|
|
|
|
Kuka sinä olet? Hvem er du?
Kuka sinä olet? Hvem er du?
Kuka sinä olet? Minä olen Pekka.
Hvem er du? Jeg er Pekka.
Kuinka vanha sinä olet? Minä olen kymmenen vuotta.
Hvor gammel er du? Jeg er ti år.
Missä sinä asut? Minä asun Skibottenissä.
Hvor bor du? Jeg bor i Skibotn.
Mikä on sinun lempiväri? Minun lempiväri on sininen.
Hva er din favorittfarge? Min favorittfarge er blå.
Milloin sinulla on syntymäpäivä? Minun syntymäpäivä kuudes juolukuuta.
Når har du fødselsda
|
|
Olla = Å være
Olla = Å være
Minä olen - Jeg er
Sinä olet - Du er
Hän on - Han/hun er
Me olemme - Vi er
Te olette - Dere er
He ovat - De er
Eisimerkkiä - Eksempel
Minä olen Pekka - Jeg er Pekka
Sinä olet Pekka - Du er Pekka
Hän on poika - Han er en gutt
Me olemme koulussa - Vi er på skolen
Te olette koululaisia - Dere er skoleelever
He ovat koulussa - De er på skolen
|
|
Vourokausi - Døgnet
Vuorokausi - Døgnet
Aamu - Morgen
Aamupäivä - Formiddag
Päivä - Dag
Iltapäivä - Ettermiddag
Ilta - Kveld
Yö - Natt
|
|
Kuukaudet : Måneder
Kuukaudet - Måneder
Tammikuu - Januar
Helmikuu - Februar
Maaliskuu - Mars
Huhtikuu - April
Toukokuu - Mai
Kesäkuu - Juni
Heinäkuu - Juli
Elokuu - August
Syyskuu - September
Lokakuu - Oktober
Marraskuu - November
Joulukuu - Desember
Vuodenajat - Årstider
Talvi - Vinter
Kevät - Vår
Kesä - Sommer
Syksy - Høst
|
| Storyline om 2. verdenskrig
Dette er en tverrfaglig storyline om 2. verdenskrig. Elevene deles i grupper (5 elever på hver gruppe) og danner 'familier under 2. verdenskrig'. De skal selv velge hvor de bor, enten i Finnmark, Nord-Troms, Tromsø, Oslo, London, Warszawa eller Dresden. Familiene får 5 oppdrag i form av episoder. En episode varer ca. 3 skoletimer. Temaet avsluttes med en frigjøringsfest, der elever og lærere pynter seg og lager god mat. Elevene har i tillegg fått et oppdrag i siste episode, som de fremfører på frigjøringsfesten.
EPISODE 1
Sommeren 1939
BAKGRUNN
Verdensøkonomien er i bedring etter krise på 1920-30-tallet. I Norge øker velstanden til folk, og det er vanlig med elektrisk strøm og en del tekniske hjelpemidler i hjemmene. Mange små bedrifter er etablert. Landbruket er viktig – og produserer mer av enkelte varer enn vi trenger selv. Norge er nøytralt, og det blir brukt lite penger på forsvaret. Det norske nazi-partiet Nasjonal Samling (NS) har liten støtte, og er ikke representert på Stortinget.
I Tyskland har Hitlers opprustning gitt mange arbeid, og mange tyskere støtter Hitler, bl.a. fordi han ønsker å gjøre Tyskland til en stormakt igjen. Mange føler at landet ble ydmyket etter 1. verdenskrig. Mer og mer åpenlyst blir jøder plaget, forfulgt og noen ganger drept… Det er opprettet konsentrasjonsleirer for de som ikke ”passer inn” i Hitlers Tyskland. I 1939 gir Hitler ordre om ”barmhjertighetsdrap” på alvorlig syke, funksjonshemmede o.a..
Ute i Europa styrer Mussolini Italia, og Hitler Tyskland. Tyskland har tatt Østerrike og Tsjekkoslovakia. Hitler ønsker enda større ”livsrom” for sitt folk, og truer med å ta Polen.
Andre land frykter Tyskland. Sovjet har inngått en ikke-angrepspakt med Hitler.
Storbritannia og Frankrike godtar okkupasjonen av Østerrike og deler av Tsjekkoslovakia, men de truer med storkrig dersom tyskerne går til angrep på Polen.
OPPDRAG
- Lag familiemedlemmene (4-5) i papir. Det skal være minst 2 generasjoner.
- Hvem er med i familien? (navn, status, interesser, yrke…)
- Hvordan er det der dere bor?
- Hva tenker hvert av familiemedlemmene om situasjonen i Europa?
PRODUKT
- Hver elev lager sin person som ei papirdukke på papir. Denne settes på en stor plakat sammen med resten av familien. Hver person har en beskrivelse hefta ved seg.
- Familien, stedet og en kort beskrivelse av det dere tenker presenteres for de andre i slutten av økta.
EPISODE 2
Krigsutbruddet 1939 og 1940
BAKGRUNN
http://www.aftenposten.no/fakta/verdenskrig/
http://www.temaweb.net/sider/index.html
http://library.thinkquest.org/28260/
http://historie.cappelen.no/historie2/kap8/
http://www.pedagogtreff.com/gdok/obus/Norgekrig/index.htm
http://www.nuav.net/norge.html
Historiebøker
OPPDRAG
Ditt land er angrepet. (Til tysk familie: Dere har slektninger/familiemedlemmer som deltar eller dere er med i angrepet på Polen.)
Finn historiske fakta og lage et rollespill om hvordan krigsutbruddet oppleves.
- Når og hvordan får du høre om det?
- Hva hører du?
- Hva tenker dere om situasjonen i Europa og hva prater dere om?
PRODUKT
Rollespill om krigsutbruddet. I rollespillet skal det være med mest mulig faktaopplysninger.
EPISODE 3
Krigshandlinger under 2.verdenskrig
BAKGRUNN
Over hele verden foregår det krigshandlinger som påvirker folks dagligliv og arbeidsliv. Tyske, japanske og italienske styrker på den ene side og de allierte, med USA, Frankrike og Storbritannia på den andre side. Angrepet på Pearl Harbour, bombinga av flere store europeiske byer og ikke minst spionvirksomhet også i Norge er med å sette sitt preg på verden.
Aktuelt stoff om dette vil dere finne i historiebøker og på internett:
http://www.aftenposten.no/fakta/verdenskrig/
http://www.temaweb.net/sider/index.html
http://library.thinkquest.org/28260/
http://historie.cappelen.no/historie2/kap8/
http://www.pedagogtreff.com/gdok/obus/Norgekrig/index.htm
http://www.nuav.net/norge.html
http://lotus.uib.no/norgeslexi/krigslex/register.html
OPPDRAG
Familien opplever eller får høre om bestemte krigshandlinger.
Lag en avisartikkel (med historiske korrekte fakta).
1. London: Angrepet på Pearl Harbour.
2. Warszawa: Slaget ved Stalingrad. Til en illegal avis.
3. Tromsø: Konvoitransporten (Murmansk). Til en illegal avis (tips: konvoi pq17)
4. Oslo: Tungtvannsaksjonen på Rjukan. Til en illegal avis.
5. Finnmark: Partisanvirksomheten i Finnmark. Til en illegal avis. (tips: Arnøytragedien)
6. Dresden: Byen deres blir bombet.
PRODUKT
Dere skal skrive en nyhetsartikkel om dette til en avis. Husk: Når skjer det? Hvor skjer det? Hvorfor skjer det? Og hva er det som skjer? Ha med gode og utfyllende beskrivelser. Tenk på layout, overskrift, ingress og skrifttype og finn passende bilder. Dere lager produktet på data og det skal henges opp på oppslagstavla til slutt i korrekt tidslinje.
En i familien leser høyt for resten av elevene.
EPISODE 4
Jødeforfølgelsen
BAKGRUNN
Adolf Hitler hadde gjennom hele livet sitt et brennende hat mot jødene. Han så på jødene som undermennesker, som ikke var verdige til å være på jordens overflate. Og gjennom hele hans politiske ”karriere” var dette hans hovedbudskap. Men også psykisk syke, homofile, sigøynere og fysisk handikappede var mennesker han mente ikke passet inn i det som han ønsket seg, nettopp ”Det tredje riket”.
OPPDRAG
En jødisk familie i nabolaget, eller en jødisk familie som du kjenner til, har blitt hentet av SS-tropper. Dere vet ikke hva som vil skje med dem, men dere kjenner til nazistenes hat mot jødene, og har hørt noe om hva som skjer med dem…
NB: Warszawa-familien: Dere blir hentet fra gettoen og sendt til en konsentrasjonsleir.
Hva tenker du om det som skjer? Skriv dagbok. Få med historiske fakta om jødeforfølgelse, konsentrasjonsleire m.m.
PRODUKT
Hvert familiemedlem skriver tankene sine i en dagbok (for hand på et linjert ark).
Alle leser opp til familien sin, og familien velger ut et dagboknotat som leses opp for de andre. Arkene leveres inn etterpå.
EPISODE 5
Frigjøringen
BAKGRUNN
Etter D-dagen, 6. juni 1944, begynner Hitler og nazistene å miste grepet om krigen på mange fronter. Land etter land i Europa opplevde å bli fri igjen etter mange års okkupasjon. Hitler forskanser seg i en bunker under Berlin og nekter å godta at han har tapt. I løpet av april 1945 klarer russerne å kjempe seg inn og overta Berlin, og den 30. april begår Hitler selvmord. 8. mai blir Norge erklært fritt igjen og her som i resten av verden prøver folk å vende tilbake til hverdagen etter 5 år med krig.
Aktuelt stoff om dette vil dere finne i historieboka, på biblioteket og på internett:
http://lotus.uib.no/norgeslexi/krigslex/register.html http://www.aftenposten.no/fakta/verdenskrig/
http://www.temaweb.net/sider/index.html
http://library.thinkquest.org/28260/
http://historie.cappelen.no/historie2/kap8/
http://www.pedagogtreff.com/gdok/obus/Norgekrig/index.htm
http://www.nuav.net/norge.html
OPPDRAG
Hvordan oppleves krigens avslutning? Dere må sette dere inn i ulike sider ved krigens avslutning. Hva skjedde, hvor skjedde det, o.s.v.
Dere skal feire at krigen er over og skriver taler, sanger og/eller kampdikt til feiringen. Noen stikkord kan være: Frihet, lettelse, glede, sorg, savn, gjenforeninger, ødelagte hjem…
Innholdet avhenger av hvor familien bor:
- Familien fra Finnmark har opplevd evakuering, og ”den brente jords taktikk”. Ikke alle ble evakuert, men gjemte seg i huler og lignende. De fikk oppleve at russerne kom og jaget tyskerne.
- I Nord-Troms opplevde man evakuering.
- I Tromsø og Oslo er man opptatt av at man får tilbake friheten, at regjering og konge vender tilbake, og at flyktninger kommer hjem.
- Familien i London har fulgt nøye med siden D-dagen, og ser på den som den viktigste hendelsen for å få krigen avsluttet.
- Familien fra Warszawa opplever frigjøringen av jødene (og andre fanger) fra konsentrasjonsleire.
- Dresden: Selv tyskerne var glad for at krigen var over… men hva tenker de nå om Hitlers ideer, og Tysklands forhold til sine naboer i Europa? Nå vil alle ha fred.
PRODUKT
Familien skriver en sang, tale eller kampdikt som skal fremføres med innlevelse og glede på frigjøringsfesten. Tidspunkt, steder og hendelser skal likevel være historisk korrekte.
Innsats og glede er stikkord for vurdering.
|
| Dialekter i Troms
Inndeling av dialekter i Troms fylke:
Kommuner og kjennemerker:
Nordtromsmål
Storfjord og nordover
- E-mål (infinitiv –e, f.eks. 'å hoppe' og svake hokjønnsord –e, f.eks. 'en/ei jente')
- Nektingsadverbet 'ikke'
- Personlig pronomen 1. pers. entall: 'Eg'
- Tidsadverb: 'No'
Midttromsmål
Bl.a. Senja, Tromsø, Balsfjord, Karlsøy og Lenvik
- E/a-mål (infinitiv –e, f.eks. 'å hoppe' og svake hokjønnsord
–a, f.eks. 'ei visa')
- Tidsadverb: 'No'
- Nektingsadverbet 'ikkje'
- Grense gjennom Senja mellom bl.a. pron. 'æ'/'eg'
Sørtromsmål
Bl.a. Harstad, Salangen, Kvæfjord, Ibestad og Lavangen
- E/a-mål (rester av apokope i presens)
- Pronomen: 'æ' og 'dæ'
- Tidsadverb: 'nu'
- Nektingsadverbet ikkje
Indretromsmål
Bardu, Målselv og Signaldalen i Storfjord
- Innflyttermål fra Østerdalen og Gudbrandsdalen
- Tjukk l (L)
- Rester av jamvekt / kløyvd infinitiv
- Pronomen 'je' og 'ei/eg'
- Monoftongering
- ubestemt form flertall –r, f.eks. i 'jenter'
- Nektingsadverbet ikkje
|
| AVIS
AVIS
Kompetansemål:
- Bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster.
- Gjøre rede for grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett knytte til publisering og bruk av andres tekster
- Bruke tekster hentet fra bibliotek, internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder.
- Uttrykke seg presist og med et variert og nyansert ordforråd i ulike typer tekster på bokmål og nynorsk
- Vurdere egne tekster og egen skriveutvikling ved hjelp av kunnskap om språk og tekst.
- Bruke tekstbehandlingsverktøy til arkivering og systematisering av eget arbeid.
Vurdering:
- Egenvurdering i form av refleksjonstekst som også legges i norskmappa.
- Formell og uformell vurdering av prosess og produkt.
Dette skal læres og gjøres:
- Lese aviser
- Vite hvordan en avis blir til
- Bli kjent med ulike avissjangrer (kunne finne sjangrene i aviser, kommentere teksten og presentere muntlig for de andre i læringsgruppa)
- Skrive ulike saktekster: artikkel (nyhet, petit, leder), reportasje, kommentar, anmeldelse (film, musikk, bok), leserinnlegg, tegneserie, horoskop, enkét, intervju, annonser med mer.
- Avisbesøk
Avisa skal inneholde:
- Tittel på avisa
- Lederartikkel
- Forside med førstesideoppslag
- En reportasje
- En sportsnyhet/reportasje
- Leserinnlegg
- Kultur: film, musikk, teater, bok, spill
- Evt: tegneserie, horoskop, annonser m.m.
Hver elev skal produsere minst to tekster, som skal inn i avisa og vurderes.
Arbeidsfordeling:
- Desken: Redaktør, layout, typografi og sette sammen alle innslag. NB! desken skal også produsere stoff til avisa.
- Alle fungerer som journalister og fotografer.
- Alle fungerer som korrekturlesere for hverandre
- Hele gruppa må bli enige om tittel, layout og arbeidsfordeling. De må bli enige om hva som skal være førstesideoppslaget, og hva avisa skal inneholde.
Redaksjonsmøter er viktig!
- Elevene må drive undersøkende virksomhet, og ta initiativ til aktuelle og lokale saker, avtale møter, foreta intervju. Det er lov til å forlate skolen for å innhente informasjon.
Praktisk informasjon/kilder:
Melde seg på ”Avis i skolen”, slik at man får aviser hver dag.
Lærebok i norsk.
Tidsbruk:
5 uker til sammen.
De to første ukene brukes til å bli kjent med avisens rolle i samfunnet, sjangrer og virkemidler. Elevene prøver elevene seg også som journalister gjennom ”AvisWeb” på www.avisiskolen.no. Deretter bruker elevene tiden til å jobbe med avisen.
Opplegget kan og kjøres tverrfaglig sammen med samfunnsfagemnet 'massemedia'. Selve avisproduksjonen skjer i norskfaget.
Til elevene:
Innhold i avisa:
1.Tittel på avisa
2.Forside med førstesideoppslag
3.Lederartikkel
4.Reportasje
5.Sportsnyhet
6.Leserinnlegg
7.Kultur: film, musikk, teater, bok, spill osv
8.Evt.: tegneserie, horoskop, annonser…
Hver elev skal produsere minst to ”store” tekster til avisa. Tekstene skal også legges i norskmappa. Dere kan i tillegg skrive mindre tekster på nynorsk, f.eks horoskop, annonser, tegneserier osv.
Krav til utforming:
Lag en logo til avisa som vises på forsiden. Bruk spalter, og lag en layout som ligner en vanlig avis.
Arbeidsfordeling og tips:
- Desken har hovedansvar for layout, i tillegg til å produsere stoff til avisa.
- Hele avisredaksjonen må samarbeide om tittel, layout og arbeidsfordeling. Dere må bli enige om hva som skal være førstesideoppslaget, og hva avisa skal inneholde.
- Alle fungerer som journalister og fotografer.
- Alle fungerer som korrekturlesere for hverandre.
- Gi hverandre respons!
- Dere må drive undersøkende virksomhet og ta initiativ til aktuelle saker. Kanskje må dere avtale møter i skoletida for å foreta intervju, men dersom dere skal forlate baserommet, må det avtales på forhånd med lærer.
Tidsplan:
Redaksjonsmøte: Avklare hvem som er redaktør, samt hvem som har ansvar for layout.
Arbeide med tekster og ha hyppige redaksjonsmøter.
Trykkes: Ett eksemplar til hver elev + ett til lærer
Legg to av tekstene i norskmappa. Skriv refleksjonstekst og legg den også i norskmappa.
Prøv deg som journalist (Klikk her)
|
| SAMISK JUL FØR I TIDEN
JULA VAR VELDIG HELLIG FOR SAMENE, SPESIELT FØRSTE
JULEDAG. FORELDRENE VILLE SELVFØLGELIG AT BARNA
SKULLE HOLDE SEG MEST MULIG I RO.
NÅR BARNA VILLE UT Å AKE I BAKKENE SA FORELDRENE AT
STALLO, SOM ER ET SAMISK EVENTYRSKIKKELSE STO KLAR
MED SEKKEN NEDERST I BAKKEN. SLIK AT BARNA AKTE RETT
I STALLO SIN SEKK, OG STALLOEN SKULLE TA BARNA.
DETTE VAR SELVFØLGELIG IKKE SANT, MEN EN MÅTE Å
OPPDRA BARNA PÅ, SLIK AT DE HOLDT JULEDAGENE HELLIG.
DET VAR OGSÅ MEGET VIKTIG Å RYDDE OG KOSTE PÅ
YTTERSIDEN AV LAVVOENE OG HUSENE SLIK AT STALLOEN
IKKE BAR FAST MED RAIDEN SIN, SLIK AT DE KUNNE
DRA FRITT FORBI UTEN AT DE LAGDE BRÅK. DET VAR OGSÅ
VIKTIG Å SETTE VANNBØTTE PÅ YTTERSIDEN, SLIK AT DE
FIKK DRIKKE PÅ FERDEN SIN. STALLOEN HADDE ULIKE DYR
MED I RAIDEN SIN, OG DE GIKK ETTER HVERANDRE OG VAR
FAST I HVERANDRE MED TAU.
KANSKJE DETTE VAR EN MÅTE Å FÅ BARNA TIL Å RYDDE?
|
| Hiiritarina En musehistorie
Hiiritarina
Pieni hiiriäiti oli kävelyllä lastensa kanssa. Yhtäkkiä vastaan tuli iso kissa. Hiiriäiti nousi takajaloilleen ja piipitti: -Hau, hau, hau! Silloin kissa lähti pakoon, ja hiiriäiti sanoi lapsilleen: Siinä näette lapset! On hyödyllistä osata kieliä.
En musehistorie
En liten musemor var ute og gikk med barna sine. Plutselig møtte de en stor katt. Musemoren reiste seg på bakbeina og pep: Voff, voff, voff! Da forsvant katten, og musemoren sa til barna: Der ser dere barn! Det er nyttig å kunne mange språk.
|
|
|
|
|
Finsk - Suomi
Norsk