Her er du: Startsiden
Kontakt/ informasjon

Nøkkelringer

Elevene fikk velge om de ville tvinne, flette, eller lage makrame til nøkkelringene. Elevene var i ulike aldersgrupper og fikk velge vanskelighetsgrad. Til alle metodene kunne elevene flette/tvinne i perler,knapper og beinskiver av rein.Beinskivene måtte elevene pusse først med sandpapir før de kunne bruke det.

  Kunst og håndverk
Les mer »
Fargeleggingsbilder
Fargeleggingsbilder for finsk,samisk og engelsk språk. Klikk her for å komme til nettsiden.

  Finsk - Suomi
Les mer »

Tools for educators

Mangler du ideer til undervisningsopplegg i språkfag så er denne engelskspråklige siden til god hjelp. Kan benyttes i norskfaget, samisk og finsk. Klikk her for å komme til nettsiden

  Engelsk
Les mer »
Goddesáhpan/Fjällämmel/Lemen

I år var det lemenår, og det passet bra å ha om lemen i naturfagtimen. Elevene skrev om lemen og fargelegget ferdig tegning av lemen. De klippet ut lemen tegningen,og limte de etterhverandre på et langt ark: for å lage et 'lementog- lämmeltåg'. Fjällammel är vanligen i öpnna fjällområden. Den är 12-15 cm lång. Pälsen är gul, rödbrun, svart och orangebrun. Den väger omkring 100 gram. Den äter mossor, gräs, och starr. Den kan få 4-5 kullar med 3-6 ungar i varje kull.

  Natur og miljø
Les mer »

Nasjonale minoriteter i Norge og Sverige
Nasjonale minoriteter i Norge. Nasjonale minoriteter i Norge omfatter kvener, skogfinner, rom (sigøynere), romani (reisende) og jøder. Samene defineres som et urfolk. Gruppene har til felles at de har en tilknytning til Norge gjennom å ha bodd i landet gjennom mange generasjoner. Kilde: ung.no Sveriges nationella minoriteter och minoritetsspråk. De fem erkända nationella minoriteterna i Sverige är judar, romer, samer (som även är ett urfolk), sverigefinnar och tornedalingar. De historiska minoritetsspråken är jiddisch, romani chib, samiska, finska och meänkieli. Gemensamt för minoritetsgrupperna är att de har befolkat Sverige under lång tid samt att de utgör grupper med en uttalad samhörighet. De har även en egen religiös, språklig eller kulturell tillhörighet och en vilja att behålla sin identitet. Kilde:www.lansstyrelsen.se Undervisningsopplegg: Elevene deles i grupper og forsker/undersøker om hver enkelt nasjonale minoritet: språk,symboler,kultur,årstall,antall minoriteter,bakgrunn,bilder,religion mm. Elevene lager plakater,og har fremføring om temaet. Undervisningsopplegget er gjennomført med 'Garasavvon sámi skuvla'.
  Historie
Les mer »
Guolit/ Fiskar/Fisk/ Kalat
Mål: Lære å skille mellom ferskvannsfisk og saltvannsfisk. Lære navnene på fiskene på samisk,svensk,norsk,og finsk. Jeg hadde laget 'maler' til hver fiskesort slik at elevene kunne tegne av omrissen til fiskene og fargelegge det mest mulig naturtro. Elevene har fargelagt fiskene og limt på blått A4 ark,og skrevet fiskens navn på ulike språk. Har brukt 'maler' slik at elevene skulle få best mulig resultat,og at de selv skulle føle at de har laget et bra produkt. Vi sløyet også to abborer,fastsatte kjønn,og så på innvollene og lærte navn. Tilslutt fikk elevene tegne sin egen fantasifisk. De yngste elevene lærte om ferskvannsfisk og malte et stort bilde av ferskvann,og klipte ut og limte fiskene på. Elevene fortalte egene fiskeopplevelser,og var veldig engasjert i temaet. Undervisningsopplegget har jeg gjennomført med elever på 'Garasavvon sámi skuvla'.
  Natur og miljø
Les mer »

Årets måneder på kvensk
Norsk------ Kvensk ------ Finsk Januar- Januaarikuu- Tammikuu Februar- Februaarikuu- Helmikuu Mars- Marsikuu- Maaliskuu April- Aprillikuu- Huhtikuu Mai- Maikuu- Toukukuu Juni- Juunikuu- Kesäkuu Juli- Juulikuu- Heinäkuu August- Aukustikuu- Elokuu September- Septemperikuu- Syyskuu Oktober- Oktooperikuu- Lokakuu November- Novemperikuu- Marraskuu Desember- Desemperikuu- Joulukuu Kilde:Kvensk kalender 2011/ Kvensk institutt
  Finsk - Suomi
Les mer »
Skibotn kirkegård
Natur-kirkegård,- lyng med furutrær. Kors-kirkegård som danner 4 ruter. I den første ruta innerst til venstre( A ), er de eldste gravene. Ruta innerst til høyre ( B)er familierute. Barnerekka er første rekke i ruta nærmest til venstre( C). Resten av denne ruta er enkelt personers graver. Nærmest til høyre (D)er nyere graver, familier. Innvigd i 1921 Første person som ble gravlagt het Ole Kristiansen. Klokketårnet er gammelt og klokka er tatt ned av sikkerhetsmessige grunner. Det foreligger planer om utvidelse av Skibotn kirkegård. Det vil bli mot Okseneset. Ved utvidelsen vil det også komme ny inngang til kirkegården. Det nye klokketårnet vil bli bygd i forbindelse med den nye inngangen. Ved begravelser er tanken å ringe med klokka når begravelsesfølget kommer til synet. På kirkegården er det flombelysning. Det er gjerde rundt kirkegården. Det er også lagt til rette for sommervann, slik at pårørende kan vanne gravene. Ivgubađá girkogárdi Luonddo girkogárdi,- daŋas ja beahce girkogárdi. Ruossa girkogárdi mas leat njeallje oasit: a) Boareseamus hávddit b) Bearašhávddit c)Mánáid hávddit d)Ođđa ja bearašhávddit Girkogárdi vitkkahuvvui 1921. Vuosttas olmmoš gii hávdaduvvui dohko lei Ole Kristiansen. Biellotoardna lei boaris ja váldojuvvui eret sihkarvuođadihte. Dat lea mearriduvvon ahte girkogárdi galgá stuoriduvvot, ja de šaddá ođđa sisamannan. Ođđa biellotoardna lea máid plánas, ja dat geavahuvvo go hávdádusveahka boahta girkogárdái. Girkogárddis leat čuovggat, ja áidi birrá. Sáhtta máid čáhccet lieđiid geasseáiggi, go doppe lea čáhceluoihttán.
  KRL
Les mer »

Russestøttene
I Skibotn ble det etter 2. verdenskrig reist minnestøtter over falne russiske soldater. Soldatene mistet livet i perioden 1941-1945. Der minnestøttene står, var de russiske soldatene gravlagt. Alle likene er gravd opp og fjernet. De ble sendt til Tjøtta og lagt der. I Skibotn finnes det 3 slike støtter. Hver 17.mai er det høytidelig kransenedleggelse ved den ene støtta som er tvers over vegen fra Skibotn kirkegård. De siste somrene har det også blitt pyntet ned russiske kranser ved en av de andre støttene.Denne er nært E8, på østsiden av vegen, oppe ved Elvestad /Lulle. Den tredje minnestøtta er i Nallovuop`pe. Ruošša muittogeađggit Maŋŋel 2. máilbmisoađi čeggejuvvojede muittogeađggit ruošša soalddáhiid badjel geat masse heahkka jagi 1941- 1945. Sii ledje álggos hávdajuvvon geađgiid lahka. Maŋŋel sirdojuvvo rupmášat Tjøttai. Ivgubađás leat golbma ruoššá muittogeađggit. Juohke 17. beaivvi miessemánus bidjojuvvojit lieđit muittogeađgai mii lea Ivgubađá girkogárddi guoras. Maŋŋemus geasiid lea okta dáin geađgiin čiŋaduvvon ruošša lieđđekránsaiguin. Dat geađgi lea E8 guoras, Elvestades/ Lullis. Dat goalmmat muittogeađgi lea Nállovuohpis.
  Historie
Les mer »
HOTTEN
Hovedhuset ble bygd i 1915. Der var også fjøs, badstu, sjå og utedo. Nede ved sjøen hadde de naust, fiskehjell og brønn. Furuli er gårdsnavnet, og ligger ca 1000 meter sør for Røykeneselva. Familien Lydia og Jens Rasmussen bodde der sammen med sine ni barn. Huset ble solgt og i dag eies det av Norsk-Finsk forening. Det er planer om at Hotten skal bli til Hotti kvengård. Päärakennus on rakennettu vuonna 1915. Pihapiirissä oli myös navetta, sauna, vaja ja hyysikkä. Meren rannalla oli venevalkama, kalajälli ja kaivo. Tilan nimi on Furuli ja se sijaitsee noin kilometrin Røykneselva eteläpuolella. Tilalla asuivat Lydia ja Jens Rasmussen ja heidän yhdeksän lastaan. Talo myytiin ja nykyään sen omistaa Norja- Suomi- yhdistyksen omistuksessa. Suunnitelmissa on, että Hotten suojeltaisiin Hottin kveenitilana. Váldoviessu huksejuvvui jagi 1915. Dállui gullo máid návet, sávdni, áitti, ja olgohivsset. Mearragáttis lei fanásviessu, guollejiella ja čáhcegáivo. Furuli mii lea báikki namma, lea sulli 1000 methera lulabealde Suovvajoga. Lydia ja Jens Rasmussena bearaš orro báikkis.Sunnos ledje ovcci máná. Viessu lea vuvdojuvvon Dáru- Suoma ovttastussii, ja galga šaddat kvenadállu. The mainbuilding was built in 1915. There was also a cowshed, sauna,outhouse and outdoor wc. Near the building, at the seaboard, was a boathouse, place for drying fish,and a well. The name of the place is Furuli, and it`s nearly 1000 metres to the south of a little river called Røykeneselva. Lydia and Jens Rasmussen and their nine children lived there. The building was sold to Norwegian-Finnish association, and it`s planned to became a «kvenhouse»(kven: descendantes of finnish people who moved to Norway at 1700-1800 century).
  Historie
Les mer »


Flere artikler »

- Design/ utvikling: STORFJORD DATA 2©06 -