig. Der er i enkelte sammenhenger uklarheter eller ulik tolking av hva det gamle er, eller hvordan det gamle skal forstås
I slike sammenhenger kan bevegelsens styrke også å være dens svakhet, noe som samler og spreder.
I stedet for å vektlegge betingelsene for samhold har man brukt stor energi på å måle selv de mest perifere spørsmål «mot det symbolsk sterke, men lite presise begrepet «det gamle».
Kontinuiteten bakover i tid er viktig, også når det gjelder navn
Eksempler:
«Gammel læstadianer»
«Gammel gammel læstadianer»
«De førstefødte»
«De konservative»
etc.
Se bilde 8
INGEN VIL GI SLIPP PÅ NAVNET
Nord – Troms namsrett
Saksøker: Luthersk Læstadiansk Menighet Pollen – Lyngseidet v/ Arvid Langgård,
9060 Lyngseidet
Prosessfullmektig: Advokat Oddmund Enoksen
Postboks 1211, 9001 Tromsø
Saksøkt: Luthersk Læstadiansk Menighet Pollen – Lyngseidet v/ Magnar Fjellstad,
9060 Lyngseidet
Saken gjelder: Bruk av forsamlingshuset i Oksvik i Lyngen
Se bilde 9
VI FÅR UTTRYKKSKONKURRANSER OM Å VÆRE MEST KONSERVATIV!
Se bilde 10
Begge parter konkurrerer om å være mest konservativ. Beslutninger blir derfor noe mer oppsiktsvekkende enn den trolig ville blitt hvis man ikke hadde en splittelse hvor man vokter hverandres konservatisme.
Man frykter mer dårlig reklame innad i bevegelsen, enn utad. Om verden ikke forstår...Så gjør ikke det noe.
Den nye betydningen som kristendommen fikk under vekkelsen på Nordkalotten medførte også endringer i skriftspråkets status og innflytelse.
-Skriftene fikk i løpet av kort tid høyeste autoritet i en muntlig forteller- og kulturtradisjon.
-Læstadianernes begrensninger på skriftlige hjelpemidler i ettertid kan kanskje forstås som en måte å klare å absorbere denne omstillingen på.
Bevegelsen vektlegger de gamles tolkninger meget høyt.
-Det er derfor et dokumentarisk problem at det i læstadianismen ikke ble produsert et eget skriftlig materiale i større grad.
Skriftlige nedtegnelser
-En viktig hukommelse for et samfunn
-Samtidig som de ivaretar den dokumentariske validiteten som kreves når historiske spørsmål reises.
-Mangel på konkret kunnskap og ulik oppfatning av fortiden kan være en svært viktig årsak til at det til stadighet oppstår konflikter og kamp om de riktige tradisjonene.
NÅR MUNTLIGE OVERLEVERINGER RÅDER GRUNNEN BLIR GRADEN AV PRESISJON SVEKKET.
-Fortiden blir løs, og framstilles på høyst ulike måter, alt avhengig av hvilken kampsak som står på dagsorden.
-Dette er karakteristisk for læstadianske konflikter. Spesielt gjelder dette saker som er lite bearbeidet i tradisjonene.
-Det man umiddelbart trodde var den samme «fortiden» trekkes inn i kamp og blir brukt for å legitimere høyst forskjellige ståsted.
-Fortiden brukes med andre ord i den samhandlingskontekst som man til enhver tid befinner seg i.
AVSLUTNING
Læstadianismen er trolig Nordens største kirkelige folkebevegelse, og sånn sett meget vellykket. Men som et enhetlig fellesskapsprosjekt ble den mislykket blant annet på grunn av de uklarheter som ble lagt allerede ved etableringen av bevegelsen.
-I ettertid har man vært nødt til å bruke meget tid og krefter på å diskutere hva og hvem som forvaltet de riktige tradisjonene etter Læstadius og de gamle.
En diskusjon som til tider har blitt så utålelig at noen til stadighet har valgt å bryte ut.
ET FELLESTREKK SER UT TIL Å VÆRE AT:
-forståelse om forholdet til de utenfor, den ytre fiende, ser ut til å styrke og vedlikeholde fellesskapet
-mens spørsmål som rører ved egne forhold ser ut til å splitte og skape kaos i læstadiansk selvforståelse.
-Læstadianerne har alltid vært fokusert på de ytre fiendene, men det som rev opp bevegelsen, var den selv.
-Etter en splittelse har det vel knapt skjedd at noen har slått seg sammen. Bevegelsen har i stedet sprukket og sprukket.
Det mest iøyefallende kjennetegn fra Læstadius sin tid har man med andre ord ikke tatt vare på, nemlig det at folk fra alle himmelretninger fant sammen i troen. Hadde man vært flinkere til å ta med seg også den delen av fortiden ville det nok styrket bevegelsens muligheter for å overleve.
Se bilde 11
|
| Origami- Papirbretting: reke
Lær deg å brette reke av papir! Papir reker passer for eksempel godt til pynt på et skalldyr-rekebord.
Klikk her hvis du vil lære å brette fotoramme i papir.
|
| Fjæra
Dyr og planter i fjæresonen.
MÅL:
Sosial trivsel- samarbeid
Naturopplevelse
Stelle seg sjøl, lage mat
Bli kjent i en nabokommune
Arbeide selvstendig i små grupper med skriftlige oppgaver
Bestemme planter og dyr
Bli kjent med plante og dyrelivet i fjæra
Lære om avhengigheten mellom miljø- plante/ dyreliv
Forarbeid:
Elevplanlegging, foreldreplanlegging/ diskusjon (foreldremøte).
Oppstarting av emnet «Ved kysten og i havet».
Aktiviteter:
Alle elevene skal:
Delta i matlaging og -stell
Delta i underholdning
Delta på turer og ekskursjoner
Løse oppgave
Føre dagbok og arbeidsbok
ARBEIDSOPPGAVER 1– FJÆRA
ALGER.
1.Finn ut hvor høyt vannet går ved flo sjø. Ser du noe som kan hjelpe deg å finne «flommålet»?
2.Leit i fjæra, og prøv å finne røde, grønne og brune alger.
- hvem er størst?
- hvem er minst?
- andre forskjeller?
3.Gå på jakt etter de forskjellige algeartene som dere kan finne i fjæra. Prøv å finne flest mulig arter.
Bruk «fjæreguiden», og finn ut hva de forskjellige artene heter.( Eventuelt lær anvnene og «hør» hverandre. Noter i arbeidsboka).
4.Lag en tegning av (i A4 størrelse) fjæra som i bilde nummer 1 i bildegalleriet, og finn svaret på denne oppgaven:
Hver enkelt tangart vokser i forskjellige høyde i fjæra, og enkelte steder kommer disse «etasjene» tydelig fram som belter.
Finn ut hvor de forskjellige tangartene vokser, (høyt oppe, midt i, langt nede).
Noter navnet på riktig plass på tegningen.
5.Grisetangen vokser i 2 år før den første blæra dannes. Siden dannes ei ny blære hvert år. Man kan finne alderen på en grisetang ved å telle blærene på hovedgreinene og så legge til 2 år.
Hvem kan finne den eldste grisetangen?
Noter alderen på grisetangen i arbeidsboka.
6.Hvorfor tror dere at noen tangarter bare vokser høyt oppe i fjæra, mens andre bare vokser langt nede?
Diskuter på gruppa.
(Dette skal vi også diskutere felles).
7.Nedenfor fjæremålet finner dere sannsynligvis større arter av brunalger som aldri blir tørrlagt. Disse artene kalles med et fellesnavn for tare.
Let etter tarearter, bruk fjæreguiden, finn navnene og noter i arbeidsboka.
8.Algene har ikke stiv stengel slik som plantene på land. Dere ser jo at de ligger «rett ut» i fjæra.
Hvorfor trenger ikke algene stiv stengel?
Undersøk blærene på blæretang og grisetang. Er det noe i dem?
Har disse tangartene noen nytte av blærene?
Hvilken nytte?
(Diskuter på gruppa og noter i arbeidsboka. Dette skal vi også diskutere ssammen).
DYR I FJÆRA.
9.Undersøk hele fjæra og leit etter snegler. Prøv å finne så mange forskjellige som mulig.
De store sneglene lever på dypere vann. Dersom dere finner noen store, tomme sneglehus, hvordan tror dere disse er havnet i fjæra?
Hvor i fjæra finner dere snegler?
Hva tror dere de lever av?
Prøv å finne navnet på noen ved hjelp av fjæreguiden.
10.Rist f.eks noen kvaster grisetang i et plastkar.
Studer dyra som lever i tangen.
Beskriv hvordan de ser ut og hva de gjør.
11.Se etter andre dyr som er festet til tang eller tare.
Tegn dem og prøv å finne ut hva de heter.
12. Leit etter dyr under steiner og mellom tangklasene. Lag et lite «akvarium» med dyr, små alger, tangbiter, steiner og lignende. Still det i skyggen, og studer dyra.
Hell dyra ut igjen nederst i fjæra når dere er ferdige. Det blir snart oksygenmangel i vannet når det står i ro i plaskaret.
Hvordan oppfører dyra seg når dere fjerner steinene?
13.Gå på jakt etter rur. Hvor i fjæra finner du den?
Finn en liten stein med rur og legg den under vann i plastkaret. La den stå i ro i noen minutter.
Tegn eller beskriv det dere ser.
Hva tror dere er hensikten med rurens bevegelse?(Diskuter og noter).
14.Leit etter blåskjell.
Hvor høyt i fjæra finner man dem?
Hva slags botn lever de på?
Hvordan er de festet til botn?
Grav i sandfjæra.
15.Grav i sandfjæra og leit etter dyr. Legg dem i et kar med vann og studer dem.
Prøv å finne ut hva de heter.
Hva gjør dyra i sanden- tror dere det kan være noen fordel å ligge nedgravd?
Hva tror dere disse dyra lever av ? (Diskuter og noter).
FUGLER I FJÆRA.
16.Utstyr: Kikkert, fuglebok og arbeidsbok.
Ser dere noen fugler i fjæra?
Sitt stille i noen minutter og studer hva de gjør. Se f.eks. Etter om de:
leter etter mat
sitter helt stille
flyr omkring
skriker
Prøv å finne ut hva fuglene heter ved å slå opp i fugleboka.
De fuglene dere kan vente å finne er:
Stokkand, ærfugl, storspove, terne, slidemåke, gråmåke, svartbak, krykkje, steinvender, tjeld, rødstilk, sandlo, strandstripe, havelle, boltit, heilo.
Lag et slikt skjema som på bilde nummer 2 i arbeidsboka og fyll ut.
ARBEIDSOPPGAVER 2- FJÆRA
1.Gå på jakt etter de forskjellige algeartene som dere kan finne i fjæra. Prøv å finne flest mulig arter. Bruk «fjæreguiden» og finn ut hva de forskjellige arter heter.
2.Finn ut hvor de forskjellige tangartene vokser, og tegn de inn på figuren nedenfor. Vokser de i tydelige soner på dette stedet? Finn navn på artene ut fra bestemmelsesarkene. Bilde nummer 3.
3.Leit etter dyr under steiner og mellom tangklasene. Prøv å finne ut hva de heter. Lag et lite «akvarium» med dyr, små alger, tangbiter, steiner og lignende. Still det i skyggen, og studer dyra. Hell dyra ut igjen nederst i fjæra når dere er ferdige. Det blir snart oksygenmangel i vannet når det står i ro i plastkaret.
4. Formingsoppgave: Lage fjærebilde (klassevis)
|
| Tsjudernes røvertokter til Nord-Norge.
Dette er skrevet av Oddvar Ørnebakk:
Skibotn 23.5.1993
I filmen Ofelas (Veiviseren) av Nils Gaup ser vi de fremmde som kom til reinsamene inne på vidda og drepte alle de fikk tak i.
Hvem var disse fremmede, som det fortelles så mye om i nordnorskefolkeminner ?
La oss gå tilbake til år 1325.
Den politiske situasjonen på Nordkalotten:
I året 1319 var den 3 årlige Mangnus Eriksson blitt konge både av Norge og Sverige. Han var dattersønn av den norske kongen Håken V Magnusson og sønn av den svenske hertug Erik, som nylig var satt i fengsel og døde der sammen med sine 2 andre tilfangetatte brødre.
Fra da av gikk Norge inn i personalunion med Sverige.
Kongen var bare 3 år gammel og kunne naturlig nok ikke styre sjøl.
Det ble en slags høyaristokratisk råd som tok styringa.
Her var det Erling Vidkunsson av Bjarkøy og Giske som hadde styringa
iallfall fram til 1332 da kongen ble myndig.
Erling Vidkunsson var drottsette og ridder. Han eidde jord i Bjarkøy, som var et kjent område fra vikingetida. Giska er nede på Møra og ham eide og jorde-eiendommer på Østlandet.
Erling Vidkunsson var en god og forstandelig mann som ivaretok landets interesser på beste måte. Nord-Norge lå under erkebispesetet i Nidaros (Tronheim.)
Folk betalte skatt til kongens lensmen og tidende til(den katolske)kirka.
Men langs kysten nordpå måtte de og betale skatt til storfyrstedømmet Novgorod.som sendte sine karlske tjenestemenn nordover for å skaffe inntekter.
I Sverige der den 3 årie gutten samtidig var konge var det drotten Knut Jonsson som leda rådet som styrte.
Nord-Sverige lå under erkebisbesetet i Uppsala, der Olof Bjønsson var erkebiskop.
Fra Kemi og vestover betalte man skatt til Sverige. Det var mer og mindre fast bosetting langs kysten av Bottniska Viken og jo mer dess lenger mot sør man kom på begge sider, på svensk Væsterbotten og på finsk side Østerbotter(Pohjanmaa,)
Finland var på denne tid stort sett fast tilknytta Sverige. Unntatt var Karelen(Karjala) som var under storfystedømmet Novgorod, vikingenes Holmgard, i «Vendland» (av det finske ordet for Russland,Venæjæ.( ... goters og venders konung ... )
I året 1257 var ( Vest – ) Finland lagt under den svenske kirka, ved Birger Jarl.
Omkring 1325 fikk det finske folket en fredsperiode på 25 år, og det gjorde godt for dette folket som levde i grenseland mellom forskjellige kulturer og interesse-sfærene til de to katolske kirkene.
Det var en lang fredsperiode på denne tida.
Storfyrstedømmet Novgorod var den tredje organiserte staten i nordkalottområdet. Novgorod ligger syd for St Petersburg, ved Ilemensjøen.De hadde foruten interessene nordover mot Nordishavet også sterke interesser mot Estland og Latvia.
I disse årene var Juri Daniels-sønn gosudar eller stor fyrste i Novgorod.
I områdene rundt Novgorod bodde det karelske folkeslag som snakka det finske språket og således kunne gjøre seg forstått langt ned i Hålogaland. Karelen lå under dem, og området øst for en linje fra sørenden av Ladoga tvers gjennom Finland til området ved Brahestad sør for Oulu.Derfra til Kemi hadde de skatterett. Fra Kemi gikk grensen langes Kemielva til Nordishavet,en noe uklar grense.
År 1227 var nesten alle som bodde i Karelen blitt kristna ved å bli døpt.
Østpå ble svensker,dansker,nordmenn og finner kalt for «njemster».
Tidligere var de fra Norden som dro gjennom «Vendland»til Bysants og den veien kalt for væringer,på russisk varjager.
Den nord-finske jernalderen varte til ca år 1250.
Tidsepoken omkring 1325 kalles av de fleste for middelalderen, den kan sies å vare fram til år 1500, da den nyere tid begynte. Men dette kan betegnes på mange måter.
Til Nordkalotten var det kommet et nytt begrep : Birkarlene ( finsk pirkkalaiset.) Ordet kan komme av BIRKE og KARL. Ordet birke betydde igammelnordisk en handelsby og karl er en mann. Birkarlen ( som var en svensk statstjenestemann med store private rettigheter og som etiske regler ikke behøvde å plage særlig mye) inn gikk i en svensk spydspiss-organisasjon som krevde inn skatt og samtidig søkte å utvide grensene for Sverige.
Over hundre år etter denne tidsepoken fikk gosudar Ivan III Vasils-sønn av Novgorod seg fortalt mens han var på inspeksjon reise nord i riket sitt at landet nord for Onega ble kalt for
«taipalentakaisten tsuudien maa « (Tsjeudenes land bak fjellene eller høydene.)
Da bodde altså tsjudene i landet mellom Oneasjøen (Æænesjærvi) og Kvitesjøen. I vikingtida var landet rundt Kvitesjøen og Arkangelsk Bjarmeland. Kandalaksja var Gandvik
Ordet tsjude og hundre på samisk er nesten likt. Av den grunn og fordi disse røvertoktene opptok så mange og etter hvert som årene gikk fikk så store dimensjoner for folket på Nordkalotten,begynte man her i området å kalle disse skatteinnkrevings- og plyndreavdelingene for russe-hundra (roåsså-stjåjit på samisk.)
År1323 ble de fred mellom Sverige og Novgorod i Nøteborg (finsk Pæhkinæsaari) som er i sørenden av Ladoga. Det ble laga en fredstraktat der man i grove trekk laga grensene som skulle gjelde i framtida. Men landet der man laga grensene var fremmed og det fantes ikke pålitelig kart De 2 lands interesser var naturlig nok og svært forskjellig.
Og forhandlerne visste og at mye kom til å avhenge av andre ting som ville komme etterpå :Militær påvirkning, skatteinnkreving, kirkas påvirkingskraft, handel og kultur.
Grensen ble stort sett som før, fra Systerbæck innerst i Finskebukta nordvestover gjennom Finland til området ved Brahestad, sør for Oulu (Uleåborg ) i Østerbotten.På svensk side,ved Bygde sten i Skellefteå er det en grensesten.Det er antydninger at Novgorod ville at grensen skulle fortsette her fra og gå videre.Fortsetter man omtrent samme linja havner man i Malangen.
Og i traktaten står det klart at Novgorod hadde skatterett til Raudaberg (Rødbergodden i Malangen.) Norge hadde skatterett til Kvitesjøen (Trinæs i Øst-Kola og Vieljoki ved Kvitesjøen. )
(Quisling-regjerina ville forøvrig att Norge skulle få disse områdene når man gjorde opp status etter at tyskerne hadde vunnet krigen..)
Det hadde vært ufred og røvertokter i Østersjø-området i århundrer.Året 1150 var styrker fra Novgorod og ødela Sigtuna i Sverige.Det var den største handelsbyen på den tida,her ble svenskenes første mynt laga,
Det hadde og vært splid og krangel nordpå.
I 1251 kom det ut sendinger fra Novgorod til den norske kongen og klaga over att det var krigshandlinger mellom nord-menn og karelene.De bad fred.
Man ble da enige om att Lyngstua skulle vere vest grensen for Novgorods skatterett.
Men ufreden fortsatte.
Det kom røvingstokter (skatteinkrevning?) i årene 1271, 1279, 1302, 1316, i fredsluttningsåret 1323 var de helt til Bjarkøy.
I 1349 var de og tok Lendvik kirke og tok en ny tur til Bjarkøy, som vel var et rikt området med bondegårder og rikdom.
Det var og plyndringstokter i 1384 og 1411
I 1377 angrep de den nye borgen (slottet) Uleåborg (Oulu) i svensk Østerbotten,men de klare ikke å ta borgen.
År 1419 tok nordmennene hevn og herja mot Karelen (Kvitesjø-området). Det siste kjente plyndringstoktet østfra var våren 1496. Da sendte den russiske storfyrsten Peter Uschatij væpnete styrker til Bottniska Viken, der de plyndra Torneå, Kemi og Uleåborg. Fra 1478 hadde Moskva overtatt som hovedstad i Russland, de hadde under lagt seg Novgorod.
Kirkene var spesielt ettertrakta, fordi man her hadde større verdier.Trondenes kirke ble besøkt,men den var av stein og sto igjen etter besøket.
Den var bygd som festningskirke ca 1114. Seinere ble den bygd opp på nytt i stein.
Tromsø kirke ble bygd ca 1250 og Vardø kirke og Vardøhus slott år 1307.
Når kirkegammene på Laukøya i Nord-Troms ble bygd veit man ikke,men det bør ha vært i årene før Svartedauen,som kom til Bergen år 1349.
Samtidig kan man anta at det ble oppført kirke i Nallovuoppi,like ved der den eldgamle markedsplassen i Skibotn lå.
Folketradisjonen forteller at her har ligget en kirke og kirkegård. Da man laga veien Kvesmenes-Skibotn i 1940 kom man over svære rester etter grunnmur nede i sanden i området der kirka skulle ha ligget. Det er ikke fore tatt andre undersøkelser her etter den tid.
År 1330 var bojaren (finsk paiari = stormann,høvding) Vallittu slottsherre på Kexholm slott (Kækisalni)ved Ladoga.
Om hann fortelles det at han sansyneligvis var den som organiserte alle disse røvertoktene til Nord-Norge .Han bodde midt i Karelen og var en høy embetsmann for Novgorod.
Fra dette området ble de novgordske skatteinnkrevings-og handels-og plyndringstoktene planlagt, bekostet og oranisert.
Bojaren Vallittu kan altså være den som i en fjern fortid laga så mye plage og skaffa så mye redsel for de som bodde på Nordkalotten.
Slike røvertokter var vanlige den gangen.
Vikingene fra Norge, Sverige og Danmark hadde reist i viking i mange hundre år. Det samme hadde tavasterne (hæmælæiset)og findlenderne fra sydvestre Finland (Kaland)gjort mot sine frender sør for Finskebukta.Det hadde vært nesten en ærlig levevei.
Ved freden i Solbova 1617 tilfalt Kexholms læn og Ingermanland Sverige og fra da av var det ikke mulig å organisere flere tokter mot Nordkalotten fra denne del av Karelen .
Kilder: Finlands historie Weilin & Gøøs
Tornedalens historia I
Lyngen bygdebok I
Andre, mindre kilder
Oddvar Ørnebakk
sign
Skrevet av Isak E. Nilsen og Tobias Fagerli
|
| Fortelling om nordlyset
Gutten som terga sola, månen, stjernene og nordlyset
To brødre kjørte en gang av gårde for å skille ut rein. Om morgenen da sola sto opp, joika den yngste:
Solgubben skinner
Skjennes på alt
som e kalt.
Is og sne han bråne
og hver fjær han livet låne.
Du sier den eldste:- Kjære bror, gje dæ ikke til å terge Guds skapninga! Broren brydde seg ikke om det. Han bare joika og la enda mer til. Ikke lenge etterpå kom et svært tett snefokk, og sola blei borte i en sky. Det var umulig å fare videre.De satte opp telt og lå værfast i flere dager. Da det klarna igjen og månen tok til å skinne, joika den yngste:
Litje månemikkelting, la la,
sett som tosken i en ring,
blinke oppi svarte natta, naina.
Tvi, ka frost han tømme!
Sola vil han glømme.
Broren sa at han skulle slutte, men det brydde han seg ikke om. Da blei det forferdelig tett mørkeskodde. De var midt på fjellet og måtte være der i tre døgn fordi de ikke fant veien. Da sier den eldste:- Nu kan du se kordan det går når du terge Guds skapninga!
Da mørkeskodda letta, blei det fint vær. Stjernene skinte klart. På nytt tok den yngste til å joike:
Stjernepilt, stjernedilt, ja ja,
blinke litt, vinke litt ja.
Da kom det ei ildkule og traff reinen hans. Den stupte i bakken og var død. Da sier broren hans:- Ka du trur som kommer tel å skje med dæ, så vill som du e! Viss du ikke slutte, ska du berre få se!
Da kjørereinen var død, sier den yngste:- En rein dau, men en igjen. Æ har da sett verre skade før!
Så dro de videre, men den yngste måtte gå og trekke pulken. Om kvelden stansa den eldste for å la reinen sin beite og for å vente på broren sin. Han tente bål og tok til å koke. Da maten var ferdig, kom også den yngste. Etter at de hadde spist, blei det et veldig sterkt nordlys. Den yngste joika:
Nordlyset renne, lip, lip, lip,
flesk i kjeften, lip, lip, lip.
Hammar i skolten, lip, lip, lip,
øks på ryggen, lip, lip, lip.
Broren hans nekta han å gjøre det, men han satte i å joike enda høyere. Da tok nordlyset til å vifte forferdelig sterkt. Det smalt mot snøen som om noen slo med et hardt skinn. Den eldste kvelva pulken og kraup under den. Men nordlyset slo den yngste ihjel og brente opp pesken hans. Da kjørte den eldste videre med tungt sinn og med sorg i hjertet for broren som han hadde mista. Derfor har de gamle samene ennå den trua at det er farlig å terge nordlyset. Dersom du gjør det, kan nordlyset bli sint og komme å ta deg.
De fant ikke engang kroppen av den gutten, blei det sagt.
Kilde: Qvigstad: Lappiske eventyr og sagn
Nyere språkdrakt: Arvid Hanssen
Ramfjorden, samisk historie og samtid i Ramfjordområdet- Ramfjordlaget
|
|
|
|
|
KRL
Historie